Sitat av Susan Garret

"Your dog is a
mirror image
of your abilities
as a trainer."

Jeg har ofte hørt folk si "han/hun har jo så bra hund"...

Susans sitat er gull! Gå hjem og tren!!

Hvor ble det av utgangsstillinga?

Oj! Hvor ble det av den strøkne utgangsstillinga vår?

For et år siden er jeg sikker på at Tam kunne utføre mer enn 20 strøkne (frivillige) utgangsstillinger på et minutt. Minst 20 klarer han nok nå også, men ikke strøkne.

Jeg har sett tendensene i det siste, uten at jeg har gjort alvor av å ta tak i dem, men nå har jeg ikke noe valg.

Siden man i løpet av en treningsøkt gjennomfører veldig mange repetisjoner med utgangsstilling, kommer man fort feil avgårde dersom hunden begynner å sette seg skeivt (som er tilfelle for Tam).

Han jukser: Siden han har såkalt "svenskeinngang", så er det billigere for han å få belønning (eller få starte på en øvelse) etter å ha satt seg skeivt. Veien for han blir jo litt lengre når han må sette seg helt inntil min venstre fot. Her har treneren rett og slett slurvet med kriteriene.

Den siste tida har jeg brukt middagsmaten ifm. Prosjekt apportering (en til to reps apportering med middagsmaten som belønning - Tam er sulten når klokka er ni om kvelden!).

Nå må jeg nok begynne å bruke deler av middagsmaten for å få skikk på utgangsstillinga. Man får til mange reps med utgangsstilling for 50 forkuler :)

En og annen pliktøkt med ren utgangsstillingstrening må nok inn også i den "vanlige" treninga, for dette kan vi jo ikke slippe avgårde...

Opprykk i rundering!

Tam runderte så jeg nesten ble sentimental og gikk en bra apell i går.

Opprykk til B med 85 poengs margin (og det selv om vi stod over budføringa)!

Norges første!!

Tam gikk kryssaspor så det suste i går og fikk godkjent det ene momentet vi missa på da vi var oppe til godkjenning, på forsvarets hundeskole i august.

Dermed er Tam antageligvis(?) norges første BC som er godkjent som militær tjenestehund!

Jeg vet at Ingar Oliversen og Olli også skal opp til førstegangs godkjenning i løpet av høsten, så jeg får ta en prat med Ingar og sjekke status :)

Og jeg er ikke lite stolt! Det å bli stabil på både å detektere kryssaspor på forskjellig (beferdet) underlag, men ikke minst det å retningsbestemme krysningene er ingen liten oppgave. Jeg vil heller ikke påstå at vi har blitt stabilt gode på dette, men i går hadde vi altså full klaff når det gjaldt som mest.

Skuddtrening med Koks

I dag hadde vi første økt med skuddtrening med Koks.

Pga. en lite samarbeidsvillig startpistol brukte vi i dag en "vanlig" 9 mm pistol (litt lavere smell enn startpistolen).

Jeg stilte meg opp på ca 250 m avstand i skogen og skjøt ti skudd ila. to minutter. Marthe foret Koks med pannekake på vilkårlige tidspunkt (nesten sammenhengende i to minutter).

I følge Marthe kunne ho knapt se at Koks registrerte skuddene så vi kan tydeligvis være tøffere på neste økt.

Blodspor

I går kveld gikk vi et nytt blodspor med Koks. Ca 150 m langt på relativt kort gress. En vinkel. Liggetid ca 15 min. Nokså mye blod og en del grillpølse.

Koks viste at ho vil gå sporet. Intensiteten i nesa gikk opp når ho var utenfor sporet og intensiteten i bena gikk opp når det var langt (5-6 m) mellom godbitene.

Artig å se hvordan forståelsen øker når man får belønnet riktig adferd noen ganger :)

Rundering

I dag tidlig hadde vi ei ny runderingsøkt. Delvis nokså vanskelig terreng, men jeg synes Tam går nokså bra til tross for dårlig treningsgrunnlag.

På et par av slagene trekker han veldig langt fram, men jeg synes han står på bra i varmen.

Vi kjører løsbittmelding på to av slagene. Dette går veldig fint på det første, men på det andre så slipper han løsbittet inne hos meg på midtlinja. Jeg plukker da opp bittet til han og lar han komme i utgangsstilling med det, får han får påvise. Meldinga er ikke bombesikker når han blir sliten (selv om jeg tror at han ikke hadde sluppen fastbittet i den samme situasjonen).

Av økta i dag ser jeg to ting:

1. Tam trenger mer runderingstrening - han blir sliten (skulle bare mangle så lite som vi har rundert det siste året)

2. Meldinga må trenes også når Tam er sliten

Ellers vet jeg at følgende bør stå på tapetet framover:

- Trening på mer skjulte figuranter
- Blindslag
- Ukjente oppgaver
- Fri ved fot fram til midtlinja
- Fri ved fot bak figurant inn til midtlinja, etter funn

Siden vi skal ha en hel uke på Sølen fra kommende Søndag, håper jeg at vi skal komme godt i gang med alle disse punktene.

Spor

I går kveld fikk vi Marthe til å legge tre småspor til oss. Sporene var inntil 100 meter i skogsterreng med en leke i slutten.

Når Tam har gått de første 6-7 metrene viser han at han virkelig vil gå sporet - noe han har blitt betydelig bedre til de siste året.

Det som likevel er hovedpoenget med denne treninga er at han i forkant av påsett/ved oppsøk har den samme iveren. Den iveren viste han ikke i går. Han var litt nølende, og det virker ikke som om han er sikker på at vi faktisk skal gå sporet før han kjenner at jeg kommer etter.

I kveld skal vi på trening i hundetroppen, så da kommer jeg til å prioriterre å gå en sammensatt ukjent patrulje, men på neste sporøkt skal jeg prøve følgende:

3 småspor på max 20 meter som vi går rett etter hverandre. Direkte påsett og null liggetid. Leke i enden som han får lov til å gripe med kjeften.

Deretter en halvtime elns i bilen før vi gjentar det samme (tre nye spor).

Hovedmålet er å få Tam til å få mer "hvor er sporet mitt!!??!!"-holdning ved sporoppsøk.

Apportering m/dirigering og kryp

I dag har vi hatt ei ny økt med innlæring av apportering med dirigering. Vi har fortsatt å sende fra kon til musematte. Noe frivillig og noe på kommando (håndtegn + se til siden).

Dette var økt nr. tre for både Enya og Tam, og vi så allerede i dag en tydelig økning i intensitet/fart ift. de to første øktene. Hvis vi får til en økt eller to til med det aller første, så tipper jeg at vi snart er klare til å begynne å trene med to matter ute samtidig.

Tam og jeg trente også litt kryp, noe som jeg synes går nokså trått. Til sammen synes jeg vi har trent en god del kryp nå, men dessverre så blir det for lite kontinuitet. Vi driver fremdeles på krabbestadiet. Han har veldig lett for å reise seg, og det virker som han synes hele greia er ubehagelig. Om det er noe fysisk eller om det er meg eller hva det er vet jeg ikke. Coachen har derfor oppfordra meg (igjen) til å lære han å krype etter target stick før jeg tar han inntil min venstre fot igjen. Det skal derfor prøves!

Litt rutetrening ble det også. Vi hadde fokus på frivillig start fra utgangstilling og rett i ruta (LP3). Farten ble riktig så bra selv om det var nokså varmt og langt ut i økta. Tam kan å springe fort bare treneren klarer å trykke på de rette knappene!

I det kommende har jeg som mål at Tam skal bli flinkere til å komme frivillig i utgangsstilling for å starte neste repetisjon _og_ å starte frivillig fra utgangsstilling når han skal utføre en øvelse/moment. Coachen har kommentert at jeg har en tendens til å mase/kommandere Tam for å bli klar til nye repetisjon. Jeg tror dette har litt med at Tam veldig ofte får gå direkte fra lek til ny repetisjon uten å måtte ta veien om utgangsstilling først. Intensiteten direkte fra lek er mye bedre enn fra utgangsstilling, noe jeg nå skal prøve å rette på.

Til slutt ble det en fellessitt med Enya. Begge hadde tendens til å få BC-sitt (framoverlent), så vi droppa hele greia etter 2-3 minutters trening. Dette må trenes på en slik måte at det blir lett å forsterke fin sitt (oppreist holdning). Dette løser vi antageligvis enkelt ved kun å trene tidlig i økta og kun belønne i utgangsstilling (ser ingen grunn til å gå tilbake å belønne dette i front siden man ikke behøver å avbryte repetisjonen for å belønne i utgangsstilling).

Rundering!

For første (eller andre?) gang i år har vi i dag trent rundering!

Vi runderte ca 300 m i relativt lett terreng, og det ble 6-7 slag med direkte belønning på hver side.

Jeg synes Tam går bra (relativt enkel løype), så dette lover bra for ukes-oppholdet vi skal ha på Sølen fra førstkommende søndag.

Hvis vi får rundert en gang for uka framover bør vi komme oss til startstreken i C i løpet av høsten, selv om runderinga ikke har vært prioritert på veldig lenge.

Det er stevne i både spor og rundering i Trondheim første helga i september, så jeg håper vi er klare til å stille i både C spor og rundering den helga.

Koks' første spor

I løpet av den siste uka har Koks gått sine første spor.

Sporene har vært av varierende lengde opp til 50 meter. Noen av sporene har vært med kun godbitdepot i slutten, mens andre har vært med godbiter i varierende frekvens (fra godbiter i hvert tråkk til opphold i 6-7 meter).

Vi nærmer oss vel ti spor nå, hvor jeg har lagt blod i ca. halvparten av dem. Sporene har blitt gått umiddelbart etter at de har blitt lagt. Alle sporene har blitt gått i halsbånd med slakt leiebånd (prøver å holde 100% frie tøyler og null hjelp i starten). Alle startene har vært spontane. Underlag har vært gressplen.

Når jeg legger blodspor så legger jeg egentlig bare et vanlig bruksspor, men jeg drypper litt okseblod (kjøpt på slakteriet) i sporet framfor meg (bruker ei brusflaske med spikerhull i korken).

Enkelte mener at blodet bør legges til siden for sporleggerens spor, og de bruker da ofte en kjepp med en svamp dyppet i blod i enden for å legge blodsporet. De er da påpasselige med å ikke tråkke i blodet selv. Dette gjør de for å prøve å lære hunden å følge utelukkende ferten av blod.

Jeg la selv blodspor på denne måten i starten for en del år sida, men jeg så fort at resultatet ble hunder som vinglet mellom blodsporet og sporleggerens spor (noe jeg ikke vil ha). Andre klarer sikkert å unngå dette, men jeg har altså de siste årene valgt å legge blodet i sporet til sporleggeren. Enkelte jegere rynker på nesa for dette og tror at man da vil få en hund som sporer folk i stedet for vilt (jeg har aldri opplevd dette som et problem med mine hunder).

Planen videre er å fortsette å gå godbitspor med relativt høy frekvens i starten av sporene og lavere frekvens (mer som depotspor) utover i sporene. Vi kommer også til å å redusere blodmengda og øke liggetida gradvis. Vinkler og varierende terreng introduserer vi etter at vi har gått ca ti spor til.

Apportering med dirigering

Da har vi så smått kommet i gang med apportering med dirigering. Foreløbig har vi hatt to økter, så jeg har ikke så mye å skrive hjem om, men jeg skriver noen ord om (foreløbig) tenkt framgangsmåte.

Planen er å bruke musematte på de første ti øktene elns. Jeg kommer da til å kjøre kun en retning pr. økt i starten (ei matte), før vi begynner å variere sidene i samme økt (to matter). Så lenge vi trener med ei matte kommer jeg til å variere mellom å bruke kommando og å la Tam starte frivillig (Tam kan musematta godt så jeg kan legge på kommando veldig tidlig). Kommando så lenge vi bruker musematte blir kun arm- og hodebevegelse.

Videre vil vi relativt kjapt gå over til å bruke apportbukker. Planen er da å kjede en og en "halvdel" (venstre og høyre side) med bare en apportbukk liggende ute (dette er noe man fint kan gjøre paralelt med musematte-treninga). Først etter at han har flyt på disse to delene, og han i tillegg er flink til å velge riktig retning når vi trener med to musematter, kommer jeg til å introdusere flere apporter.

Asfaltspor

I helga gikk Tam og jeg to asfaltspor.

Det første hadde oppsøk på gress og avslutning på asfalt. Ca 150 meter med to vinkler. Sporet haddet tre små tøybiter som gjenstander. Disse markerte han fint. Ellers gikk han sporet relativt bra. Det eneste som bør bli bedre er at han bør være mer på gjennom hele sporet. Han har litt den samme tendensen som han tidligere (?) hadde på skogsspor (går veldig bra i perioder, men tar seg noen pauser innimellom). Sporet ble gått umiddelbart etter at det ble lagt. Miljø var brei asfaltvei og parkeringsplass midt i sentrum på Sunndalsøra.

Det andre sporet ble lagt barbeint (lettvint når det er sandal-vær : ). Dette har jeg ikke prøvd før, så jeg var spent på å se om det ble noen forskjell i sporadferden. Også dette sporet ble gått umiddelbart etter at det var lagt. Miljø var nå smal asfaltvei og parkeringsplass. En vinkel og små tapebiter (3-4 rett etter hverandre) som sluttgjenstand (avslutter på den første han markerer). Lengde ca 200 m. Dette sporet synes jeg Tam går veldig bra, men også på dette sporet tar han seg pauser. Jeg ser også tydelig på dette sporet at det er for tidlig å legge asfaltspor med vegatsjon på sidene (2 m bredde på asfaltvei på første del av sporet). Tam har innimellom en tendes til å ville søke ut mot vegetasjonen. Dette bør vi sikkert unngå foreløbig og derfor legge asfaltsporene på parkeringsplass el.l. Ellers så synes jeg ikke at jeg så noen forskjell i sporadferden på dette sporet som ble lagt barbeint ift. det jeg gikk dagen før.

Freestyle!

Spor

I går var vi på hytta på Nerskogen. Marthe la tre kryssaspor til oss, med fem hundre meter skogsspor på den siste kryssinga. Kryssingene ble lagt i grusvei og liggetida var knappe tre timer.

Den første kryssinga går vi over, så jeg tar han tilbake ute i vegetasjonen på utgangssida. Da tar han det greit.

Den andre kryssinga tar han veldig fint. Han tar opp sporet på innkomstsida, men snur selvstendig og velger fint riktig retning.

Den tredje kryssinga tar han også fint på inngangssida og snur selvstendig og spor fint over veien. På motsatt side blir det derimot litt tull før han stiller seg opp og tisse på ei tuve. Jeg setter han da på med håndsignal og "spor" midt i veien. Da tar han sporet fint.

Sporet etter den siste kryssinga går vi uten at Marthe er med. Tam sporer trygt og er lett og lese. Han finner alle gjenstandene og har fin intensitet hele veien.

Dekkmarkeringene virker noe rustne. Vi får fortsette og trene på dette "ved siden av". Vi har også på planen at vi skal få på plass dekkmarkering på leke (kong, ball etc). Vi har trent inn markeringa på "vanlige gjenstander" og siden kong, ball etc kun har "plukkehistorikk" for Tam, plukker han fremdeles disse (naturligvis).

Kryp

Siden Tam har fått seg et rift i ene poten sto vi over aktivitet i går. I dag har vi hatt noen små-økter med kryp på plenen hjemme. Dette er en øvelse vi har trent på litt innimellom, men som vi aldri har fullført.

Det som egentlig har vært utfordringa med krypen har vært å få han til å bevege en og en bakfot (han har lett for å flytte bakbena samtidig), men nå tror jeg at jeg har funnet nøkkelen. Det virker rett og slett som om det hele løste seg når jeg ble litt tøffere til å strekke strikken. Når jeg går tre-fire skritt mellom hver belønning så han må jobbe litt for å henge med, så blir bevegelsene mye bedre ift. når jeg klikker for ørsmå bevegelser...

Skal prøve å følge opp krypen de kommende dagene nå og se om vi snart kan få til noe som ligner hel øvelse.

Ett kryssaspor...

Da har vi vært på Forsvarets Hundeskole og prøvd oss på godkjenningsprøva for patruljehunder. Det gikk så der...

Tam presterer egentlig som forventa, men jeg synes selv at jeg svikter litt på "lesing av hund".

Alt i alt er jeg likevel godt tilfreds med resultatet til tross for at vi ikke hadde noen god dag.

Sporet føltes som et 1.5 km langt sportap, men vi slet oss igjennom i sommervarmen. Det som kanskje var mest gledelig var at han la seg perfekt på alle tre gjenstandene! "Dagens fineste gjenstandsmarkeringer" :)

Det vi ble stående igjen med var ett kryssaspor. Det andre var bra nok til at det anses som bestått.

Vi gikk patrulje en liten time på hard grusvei og vi fikk ett kryssaspor. Dette sporet gikk vi over... Hadde vi hatt litt mer tur med plassering av kryssinga så kunne vi kanskje vært i boks. Der kryssinga var, var det null vegetasjon på/ved veien - noe som ikke gjorde det enklere å få til vårt svakeste moment.

Dette betyr at vi må gjennom en såkalt konte-prøve for å bestå kryssaspor. Dette blir en relativt kort patrulje med fire kryssinger. Tre av disse kryssingene må finnes + at riktig retning må angis. Består vi ikke denne kont'en må vi opp til ny, hel prøve.

Heldigvis får vi altså fortsette å trene på det vi ikke kan godt nok noen uker til :D

3. kurshelg på trenerkurset

Sist helg hadde vi tredje kurshelg på trenerkurset.

Tema for helga var stimuluskontroll, og det ble mye praktisk trening på dette.

Vi starta helga med en gjennomgang av grunnferdigheter, og akkurat som forrige helg sitter jeg igjen med et inntrykk av at treninga går fort framover. Det er likevel tydelig å se at enkelte grunnferdigheter krever mer arbeid enn andre (hold fast og utgangsstilling vs. sitt og ligg feks.).

Vi hadde også en kjapp teorileksjon der vi repeterte hovedpunktene for hvordan vi får en adferd under stimuluskontroll:

1) Si kommandoen samtidig med at hunden utfører adferden
2) Si kommandoen i det hunden er på tur til å utføre adferden
3) Si kommandoen gradvis tidligere, slik at du etterhvert kan si kommandoen før hunden utfører adferden
4) Belønn adferden bare viss kommandoen er gitt på forhånd
5) Si tullekommandoer og belønn kun når hunden utfører adferden etter at riktig kommando er gitt

En forutsetning for å starte på punkt 1 her, er at man har lært hunden adferden frivillig først.

Jeg synes også at hunden bør utføre adferden tett opp mot det nivået du vil ha på ferdig adferd og at latenstida før ny repetsisjon er realtivt lav. Det siste synes jeg personlig er veldig viktig.

Tam fikk være med som demohund inne, og vi viste først hvordan vi setter kommando på dekk mens fører rygger. Her viste Tam alle de fem stegene over.

Deretter viste vi hvordan man kan veksle mellom frivillig og kommando i samme treningsøkt (stå-dekk-stå på avstand).

Det skal til en del stimuluskontroll-trening før hunden blir god på dette, men hovedpoenget er først og fremst at man ikke bør slutte å trene frivillige grunnferdigheter etter at man har fått dem under stimuluskontroll. Det å kunne variere mellom trening med og uten kommando i samme økt, er vel kanskje uansett for spesielt interesserte, som har kommet et godt stykke på vei.

Det ble mye trening på stimuluskontroll gjennom hele helga.

Søndag hadde vi en teorileksjon om Pavlov som alltid sitter på skulderen vår. Det vi legger i dette "begrepet" er at klassisk betinging spiller en (viktig) rolle i treninga vår selv om det hovedsaklig er operant trening vi driver med.

Operante adferder er det vi kaller viljestyrte adferder (alle grunnferdighetene er gode eksempler på dette).

Klassisk betingede adferder er ikke viljestyrte (blunkerefleksen er ett eksempel).

Noen eksempler på at Pavlov alltid sitter på skulderen vår:

1) Hvis du legger valpen i buret sitt hver gang den blir trøtt så vil den etterhvert blir trøtt når den selvstendig går inn i buret

2) Hvis du trener fellesdekk på slutten av økta (når hunden er rolig) og belønner rolig på stedet med godis, så vil hunden etterhvert få et lavt stressnivå på fellesdekk

3) Hvis vi starter treninga med en eller to repetisjoner apportering og belønner disse med høy intensitets lek, så vil vi etterhvert få høyere intensitet i apporteringa enn om vi trener det slik som beskrevet i eksemplet med fellesdekk (eksempel 2).

I løpet av søndagen ble det også en del trening på bakpartskontroll på kasse. Denne treninga går ut på at hunden først lærer å stille seg med forbena oppå ei kasse. Deretter shaper vi fram at hunden beveger bakbena sidelengs mens frambena står i ro. Denne øvelsen er veldig nyttig både for å få ei god utgangsstilling og for å få fine bakpartsbevegelser feks. under fri ved fot.

Jeg må innrømme at jeg ikke har trent veldig mye på dette selv, men jeg ble imponert over hvor fort en del av hundene tok dette. I løpet av noen småøkter var det flere av hundene som kunne bevege seg fint begge veier, selv om føreren sto helt i ro.

En av mine favoritt-grunnferdigheter har lenge vært hold fast fordi treneren her virkelig blir satt på prøve på alle de fire hemmelighetene (timing, kriterier, forsterkningskvalitet og forsterkningsfrekvens), samtidig som man har en veldig lite sammensatt/komplisert adferd å trene på.

Bakpartskontroll-trening med boks seiler nå opp som en solid utfordrer til hold fast :)

Også under denne treninga er det lett for treneren å fokusere bare på det man er ute etter, og man blir tvinga til å tenke og planlegge før man trener. Under treninga blir man også her arrestert tvert hvis man ikke er helt på høyden med hemmelighetene.

Hovedtema siste helga blir baklengskjeding, selve juvelen for oss som er glad i trening uten bruk av ubehag (visste du ikke at baklengskjeding har begrenset verdi hvis du av og til bruker ubehag i treninga di?).

Siden deltagerne på kurset skal levere inn en hjemmeeksamen før siste helg, må de faktisk selvstendig (selvstendighet er viktig : ) sette seg godt inn i teorien bak baklengskjeding, fordi de må ha med litt om dette på svarene på et par av spørsmålene, for å få til fullgode besvarelser. Urettferdig? Ja litt, men forhåpentligvis veldig lærerikt :)

Tam er helten min!

I går hadde vi den såkalte kont'en på kryssaspor/spor.

Oppgaven var tre kryssaspor på en brei, hard grusvei.

Den første kryssinga var knapt en halvtime gammel.

Den andre var ca 1.5 time (?).

Den tredje var vel tre timer.

Den første kryssinga gikk han over, mens de to siste tok han klokkerent med riktig retning :)

På den siste kryssinga fikk vi beskjed om å gå sporet.

Dette sporet skal ha minst tre timer liggetid, skal ha tre gjenstander og gå på vekslende underlag. Lengde minst 1200 meter.

Og omtrent akkurat slik var det. Og jeg synes Tam gikk sporet veldig bra!

Føreren gir han i overkant med line, så jeg henger ikke helt med ved en bekk (jeg slipper Tam over, men sporet går langs med bekken uten å krysse). Her sliter vi litt, men ellers synes jeg det gikk bra.

Tam går blant annet 50 meter på en steinvoll veldig bra (sliter riktignok med å følge sporet godt opp og ned fra vollen). Dette partiet er i samme kategori som asfaltspor, så akkurat det er jeg veldig godt tilfreds med!

Jeg vet at vi fremdeles har mye trening igjen før vi blir en god sporekvipasje (heldigvis :), men slik Tam presterte i går er uansett veldig artig! Det viser at treninga tar oss i riktig retning, og at Tam begynner å bli en bra sporhund (i skogen). Vi trenger forøvrig mer "praktisk" erfaring med varierte spor på varierende underlag.

Fokus fram til godkjenninga om tre uker (blir kun ei uke til med trening pga bryllup og bryllupsreise) blir å fortsette å gå kryssaspor, men nå blir belønninga gjenstander som han må markere passivt. Paralelt med trening på kryssaspor, må vi derfor trene passiv markering.

Frystarget

Artikkelen jeg skrev i siste Canis:

Frystarget
Tekst: Håkon Groven

Targeting er et treningsverktøy som er veldig nyttig å ha i verktøykassa. For noen år siden var det stort sett bare de ivrigste klikkertrenerne og trenere av servicehunder som brukte dette verktøyet, men nå blir det benyttet av stadig flere. I denne artikkelen skal jeg beskrive innlæring av såkalt frystarget.

Den typiske bruken av targeting har vært å lære hunden å berøre en gjenstand (for eksempel en musematte eller en post it-lapp) med enten snute eller forlabb. Når hunden har lært dette kan man bruke targeting for å lære hunden for eksempel å lukke skapdører, gå inn i buret sitt, løpe ut til en kjegle eller markere en bestemt lukt.

Frystarget er en variant av targeting som kanskje er ukjent for mange. Det ligger i ordet – hunden skal ”fryse” posisjonen, altså holde labben/snuten på target over lengre tid. Dette kan brukes på forskjellige måter. Dekkmarkering i sporet, innlæring av luktdiskriminering i lydighet, kontaktfelt i agility og syns- og luktdiskriminering for service- og tjenestehunder, er noen eksempler.

Hvis du ikke har trent targeting i det hele tatt, foreslår jeg at du leser om dette i for eksempel "Klikkertrening for din hund", før du leser resten av denne artikkelen (særlig før du setter i gang med treningen som er beskrevet).

Innlæring
Frystarget er en videreutvikling av den type targeting som de fleste kjenner til (for eksempel å trampe på musematte), akkurat som at det å bli liggende er en slags videreutvikling av det å legge seg.

Du kan selv velge hvilken kroppsdel hunden skal benytte ved frystarget, men jeg tar her for meg bruk av snute. Å lære hunden å bruke labben, å stå, å sitte eller å ligge på target kan også være nyttig. Prinsippene for innlæring er mer eller mindre helt like.

Jeg liker å bruke post it-lapper ved innlæring av både "vanlig" targeting og frystarget, fordi disse er lette å klebe rundt omkring både på gulv, vegger, gjenstander også videre. Hva du bruker i begynnelsen er mindre viktig, men det er viktig at du etter hvert varierer hva du bruker som targetgjenstand. En post-it lapp, en musematte, et grytelokk, en femkroning, en skinnbit og en sokk er eksempler på hva du kan bruke.

Du kan fint trene på de samme gjenstandene når du trener frystarget som du gjør når du trener "vanlig" targeting. Det er faktisk bare en fordel at hunden lærer å skifte mellom ulike adferder ettersom hva som lønner seg, og ikke bare etter situasjon. Ofte er det slik at gjenstanden man bruker bestemmer hvilken adferd man får. Hvis du trener vanlig target kun på musematte og frystarget kun på pinner så er det situasjonene (diskr. stimuli) som bestemmer hvilken adferd du får. Ved å variere hvilken gjenstand du bruker er det du som trener som bestemmer hva du får. Dette gjør du ved å klikke og belønne for å gi hunden hint om hva du er ute etter, og det er ikke bare situasjon/gjenstand som bestemmer.

Når du for eksempel flytter gjenstandene ut i sporet, så vil du derimot at forsterkningshistorikken (i den gitte situasjonen) skal sørge for at du bare får frys og ikke tramp. "Situasjonen" er som en kommando og skal bestemme adferden først senere i treninga.

Bruk et belønningssignal
Når du skal lære hunden din frystarget er det viktig at du har et godt innlært belønningssignal (også kalt en betinget forsterker). Husk at god timing på belønninga alltid er bedre enn dårlig timing når du trener hund, uansett hvordan du trener og hva du trener på!

Klikkeren er ett eksempel på et slik belønningssignal, men du kan godt bruke "ja", "bra" eller lignende (men husk at et belønningssignal alltid bør etterfølges av belønning for at det skal være skikkelig virkningsfullt). Når jeg skriver klikk eller lignende senere i denne artikkelen, mener jeg belønningssignalet, uansett hvilket signal du bruker.

De første øktene
Hunden din bør allerede kunne berøre gjenstanden dere trener på med snuta, for å få belønning.

Det neste skrittet i treninga blir nå å lære hunden at snuta skal holdes på gjenstanden helt til den hører belønningssignalet. For å få til dette tøyer vi rett og slett tiden litt etter litt. Akkurat som vi gjør når vi skal lære hunden å bli liggende.

Under innlæringa bør du ha fokus på følgende:
1) Klikk av og til med en gang hunden berører gjenstanden
2) Klikk av og til rett før hunden berører gjenstanden

Varier mellom disse to punktene hele den første økta. Vær spesielt opptatt av at hunden skal ha fokus på targetgjenstanden helt fram til klikket, uansett om du klikker før eller samtidig med berøring. Hvis hunden rekker å se på deg etter berøring, men før du har klikket, så er du for sent ute. Det er (foreløpig) ikke viktig hvor/hvordan du leverer belønninga eller hva du belønner med.

Strekk strikken gradvis
Når både du og hunden har blitt flinke til å variere mellom de to punktene over, kan du etter hvert begynne å klikke gradvis senere. Hvis hunden stopper bevegelsen rett før berøring av gjenstanden, klikker du også for dette (men husk at hunden skal ha fokus på gjenstanden helt fram til klikket).

Det å øke tida opp til et drøyt sekund er faktisk den vanskeligste delen ved innlæringen av frystarget. Når hunden kan holde snuta i ro, med fokus på gjenstanden i et par sekunder, er målet egentlig nådd. Da er det bare opp til deg å bestemme hvor lenge du vil at hunden skal kunne holde markeringen. Klarer du å lære den å holde posisjonen et par sekunder blir det lettere og lettere å øke tiden gradvis.

Belønningsplassering
Jeg skrev tidligere at du ikke trenger å ha fokus på hvor/hvordan du leverer belønninga i starten. Dette er en sannhet med litt modifikasjoner. Du kan fint komme i mål uten å tenke på belønningsplassering, men du kan effektivisere treningen din mange hakk ved å være litt lur.

Effektivisering kan du oppnå for eksempel ved å lede hunden bort fra targetgjenstanden mens du belønner, for så å gi godbiten først når du har fått stilt opp hunden med fronten mot targetgjenstanden. Da er hunden klar for en ny repetisjon så snart godbiten er svelget.

Hvis du har tenkt å videreutvikle frystarget til passiv markering, for eksempel dekkmarkering av gjenstander i sporet, kan det være en fordel å levere belønningen ved gjenstanden. Dette for at hunden skal lære å holde fokus på gjenstanden helt til belønningen kommer. Hunden forventer at belønningen dukker opp like ved gjenstanden og det blir lettere for hunden å holde fokus i den retning. Klikk når hunden ser på gjenstanden og lever belønningen ved gjenstanden! Med lur belønningsplassering unngår man også en del testing som man ellers lett kan få.

Valg av belønning
Innlæringen går lettest for de fleste hvis man bruker godbiter, men du som kjenner hunden din best må vurdere dette selv. Jeg begynte med godbiter og gikk etter hvert over til å belønne med lek da jeg ikke var så opptatt av å få til mange repetisjoner på kort tid lengre. Med godbiter får man mange repetisjoner, med lek får man gjerne høy intensitet i adferden. Du må selv finne ut hva du vil ha og hvordan du lettest får det (lær hunden din å kjenne!).

Generalisering
Jeg anbefaler at du starter treninga inne, for eksempel på kjøkkengulvet. Øk vanskelighetsgraden ved å flytte deg til andre steder først når hunden kan markere et par sekunder eller mer innendørs.

Praktisk bruk
Jeg vil kort beskrive hvordan jeg selv har brukt frystarget ved innlæring av henholdsvis luktdiskriminering (en øvelse i lydighetsprogrammet) og dekkmarkering av gjenstander i sporet.

Luktdiskriminering
Da vi brukte frystarget for å lære luktdiskriminering (plukke ut en pinne med min fert på, blant pinner med andre sin fert), lærte vi først inn frystarget slik som beskrevet tidligere i denne artikkelen. Da dette var på plass begynte jeg å trene bevisst med slike pinner som brukes i lydighetskonkurransene som targetgjenstand. Jeg lærte rett og slett hunden å holde snuta tett inntil pinnen, med fokus på pinnen, i opp til 4-5 sekunder (dette er mer enn lenge nok).

Hovedgrunnen til at jeg valgte å bruke frysmarkering var for senere å unngå "prøvesmaking" for å finne riktig pinne. Ved «prøvesmaking» av feil pinne får man faktisk null i denne øvelsen, selv om hunden plukker riktig pinne etterpå. Derfor kan det være lurt å lære hunden markeringa (luktdiskrimineringa) skikkelig før man i det hele tatt introduserer det å plukke riktig pinne.

Etter at man har lært hunden frysmarkering av riktig pinne, må man etter hvert gå over til å plukke riktig pinne. Overgangen fra frysmarkering til plukking går veldig lett - mye lettere enn de fleste tror. Etter at man har lært hunden å markere riktig pinne (av flere) med frystargeting, går man «tilbake» og trener plukking med bare en pinne.

Litt forenklet, kan jeg forklare denne overgangen slik: Etter å ha belønnet for frysmarkering på én pinne noen ganger, lar man så plutselig være å belønne. Det resulterer som regel i at hunden plukker i stedet for å holde markeringen i det uendelige. I det hunden plukker kommer naturligvis klikket og belønningen med en gang!

Passiv markering av gjenstander i sporet
Da jeg lærte inn markering av gjenstander i sporet så lærte jeg faktisk inn plukking først. På grunn av regler for patruljehunder i forsvaret, har jeg senere måttet gå over til passiv markering (ikke berøre gjenstanden). Den grundige innlæringa av frystarget kom da virkelig til sin rett.

Innlæringen av passiv markering foregikk slik: Jeg startet med noen repetisjoner med frivillig dekk i front, som jeg belønnet. Da jeg så at hunden var klar for å legge seg på nytt, tok jeg fram en gjenstand og la den ned mellom meg og hunden. Dette er baklengskjeding av to ledd: "lokalisere gjenstand på syn" + dekk, og hunden legger seg da raskt på/ved gjenstanden. Ved å kombinere dette med trening av frystarget som beksrevet over, fikk jeg raskt ei fin dekkmarkering med frystarget.

For å unngå plukking holdt jeg de første gangene hånda delvis framfor gjenstanden og klikket for at hunden la seg. Dette videreutviklet vi kjapt til dekk med frysmarkering på alle slags gjenstander.

En av de store fordelene med å bruke frystarget til dette formålet er at man får veldig bra fokus på gjenstanden. Dette gjør lokalisering av små gjenstander i dårlig lys, tett vegetasjon også videre til en lek. Dette er særlig viktig for tjenestehunder, men også for konkurransehunder.

Utvid verktøykassa di!
Jeg har i denne artikkelen forklart hvordan jeg har lært inn frystarget på min hund, og hvordan jeg har brukt frystarget "i praksis". Det finnes helt sikkert flere alternativer til innlæringsvei, og ikke minst praktisk bruk, men nå har du kanskje fått noen innspill som gjør at du kan komme fort i gang. Ikke nøl med å utvide verktøykassa di!

Kryssaspor

Onsdag kveld gikk vi ei patrulje med åtte kryssaspor. Liggetid snaue 30 min. Skogsunderlag. Hvis Tam ikke hadde fått hjelp, hadde han gått over alle!

Konklusjonen er enkel: Spornesa er ikke på i patruljen! Dette er rett og slett en blunder fra mi side. I patruljen så er det tre momenter som alle må være "vekta" like tungt:
- overvær
- lyd
- spor

Tam har kun to av dem...

Hva gjør jeg så for å få skrudd på spornesa?

For det første så kommer jeg i ei periode til å trene kun spor og ikke lyd/overvær.

For det andre så tror jeg at det er veldig viktig å få opp antall repetisjoner, slik at han så fort som mulig begynner å tenke spor i patrulje.

Etter forslag fra Morten, kjørte vi i kveld (natt) et prøveprosjekt med godbiter i kryssingene, bare for å få han til å få fokus ned.

Underlag var grus, med relativt høy vegetasjon på sidene. Liggetid fra en til en og en halv time.

Tam fikk med seg rubb og rake (gikk ett bakspor).

Jeg beit nok en gang i det sure eplet ift. markering og la leker som belønning i sporet, selv om jeg vet at han ikke har kommet langt nok til å legge seg på dem (jeg lot han altså plukke ball, kong etc som belønning på åtte kryssaspor).

Oppskrifta fungerte altså som jeg håpa og forventa på første gjennomføring. Det som er spennende er å se om vi klarer å beholde spornesa på når vi fjerner godbitene.

På neste økt kommer vi til å legge 5 krysninger der vi bruker godis på annenhvert spor.

Treningsplan for kryssaspor

Torsdag
-------
6-8 kryssaspor med godbiter i veien. Belønning med kong/ball direkte i sporet etter ca 30 m. Bruk sporsele og sporline. Ingen arbeidstegn. Liggetid ca en time. Underlag skog. Patruljesti der man kan forvente at det har vært trafikk tidligere samme dag.

Fredag
------
5 kryssaspor med godbiter i veien på annenhver kryssing. Belønning med kong/ball direkte i sporet etter ca 30 m. Bruk sporsele og sporline. Arbeidstegn før kryssinger med godbiter. Liggetid ca en time. Underlag grus i vei, skog ved siden av. Patruljesti der man kan forvente at det har vært trafikk tidligere samme dag.

Lørdag
------
5 kryssaspor med godbiter i veien på annenhver kryssing. Belønning med kong/ball direkte i sporet etter ca 30 m. Bruk patruljeline. Arbeidstegn før kryssinger med godibter. Underlag grus i vei, skog ved siden av. Liggetid 1,5 t. Patruljesti der det har vært trafikk 2-3 timer tidligere.

Søndag
------
5 kryssaspor uten godbiter. Belønning som tidligere økter. Bruk patruljeline og arbeidstegn. Grus/skog underlag. Liggetid minst en time.

Mandag
------
3 kryssaspor uten godbiter med 50-200 m spor på skiftende underlag. Ingen gjenstander - kun ball, kong el.l som sluttbelønning. Bruk sporline og sporsele. Ingen arbeidstegn. Forventa trafikk tidligere på dagen.

Tirsdag
-------
4 kryssasspor med et par godbiter i krysning, på grusvei. Liggetid 2 timer. Trafikk i patruljesti samtidig med krysninger.

Spor vs. gjenstander

Nina og jeg prøver å filosofere litt rundt dette med gjenstander vs. spor under sportrening. Sjekk kommentarene til dette innlegget og la oss høre hva du mener!

Kryssaspor og sporoppsøk

I går kveld gikk vi seks kryssaspor på grusveien ovenfor hos oss. Det første var ca 15 min, og det siste var ca 45 min.

Treninga gikk forsåvidt greit, men jeg ser at det er viktig å legge denne treninga til veier der det er lite vegetasjon på sidene, dersom poenget er å trene kryssinger på grus - det ble veldig mye overværsarbeid ut mot skogen.

I dag tidlig la vi to 40 m-spor på grusbana rett ved barnehagen (fint å kombinere med levering av Ola). Skuffende nok går Tam over begge. På det første så bare snur jeg og gir han ei ny sjanse (i motvind), noe som går helt fint. På det andre så krysser jeg fram og tilbake tre ganger uten at han tar det, og jeg ender med å peke spor. Da går han det fint. Økta i dag var derfor en liten nedtur.

Planen for kvelden blir å gå 5-8 kryssaspor på grusvei der det er lite vegetasjon på sidene. Jeg håper også at vi får til ei økt med trening på dekk med skudd.

Spontanspor på grusbane

Siden testen lørdag har vi nå rukket fire økter med spontanspor på grusbane. Jeg tipper at vi har hatt ca 15 reps.

Planen var slik:

Spontanspor på grusbane, hvor vi spaserer vinkelrett på med vinden i ryggen. Dekkmarkering på gjenstander som ikke kan tas på syn, etter 20-30 m. I starten helt fersk, for så å øke alder gradvis.

De oppsøkene vi har gjort så langt har vært helt ferske (noen få min), der vi bare har gått tur i vanlig halsbånd på diverse grusbaner. Etter fire økter forbinder han nå grusbaner med sporoppsøk, og han slår på nesa så snart han er ute av bilen.

På de første repetisjonene gikk han over innimellom, men det har han ikke gjort på den siste halvdelen. Av ca 15 oppsøk har han gått bakspor på 3. Da har jeg bare stoppa etter noen meter og lat han snu og fortsette å spore i riktig retning.

På alle spor har jeg lagt tre veldig små gjenstander (tøybiter og biter av ei musematte) etter hverandre med 2-3 m mellomrom, som belønning. Med et par unntak har han lagt seg perfekt på første gjenstand (tror han har gått over første gjenstand et par ganger, men da har han lagt seg på neste).

Jeg synes også at jeg har klart å belønne veldig bra. Tam synes helt klart at dette er artig trening!

I kveld håper jeg å få tid til 5 kryssaspor på veien som går videre til skogs ovenfor der vi bor (ikke si det til Marthe - jeg lurer meg ut etter at ho har sovna). Grusen her er ikke veldig hard, men det er ikke gress, så jeg tror det er fornuftige kriterier for oss.

Liggetida blir 10-20 min. På noen av oppsøkene/krysningene kommer jeg til å legge gjenstanden ute i skogen, men jeg kommer også til å la noen av oppsøkene gå kun på veien. Vi får da ikke vinkelrett påsett, men vi får fordelen med å belønne på veien (mange hevder at det er veldig viktig å belønne på det underlaget man trener på/skal bli bedre på - riktig forsterkningshistorikk er viktig).

I kveld starter vi altså på punkt 2 på kriterieplanen, selv om vi ikke har strekt tida på punkt 1 enda.

Sporoppsøk, grusspor, kryssaspor

Lørdag hadde vi den såkalte oppmeldingsprøva som vi må bestå for å få gå opp til godkjenning som militær patruljehund. Det gikk bare så der...

Dvs. Tam var bra på lyd og overvær men gikk over de to kryssaspora vi fikk. Hard grusvei kamuflerte vel ikke akkurat vårt svakeste moment.

For at det skal bli godkjenning på oss i sommer må vi bestå følgende om ei og ei halv uke:

200 m lang patrulje på (hard) grusvei med tre kryssaspor (fra 30 min til 3 t gamle). Vi må detektere og bestemme riktig retning på alle tre for å få bestå. I tillegg, må vi gå det 1200 m lange sporet som går fra en av krysningene.

Det kommende dagene vet vi altså hva vi har å gjøre, og planen er som følger:

1) Spontanspor på grusbane, hvor vi spaserer vinkelrett på med vinden i ryggen. Dekkmarkering på gjenstander som ikke kan tas på syn, etter 20-30 m. I starten helt fersk, for så å øke alder gradvis.

2) Det samme som punkt en men spor som krysser grusvei (spontanoppsøk i veien).

3) Det samme som punkt to, men trening på beferda vei.

Hvis vi får til tre økter på hvert punkt og 3-5 reps på hver økt, vil det si at vi kan håpe å få gjennomført minst 10-15 reps på hvert punkt før vi skal i ilden...

Og bare så det er sagt - dette var til pass. Jeg har visst at dette var det svakeste momentet vårt, men jeg har likevel prioritert andre ting...

Det fine er at Tam neppe blir noen dårligere sporhund fordi om vi nå blir tvunget til å trene på dette :)

Sløvsekk!

I kveld skulle vi ta en rutinemessig tur med munnkurv på (dvs. en liten bit av turen).

For en liten mnd sida satt dette som et skudd, og jeg har rett og slett ikke brydd meg med det den siste tida (lite turer har det også blitt). Og for en overraskelse jeg fikk :(

Jeg måtte rett og slett bruke makt for å stoppe Tam fra å rive av seg munnkurven etter at vi hadde gått noen få meter. Og det selv om jeg hadde bånd på han, slik at jeg kunne heve hodet hans hvis han prøvde på noe tull....

Det er bare en ting å si. Full habituering av munnkurv må tas på alvor - treneren er en sløvsekk!

Gjenstandsspor

I kveld var vi igjen i coachens hender.

Planen for økta fikk vi antyda for et par dager siden, så jeg visste slik någenlunde hva vi gikk til.

Det ble et gjenstandsspor på golfbana i Buvika. 200 m med en vinkel og 10 (!) gjenstander. Gjenstandene var vel uten unntak henta fra coachens kjøkken - en eggdeler, en spisepinne, en vinopptrekker, dryppstopper, et metallokk etc.

Tam markerte perfekt på alle! Dvs. vi avslutta etter åttende gjenstanden - det tar på både for fører og hund å klare å holde oppe intensitet og forsterkningskvalitet på så mange gjenstander. Dette ser jeg spesielt ved at Tam utover i sporet får lengre latenstid når han skal starte på sporet igjen, etter at belønninga for siste gjenstand er ferdig.

Jeg synes absolutt vi er på riktig vei her! Det blir spennende å se om han nå legger seg i stedet for å plukke også når det blir noen hundre meter mellom gjenstandene (som det sikkert blir lørdag).

Planen for i morgen er null trening! Det eneste vi har på programmet er en liten tur med munnkurv på.

Dekkmarkering - igjen

I kveld har vi gått fire småspor for å trene dekkmarkering.

Alle sporene var rette og liggetida var 5, 10, 60 og 5 min. Tre spor på skogsunderlag og ett spor på grus.

Rett før alle sporene ble det 5-10 reps tørrtrening med sporsele og sporline på, før vi gikk sporene.

Alle sporstartene ble gjort som spontanspor der vi kryssa 90 grader på.

Totalt sett er jeg veldig godt fornøyd med treninga i kveld.

Tam plukka et batteri (de små man har i fjernkontrollen) og en tradisjonell sporpinne, ellers så gikk dette veldig bra. I alle fall langt over 80%!

Det er artig å se at ting går seg til med målretta trening, men jeg vet av vi likevel har et stykke å gå før han legger seg på en pinne etter mange hundre meter sporing uten gjenstander...

Ellers fikk vi også kjeda LP2-hoppet i dag. Vi kjeda for deretter å kjøre en rep hel øvelse. Grunne til dette, er at denne øvelsen er med i godkjenningsprogrammet for militære patruljehunder - dvs. vi skal ha den på oppmeldingsprøva vi skal ha på lørdag.

Som avslutning på kvelden ble det ei økt med skuddtrening. Vi kjørte relativt konkurranselik enkeltdekk med synlig fører og skudd på 30-40 m avstand (skjult og delvis synlig skytter). På de to første skuddene gikk jeg tilbake og belønna ca 15 sek etter skudd (med godis). Deretter fikk vi to skudd med ca 30 sek mellomrom og deretter belønning. Så et nytt enkeltskudd. Etter siste skudd + belønning trente vi så noen min uten skudd. Tam ligger fjellstøtt!

Planen videre med dekkmarkeringa er å fortsette i samme gata:
Mye sporlik "tørrtrening"
Enkle "gjenstandspor"

I morgen er det coachen som har ansvaret for sportreninga, så da får vi se om det ho mener stemmer med min plan (vi får håpe ho leser bloggen : ).

Status dekkmarkering

I går gikk vi, som planen var et 100 m rett spor med 7-8 antatt enkle gjenstander (små - 0,5 x 2 cm).

Vi starta sporet med ei økt med tørrtrening på en antatt vanskelig gjenstand (tradisjonell sporpinne). Det ble også ei pause med markeringstrening midt i sporet.

Tam var i dette sporet noe heitere på gjenstandene enn han var før vi dro til Sølen (kan ha bakgrunn i at vi der la ball ol. direkte i sporet, som han fikk plukke "på direkten"). Han plukka de to første gjenstandene samtidig som han la seg. På et par av de andre gjenstandene var han bortpå med kjeften uten at han letta dem opp fra bakken.

Jeg vil si at suksessraten var noe slik som 4/7, noe jeg synes var et steg i feil retning.

Etter litt diskusjon med et par uavhengige coacher var tanken etter dette sporet å fortsette å pøse på med tørrtrening som er så sporlikt som mulig.

I lunsjen i dag gikk vi lignende spor, men i noe mindre typisk "sporsetting" (i en veikant i byen).

40 m rett spor med 7 gjenstander.

Også nå starta vi med ei tørrtreningsøkt før vi gikk sporet som lå 2-3 min.

Suksessrate 7/7!

Planen er å bruke kvelden på å gå 3 slike spor. Hvis vi ligger tett opp til 100% også på disse så skal jeg vurdere om vi våger oss på ei økt med sporoppsøk, der vi belønner med passiv markering.

Jeg krysser fingrene for at dette går såpass bra at vi kan følge planen vi hadde om å gå et slik spor i morgen som vi gikk i går kveld.

I coachens hender

Førstkommende lørdag skal Tam og jeg opp til en såkalt oppmeldingsprøve. Vi må bestå denne prøva for å få gå opp til godkjenning i sommer. Neste sjanse blir i høst. Pr. dato føler jeg at det bare er den passive markeringa i sporet som ikke er på plass.

Coachen vår, som nok kunne tenke seg av vi prioriterer bryllupet om en mnd litt høyere, har fått ansvar for to økter før lørdag.

Her er planen ho har satt opp:

Tirsdagens treningsøkt:

- Marthe går ut et spor på 100m. (Rett fram)
- 10 gjenstander i sporet
- Alle er av størrelse/type som Tam har lett for å markere passivt
- Før sporet repeteres passiv markering (minst 10 repetisjoner)
- Midt i sporet legges det inn markeringspause (minst 10 repetisjoner)
- På slutten legges det inn minst 10 repetisjoner med passiv markering


Torsdagens treningsøkt:
- Akkurat det samme som tirsdag (avhengig av tirsdagens treningsøkt), denne gangen med gjenstander som er aktuelle for lørdagens prøve.

Rapport kommer :)

Mer om sportrening

Jeg har nå hatt noen dager med sporkurs på Sølen, i regi av Flateby hundeklubb. Og som vanlig når jeg går på kurs, synes jeg at jeg har lært en drøss!

For det første må jeg bukke veldig dypt for instruktøren jeg har hatt. Tor Paulsen, en trønder med mye erfaring fra hundetjenesten i oslopolitiet tok tak i meg, snudde meg på hodet og rista meg skikkelig, før han satte meg ned igjen og klappa meg på skuldra. Ikke bare en gang. Og ikke bare i ett spor. Men mange ganger. I mange spor! Jeg er fremdeles ør, men skal prøve å oppsummere en del ting :)

Eller sagt på en annen måte: Det er veldig lenge mellom hver gang jeg synes jeg lærer så mye på så kort tid!

Innlæring
---------
Tor legger vekt på søksutvikling og miljøtrening det første året og begynner ikke å trene spor før hunden er ca et år gammel. Søksutviklinga går hovedsaklig ut på godbitsøk i forskjellige varianter på forskjellig underlag. I tillegg til dette bruker han mye tid på å innarbeide en god forsterker og stor gjenstandsinteresse.

Når han starter å trene spor, benytter han spontanspor med forsterker (feks. kong) liggende i slutten. Han legger flere 50 m lange rette spor i lav vegetasjon. Han passerer sporet/-ene med vinden i ryggen og 90 grader på.

Hvis hunden etter noen forsøk fremdeles ikke tar poenget bruker han "peking" i den grad han må for å komme til forsterkeren.

Han baserer seg videre på at hunden til enhver tid skal kunne ett nivå så bra at han begynner å bli overmodig før han går videre. Når hunden er komfortabel med ett nivå legger han på vanskeligheter slik at hodet og nesa må være med.

På denne måten sørger han alltid for å "flytte intensiteten" fra bena til nesa så snart hunden begynner å stabilisere seg på nytt nivå.

Tor er veldig opptatt av at strikken skal strekkes så gradvis at man har en solid plattform under seg: 50 m - 100 m - 50 m - 150 m - 100 m - 200 m - 100 m - 250 m - 50 m - 50 m etc.

Sporoppsøk
----------
Tor setter alltid hunden 90 grader på eller starter med direkte påsett i fertgrop. Når han setter 90 grader på, starter han så nærme han klarer, med vinden i ryggen. Deretter øker han avstand gradvis slik som jeg skisserte med sporet over. Først når hunden begynner å bli skikkelig god begynner han med sporoppsøk i sidevind og motvind.

Hvis hunden velger feil vei, lar Tor hunden gå ei linelengde før han rolig forteller hunden at det er feil vei. Hvis hunden da ikke snur selv, stopper han den med lina.

Spor på hardt underlag
----------------------
Belønn på det underlaget du skal lære hunden å gå på. Dvs. at hvis du skal lære hunden å gå på grus eller asfalt så belønn på dette underlaget. Ikke avslutt sporet feks i skog og belønn der. Hvis hunden har erfaring fra skog og skal begynne å spore grus, så tren på en stor grusbane el.l der det ikke er trær. Tor anbefaler også å gå de første sporene på hardt underlag uten sporutstyr. Desto mer eraring hunden har fra skogen desto viktigere er det å fjerne alt som setter hunden i innarbeidet spormodus.

Om kryssinger av vei
--------------------
Kryss aldri en vei rett over. Hvis hunden ikke kan følge veien noen titalls meter så vinkle (eller avslutt) før veien. Tors erfaring er at det bare skal noen få reps med kryssing rett over før hunden skrur av nesa og fyker rett over på andre sida. Legg vinkel midt i veien og "smyg" hunden ut på veien mens du selv står med føttene solid planta i kanten der du er sikker på at du har sporet. Ta inn lina i forkant og slipp sakte ut når du er sikker på at hunden faktisk sporer.

Gjenstander i sporet
--------------------
Tors anbefaling er at hunden skal kunne gå 2 km spor før man introduserer gjenstander i sporet (altså i sterk kontrast til min forrige post i bloggen). Selv om han legger gjenstander i sporet så legger han nesten alltid kong el.l i sporslutten. Ideelt sett skal man drive gjenstandsmarkering og oppbygging av gjenstandsinteresse utenfor sporet slik at en gjenstand får like stor betydning som forsterkeren i sporet, men Tors erfaring er at dette er veldig vanskelig å få til. Siden han i tjenestesammenheng også er avhengig av "stor motivasjon for å gå selve sporet" så prioriteres sporinga først.

Skal man gå veldig lange km spor (Tors krav i skog/mykt underlag var 15 km), så er det naturlig at innlæringsveien blir annerledes enn når man skal gå noen få hundre meter på et jorde (ala IPO). Tors erfaring er likevel at han med får med seg det som er av gjenstander hvis man trener mye på gjenstandsmarkering ved siden av sporet.

Observasjon av hunden
---------------------
Vi klikkertrene liker å si at vi analyserer adferd og ikke beveger oss inn i hodet på hunden. Og det stemmer nok. Jeg har likevel innsett at jeg er flink til å observere de fire konsekvensene, men at jeg faktisk er minst like opptatt av hundefører som av hunden. Dette fikk jeg en skikkelig vekker på. Tor viste et helt annet detaljnivå når det gjelder observasjon av hund enn det jeg er vant med. Veldig lærerikt å få et spark mhp dette. Nå har jeg et helt nytt syn på hva det vil si å observere hunden :)


Så var det mine refleksjoner ift. min egen hund og egen trening....

Tor klare anbefaling var at jeg måtte se på sporing og gjenstander adskilt. Jeg kunne ikke forvente å få en bedre sporhund samtidig som jeg skal bytte fra apportering til passiv markering. Jeg ble derfor kommandert tilbake til start og fikk beskjed om å legge forsterker rett i sporet hvis målet var å strekke strikken.

Siden jeg er relativt komfortabel med gjenstandsbiten (selv om vi ikke er helt i mål med passiv markering), valgte jeg å bruke Tor til det jeg tror han er best på - sportrening og ikke gjenstandsmarkering.

Tam har derfor gått mange småspor av veldig varierende lengde. Fra 50 til 1000 m. Og han har definitivt gått bedre enn han gjør når jeg legger mange gjenstander. Da har han en tendes til å falle i intensitet utover i sporet, det har han ikke gjort på de siste ti sporene nå og det er veldig gledelig.

Jeg har noen teorier om hvorfor dette er slik, men jeg må sortere tanker og teorier før jeg blogger om dette.

Nina posta en kommentar på mitt forrige innlegg, som ho dessverre har sletta. Jeg tror det er mye mulig at Tam er i samme båt som det ho beskrev om sin hund.

Post gjerne kommentaren din på nytt Nina, så har vi et utgangspunkt for en diskusjon :)

Som du forstår beit jeg i det sure eplet og nedprioriterte markeringstreninga på Sølen, selv om dette blir veldig viktig for oss de kommende ukene. På kort sikt nå blir det derfor på nytt superfokus på passiv markering i sporet.

Jeg må også kommentere at jeg har fått et nytt "målbilde" på hva en god sporhund er. Ei grepa spordame fra Gausdal viste virkelig gruppa mi hva det vil si å gå bra spor :)

Tanker om sportrening

I vår har jeg trent en del på passiv markering av gjenstander i sporet. Dette vil si at Tam skal legge seg ved gjenstander i sporet, som det er menneskefert på.

For å få en hund som er flink til å markere gjenstander i sporet (dette gjelder både passiv markering og apportering), er det hovedsaklig to faktorer som må være på plass:

1) Hunden må ha lært å markere gjenstander "på fert".
2) Hunden må spore nøyaktig nok til at den finner gjenstandene.

Tadisjonelt har det vært vanlig å starte med punkt 2 og deretter starte med å trene på punkt 1 etter at hunden har lært å gå spor (eller i det minste har kommet godt i gang med sportreninga).

En ulempe med denne framgangsmåten kan være at det å gå spor i seg selv vil "bety mer" for hunden enn å finne gjenstander. Eller sagt på en annen måte: Hunden går ikke spor for å finne gjenstander.

Dette kan lett bli resultatet uansett om man har en hund som er veldig "sporsugen" i utgangspunktet, eller om man har en hund som har lært å gå spor med godbiter i eller om man har belønnet mest med kong og andre leker liggende i sporet.

Etter min mening burde man prioritere gjenstandsbiten i sporet enda høyere og ikke minst tidligere i utdanningsplanen for sporhunden. Dette må selvsagt sees i sammenheng med hva som er målsetninga for sportreninga, men for en brukshund (ala NBF) er behovet innlysende.

Et tenkt eksempel for en hund som lærer å gå spor med godbiter:

I tidlig innlæring gås det ofte spor med veldig høy frekvens av godbiter. For de fleste hunder fører dette til at hunden blir flink til (og glad i) å spise godbiter i sporet. Hunden går spor for å finne/spise godbiter. På ett eller annet tidspunkt begynner fører å introdusere gjenstander i sporet. I motsetning til mat, som er en primærforsterker, er gjenstander (i beste fall) en sekundær forsterker (enkelte gjenstander kan det også lekes med - de vil da være en primærforsterker). I tillegg til at man går over fra å benytte en primærforsterker i sporet til å benytte en sekundærforsterker, blir forsterkningsfrekvensen ofte også betydelig redusert.

Hvis man ikke har skikkelig flyt på gjenstandsmarkeringa og tilstrekkelig opparbeidet forsterkningshistorikk (at hunden er skikkelig glad i belønninga som følger gjenstandsmarkeringa) blir resultatet ofte både redusert forsterkningsfrekvens og redusert forsterkningskvalitet i det man introduserer gjenstander. Er det da rart at enkelte sliter med å introdusere gjenstander (som ikke er en primærforsterker - feks. en kong) i sporet?

Så du som sliter med at hunden ikke markerer gjenstander i sporet - vær sikker på at hunden går spor for å finne gjenstander - og ikke for noe annet.

Hvis hunden din primært ikke går spor for å finne gjenstander anbefaler jeg deg at du gjør følgende:

1) Tren markering på gjenstander til du har skikkelig flyt på markeringa, og til hunden er bombesikker på at markering er det samme som max belønning.
2) Gå korte spor med overdreven frekvens av gjenstander for å hjernevaske hunden på at det er gjenstandene i sporet som er veien til belønning.

Via punkt to kan du i prinsippet få samme sporadferd som du får ved annen type belønning i sporet: Legger du små gjenstander med høy frekvens, vil det være lett å forsterker rolig tempo og nøyaktig sporing, mens du med større gjenstander og lavere frekvens kan forsterke mer framdrift.

Hvis man føler et stort behov for å gå lange spor før gjenstandsmarkeringa har blitt tilstrekkelig bra, bør man ha i bakhodet at man da lett kan få en hund som blir mer opptatt av å gå spor enn å finne gjenstander (som jeg sa tidligere, er det du som må vurdere om dette er fornuftig ift. til ditt eget behov - hva som er målet ditt).

Mitt mål er at Tam skal lete etter en gjenstand for hvert steg han tar framover i sporet. Han skal ikke bli overrasket når han plutselig får ferten av en gjenstand - han skal tvert i mot gå og vente på signalet (ferten) som betyr "legg deg nå så får du det du har så veldig lyst på".

Husk at den beste medisinen for å lære hunden å markere gjenstander er å trene på gjenstandsmarkering, både i og utenfor sporet. Man kan selvsagt få med seg flere gjenstander ved å lære hunden å spore roligere, nøaktigere etc, uten å trene markering, men disse egenskapene kan man også trene ved å belønne med gjenstander i sporet (og dermed slå to fluer i en smekk).

Legger man spor med gradvis vanskeligere og stadig mindre gjenstander i sporet, vil hunden i prinsippet bli mer og mer spornøye.

Hvis man har en hund som ikke er spesielt "opptatt" av gjenstander, kan man nok til en hvis grad kompensere for dette med å trene nøyaktighet, men trening av nøaktighet bør etter min mening gjøres ved å belønne med markering på gjenstander, allerede fra et tidlig stadie i sportreninga.

Vær også oppmerksom på at hvis du kompenserer for dårlig evne til å finne gjenstander ved å trene nøyaktig sporing (uten å belønne via markering av gjenstand), er det en fare for at feilvektinga mellom spor og gjenstander bare øker.

Dette var bare noen tanker ift. det å få en hund som får med seg det som er av gjenstander vs. en som bare får med seg det som tilfeldigvis ligger i nærheten av der hunden passerer. Med denne strategiene mener jeg at man bør kunne få hunder som markere stabilt uansett om de fra naturens side er nøyaktige støvsugere eller om de er bulldosere med mye framdrift etc.

Hvis du reagerer på at jeg er for å legge så tett med gjenstander, så er svaret at jeg også belønner ofte i starten når jeg skal lære hunden å gå fri ved fot. Strekking av strikk skal skje langsomt og i takt med at hunden lærer.

Status tjenestehund

Den siste tida har Tam og jeg hatt fokus på de momentene vi må kunne til tjenestehund-godkjenninga om noen uker. Det har derfor blit lite/null LP-trening feks.

Det vi har prioritert når vi har trent på egenhånd har vært overvær på gjenstander og passiv markering i sporet. Siden vi tidligere har hatt apportering i sporet, har vi måtta brukt mye tid på selve markeringa, noe som har gjort at det har blitt mindre tid til sporing. Når vi har hatt tilgang på figuranter har vi den siste tida hatt fokus på lyd - lyd under marsj og lyttepost.

Den passive markeringa er nå på plass i sporet. Vi har trent med relativt små gjenstander i sporet og "spart" de litt større gjenstandene til "tørrtrening" utenfor sporet så langt. Grunnen til dette er at gjenstander på størrelse med feks. en hanske og tradisjonelle sporpinner er de vanskeligste gjenstandene for Tam (slike har han apportert veldig mange ganger). Vi tester likevel med "store" gjenstander i sporet av og til, og det ser ut til å gå bra når han starter sporene med litt lettere gjenstander.

De siste sporene vi har gått har vært av varierende lengde og underlag (fra 200m til 1 km, på jorde, i skog og på grusvei), og det har vært relativt tett med gjenstander (siden gjenstandsmarkeringa har vært det primære med treninga).

Typiske gjenstander har vært tomhylser, små batterier, avklipte fingre fra div hansker, små keramikkbiter, små tøybiter, små lærbiter etc.

Generelt vil jeg si at Tam sporer veldig bra i skogen, men at jeg ikke er komfortabel med å gå spor på varierende underlag (les: grus og asfalt). Ellers begynner den passive markeringa å sitte såpass godt at jeg vet dette går bra hvis vi fortsetter med samme type trening som vi har gjort de siste par ukene.

Erfaringene fra de siste dagers trening gjør at jeg setter meg følgende mål for denne uka:

1. Trene store gjenstander og sporpinner utenfor sporet.
2. Legge relativt tett med gjenstander i sporet slik at vi får mange reps med passiv markering i spor (veldig viktig med max forsterkningskvalitet på gjenstandene!!).
3. Trene grus- og asfaltspor med mix av godbiter og små gjenstander.

I morgen reiser vi til Sølen på sporkurs med Flateby Hundeklubb, så da får jeg se hvor flink jeg er til å følge egne planer når jeg kommer under kommando av andre :)

To gode venner

Denne filmen er fra hjemturen den dagen vi henta Koks. Ikke så værst tøff til å være førstereis-jente :)

Hva er lyttepost?

Jeg fikk en forespørsel fra Ulrika om å forklare hva en lyttepost er....

En militær patruljehund skal blant annet kunne markere lyd fra personell. Hunden skal kunne markere slike lyder både når patruljen den er en del av er i bevegelse (lyd under marsj) og når den er i ro (lyttepost).

Siden patruljehunden (med fører) vanligvis går først i patruljen er det ofte hundefører som bestemmer når man stopper og når man beveger seg . Det typiske er at hundefører stopper patruljen og setter seg på en såkalt lyttepost for eksempel når man skal inn i et område som ikke er klarert. Dette kan for eksempel være ved et hushjørne, før en sving i veien, før en bakketopp etc.

Hundens oppgave på en lyttepost er først og fremst å registere/markere lyder, men de andre sansene er også i bruk. Det er ikke uvanlig at man feks. kan få en overværsmarkering mens man sitter på lyttepost.

Når vi trener lyd under marsj og lyttepost er målet følgelig at hunden skal lære å registrere og markere lyd (feks med sitt vendt mot lyden). Hunden må også lære å holde en markering over noe tid, selv om lyden i perioder opphører.

For en patruljehund er det alltid viktig å være stille (for ikke å bli avslørt). Dette gjelder både under patruljegangen (rolig gange uten stressing/pesing) og når man sitter i ro på lyttepost.

I en praktisk situasjon vil man etter at man har fått en lydmarkering, enten gjøre et oppsøk for å finne lydkilden, eller sette i gang andre tiltak som passer med evt. trusselbilde etc.

En lyttepost kan vare fra noen få minutter og opptil flere timer.

Video fra konkurransen i april

Her er videoen fra da vi fikk opprykket til elite, i april. Kommentarer til konkurransen kan du finne i denne posten.

Koks i dag

Også i dag har jeg fått en e-post fra mora som har med Koks på jobb:

Nå har Koks skjønt at det går an å gjøre ting for å få klikk og godis!! Nå tilbyr hun rygging, bakoverligg, går ned i lekestilling, pekefingertarget, hals - bevisst for klikk og godbit. Det var så arti å se når lyset gikk opp for henne!

Nå sover hun igjen ;-)

Status passiv markering

I går hadde vi ei ny økt med passiv markering.

Vi starta som vanlig med å klikke og belønne for et par frivillige ligg. Deretter la jeg ned en gjenstand som jeg da fikk dekk + frysmarkering på. Etter noen slike reps med synlig gjenstand, gikk jeg over til å "gjemme" gjenstandene, slik at Tam måtte slå på nesa for å finne dem. Dette er et veldig viktig steg i treninga både når det gjelder markeringer av gjenstander i sporet men også ved for eksempel neseprøva i lydighetsprogrammet.

Å finne + markere er ikke det samme som å finne + markere. Ikke hvis finne først er ved bruk av øyne og deretter ved bruk av nese. Dette må vi se på som to forskjellige "øvelser".

Koks var selvsagt med som psykisk støtte hele veien, noe Tam ikke syntes noe om - når han trener (les: har mulighet til å få belønning) vil han helst ha enerett på ressursene. Det ble derfor litt knurring når koks kom for nær.

På de fleste gjenstanden markerer Tam nå stødig både på syn og på fert, men sporpinnene kan være vanskelige hvis han er veldig på hugget. Litt plukking av pinner ble det også i går, men jeg synes det går framover, og jeg føler ikke at jeg MÅ ligge på 100% foreløbig.

Etter denne tørrtreninga, gikk vi et sporoppsøk med 50 meter spor på et jorde og en boks kattemat i enden. Dette gikk greit. Ved sporslutt ble det ei ny økt med markeringstrening, før jeg la et 20 meter langt spor med fem gjenstander mens Tam flikk "sitt og bli".

Av de fem gjenstandene så var det en pinne, og den ble plukka :) Ved hver gjenstand måtte han markere 3-4 ganger før vi gikk videre.

Jeg har som mål å få til 3-4 slik økter til før mandag (vi har satt oss som mål å begynne å legge skikkelige spor med gjenstander igjen i neste uke).

Jeg tror veien går via mange korte spor som er fulle av gjenstander ala 20-30 meter spor med bare noen få meter mellom gjenstandene. Ved å legge slike spor får man virkelig trent på det man har fokus på: først og fremst markering av gjenstander og i mindre grad spor.

Hvis man vil trene lengre spor før markeringa er på plass får man heller legge disse med mat som belønning. Den framgangsmåten mange velger med å legge gjenstander som belønning i sporet før den passive markeringa er på plass, har jeg vanskelig for å forstå logikken i. Man bør i alle fall ikke legge gjenstander som belønning i sporet samtidig med at man driver og lærer inn passiv markering.

Plan for Koks

Planen for Koks i 2008 er nokså enkel:

1) Sosialisering og miljøtrening (inkludert skogstilvenning)
Vi er allerede godt i gang med dette: Ho har hilsa på alle hundene våre + fire-fem andre, ho har vært med når jeg har lagt spor til de voksne hundene, ho har vært med i en konfirmasjon med mange unger, ho er med Marthe på jobb hver dag, i går var ho med og henta Ola i barnehagen, ho har kjørt heis, gått sprinkeltrapp, hilsa på alle kattene våre og ikke minst på hønene etc etc. Alt dette er veldig viktig det første året, men det som kanskje er viktigst er at ho får tid på egenhånd i elgtomme områder (hvor jeg bare sitter og venter og at ho får utforske selvstendig).

2) Lære å leke med alle typer gjenstander
Her er vi også godt i gang. I dag tidlig tok ho seg feks. ei runde med Tams tapede metallapport i kjeften :) Vi har også lekt litt med diverse "feltsøkgjenstander" og sporpinner. Målet med denne "treninga" er rett og slett bare å lære ho å like lek. Lek er gull verdt hvis vi etterhvert finner ut at vi vil bruke ho til noe mer enn "bare" jakt.

3) Gå litt spor (både godbitspor, blodspor og ferskspor)
Dette har vi ikke begynt med foreløbig, men jeg regner med at det ikke tar veldig mange dagene før ho får gått sitt første godbitspor. Så snart vi har fått gått noen enkle godbitspor, kommer vi til å begynne å dryppe litt blod i sporet. Ferskspor begynner vi nok også med i løpet av sommeren. Enkelte mener at man ikke bør gjøre dette før etter at hunden er ettersøksgodkjent (blodspordelen), fordi hunden da ofte mister interessa for "kunstige" spor. Min kommentar til dette er at dette sier alt om hvor dårlige folk ofte er til å belønne når de trener blodspor.

Første dag på jobb

Koks er i den heldige situasjonen at ho har ei mamma som kan ha med hund på jobb. Dette gjør forhåpentligvis overgangen fra valpekassa til den virkelige verden litt lettere.

Jeg fikk akkurat en e-post med følgende fra mora:

Her kommer en liten statusrapport fra Koks:

Måltidet ble en treningsøkt, betinget klikkeren og lærte pekefingertarget. Har lekt masse med ei fille og en ball. Hun er kjempelett å leke med.

Ellers sover hun hele tiden :-)

Det spørs om ikke Koks bør bli lydighetshund i stedet for løshund. Hvis ho blir som Storm, men attpåtil blir glad i lek da....

Spor og passiv markering

Den siste tida har vi hatt fokus på de momentene Tam trenger som patruljehund i HV.

I dag har vi trent passiv markering, og vi har gått et spor uten gjenstander. Det har også blitt et par økter med passiv markering og noen småspor med gjenstander tidligere i helga.

For det første gikk sporet i kveld veldig bra! Ca sju hundre meter med en time liggetid. Tam var veldig intens og løfta vel knapt nok nesa fra sporet en eneste gang. Det meste av sporet gikk på skogsvegetasjon, men det var også noen titalls meter på grus-/jordvei.

De siste øktene vi har hatt med passiv markering har vært litt så som så. Jeg har utfordra en del og kriteriene har vært i høyeste laget. Dette har ført til en del plukking, også i de små-sporene vi har gått.

Jeg tror jeg skal tvinge meg selv til å gjøre grundig arbeid med "tørrtrening" av passiv markering den uka som kommer, så kan jeg ha som mål å gått mange feilfrie småspor neste helg.

De gjenstandene som vil være vanskeligst å ikke plukke er tradisjonelle sporpinner. Grunnen til dette er at Tam har desidert flest plukkerepetisjoner med slike.

Jeg setter meg som mål å gå 50 meter spor med ti pinner feilfritt (dvs passiv markering og ikke plukking på alle gjenstander) i løpet av neste helg.

Koks!

Slik ser ho ut :) Og jeg gleder meg veldig til å starte på igjen med ny valp!

Aaaaaaaaåååååh!

Ola har selvfølgelig lært hvordan man lokker elg :)

Bilder fra konkurransen i helga

Opprykk!

I dag ble det opprykk til både Ode og Tam!

Ode er ei schæfertispe som går på trenerkurset hos oss sammen med matmor Aida Sandvik. Ode og Aida klinte til i debuten og ble nr. to i LP1 med 184 poeng! Strøkent - og det med nok forstyrrelser... Grattis!

Tam var også i slag i dag og endte på 301 poeng! Alt untatt avstandsdirigeringa var så bra som jeg vet han kan gjøre det! Bra fokus hele veien og lett å belønne konkurranselikt - i alle fall på første halvdelen (mon tro hvorfor bare første halvdelen : ).

På avstandsdirigering tjuvstarta han på ligg fra stå to ganger, men pga litt surr fra sekretæren fikk vi gjøre denne øvelsen om igjen. Da var han mye bedre, men vi fikk 8.5 pga. en feil jeg gjorde - de endret plutselig rekkefølgen på momentene og jeg finleste ikke skiltet før jeg kommanderte :)

Poengfordelinga ble slik:

Fellesdekk 10 (ingen ting å trekke for)
Fri ved fot 10 (litt lyd, men ikke så mye at dommeren hørte det)
Sitt under marsj 9,5 (vet ikke hva det ble trekt for, men det burde trekkes for at jeg safet med et litt kortere steg akkurat ved kommandering)
Innkalling 10 (han kan stoppe fortere)
Ruta 10 (jeg dekker han på bakre linje, men blir ikke trukket for det - vet heller ikke hva som er vanlig i LP3)
Apportering over hinder 8,5 (berører hinderet på vei ut)
Metallapport 10 (burde vært trekt for trav, men teknisk bra)
Neseprøve 9 (han er uheldig og sparker til nesten alle med bakbena så det blir litt rotete)
Avstand 8 (beskrevet over)
Helhet 9

Alt i alt er jeg selvfølgelig veldig fornøyd, ikke minst med at jeg nå klarte å ha fokus på hunden absolutt hele veien + at jeg prøvde å yte litt ekstra på belønningsfronten.

Planen framover nå blir bruks og tjenestehund, med førstepri på tjenestehund. Siden vi skal opp til godkjenning først på sommeren har vi ikke noe valg. Og det gleder jeg meg til! Skal bli stas å trene tjenstehund-momentene mer enn en gang for uka. Fokus på kort sikt blir å få passiv markering ut i sporet!

Rapport fra 2. kurshelg på trenerkurset

Forrige helg hadde vi andre helg på trenerkurset. Og for en framgang de har hatt. Første samling var i februar, og deltagerne har definitivt brukt tida mellom første og andre samling godt!

Anna Karin, Jannike og Rambo

I kursbeskrivelsen for trenerkurset står følgende om andre helga:

Andre helg på kurset legges det størst vekt på å lære å sette riktige kriterier i treningen. Sentrale temaer er 80%-regelen, loggføring av trening og å lage gode kriterieplaner. I tillegg fortsetter vi treningen på grunnferdighetene som vi begynte med første helg. Vi går også gjennom forskjellige innlæringsteknikker og strategisk levering av forsterker

Og det var akkurat dette vi brukte helga til.

Vi starta med en kjapp gjennomgang av status på grunnferdighetene, der vi delte oss i to grupper. En og en ekvipasje fikk beskjed om å bla i gjennom sitt repertoar, og frivillige grunnferdigheter ble vist fram på rad og rekke. En del grunnferdigheter som de begynner å få stimuluskontroll på fikk vi også se.

Mix

Ett av kravene for å få godkjent trenerkurset er at man skal ha på plass 60% av grunnferdighetene, og slik status er nå ser det ut som at de aller fleste har god margin på å klare dette.

Jeg må si at det er veldig artig å se at fokus har blitt så bra som det har blitt i løpet av så kort tid. Hunder som er med kontinuerlig fra de tas ut av bilen til de settes inn igjen er det vi vil ha :) Hunder som har skjønt at det lønner seg å følge med - ikke hunder som må mases på for å følge med.

Aida og Ode

Ellers hadde vi denne helga hovedfokus på kriterier (eller vanskelighetsgrad på godt norsk).

Vi hadde teoretisk og praktisk gjennomgang av 80%-regelen, fornuftig kriteriesetting og kriterieplaner, og det ble terping på lav feilprosent + (passe) rask progresjon i kriteriene. Da slipper man å gå tilbake å rette opp feil senere.

Denne helga har det også vært mye fokus på føring av treningslogg. Når man fører treningslogg (på den måten vi gjør det), så blir man tvunget til å holde stålkontroll på vellykede vs. mislykkede repetisjoner, og man kan svart på hvitt se om man følger 80%-regelen eller ikke.

Som jeg sa flere ganger i løpet av helga, er ikke målet vårt at alle skal føre logg for hver økt, men at alle skal bli flinke til å planlegge og evaluere treninga si + at 80%-regelen etterhvert skal bli noe de har i ryggmargen.

Det ble flere praksisøkter der de jobba både i grupper og to og to, med fokus på gode kriterieplaner og loggføring.

På søndag hadde vi to teorileksjoner. En om de sju innlæringsteknikkene og en om strategisk levering av forsterker.

Som kjent bruker vi hovedsaklig capturing (fanging), frishaping og targeting i klikkertrening, men en god trener må også ha kjennskap til fordeler og ulemper med andre innlæringstreknikker.

Leksjonen om strategisk levering av forsterker er også noe jeg selv mener er veldig viktig. En del klikkertrenere har en tendens til å ha fokus kun på timing av klikket og ikke på timing ved levering av forsterker. Dette gjør at man trener mindre effektivt enn man kan gjøre om man har fokus på når og hvordan man leverer forsterkeren etter klikket. Jeg tror også det var mange av deltagerne som fikk noen aha-opplevelser mhp. dette i løpet av helga.

På slutten av dagen søndag hadde vi en skikkelig gjennomgang av den grunnferdigheten de skal ha hovedfokus på fram til neste samling: Hold fast!

Dette er en grunnferdighet som virkelig stiller krav til treneren. Dette er rett og slett en grunnferdighet som man må trene skikkelig bra for å komme i mål med.

Litt avhengig av individet man trener er dette de typiske utfordringene med hold-fast:

• Hunden toucher gjenstanden, men griper ikke
• Hunden griper, men holder ikke
• Hunden holder, men ikke fast
• Hunden holder fast, men uten fokus

For veldig mange er disse fire punktene tydelige terskler som det er vanskelig å passere, og så snart man har passert en terskel så møter man en ny.

Treningstips som bruker å slå til er at man må trene variert:

• Med forskjellige gjenstander
• Med forskjellig type belønning
• Med og uten bevegelse
• Med og uten avstandsbelønning
• etc

Jeg har tidligere blog'et om Rita og Kine som forserte en av de klassiske tersklene rett etter kurshelga og som har dokumentert det i denne videoen :)

Rita og Kine

I løpet av helga fikk vi også gjennomført to solide økter med fellesdekk, noe som det ofte kan være vanskelig å få trent skikkelig på. Fordelen med å gjøre dette på kurs er at man lettere kan få lagt opp treninga slik at det passer til den enkeltes nivå. Ingen bør føle at de må følge et bestemt opplegg på denne øvelsen, men derimot føle at de feks. kan gå tilbake og belønne akkurat når de vil, og legge ned hunden med passende avstand til de andre hundene etc.

Nå er det ca to måneder til neste samling, og vi er veldig spente på å se hvordan dette utvikler seg videre. Jeg er spesielt spent på å se hvor langt de klarer å komme med hold fast-treninga i løpet av to måneder.

Sverre snus

I kursbeskrivelsen står følgende om den tredje helga:

Tredje helg er hovedtemaet stimuluskontroll - hvordan lære inn sikre kommandoer. Vi går gjennom de fem trinnene for å få full stimuluskontroll på adferd, og kjører flere praktiske øvinger på dette. Du lærer også å veksle mellom stimuluskontroll og frivillig adferd. I tillegg vil du denne helgen lære om Pavlov som alltid sitter på skulderen din. Mellom den tredje og fjerde helgen skal du også jobbe med en skriftlig hjemmeeksamen.

Så da får vi se om vi klarer å få kontroll på alle adferdene :D

Tam

2. helg på trenerkurset

I helga hadde vi andre helg på trenerkurset. Vi har tatt en del bilder, og jeg har planer om å skrive litt om hvordan ei slik kurshelg fortoner seg, men foreløbig har jeg ikke hatt tid!

Poster likevel en liten teaser fra Rita i dag :)

I helga sto Rita og Kine ved den klassiske hold-fast-terskelen som så mange av oss har møtt: Hvordan få hunden til å holde fast mer enn bare et lite øyeblikk?

Vi la hodene i bløt og prøvde å komme med gode råd.... To dager senere fikk jeg en e-post med lenke til denne videoen:



Er det rart det er artig å holde trenerkurs!? :D

Ukjent patrulje og fellesdekk

I går kveld gikk vi ei patrulje med ukjente oppgaver - to gjenstander på overvær og en lydfigurant.

Tam virker veldig "på" i starten, men faller litt etter ca en halvtime (etter en gjenstand og figuranten). Basert på dette (som jeg forsåvidt har sett før også), tror jeg at vi skal bli flinkere til å gå litt lengre patruljer som alltid har et situasjon med veldig bra belønning mot slutten. Det er uansett viktig at det belønnes uforutsigbart (med situasjoner) gjennom _hele_ patruljene. Målet er å ha en hund som er skikkelig på fra start til mål!

Den siste gjenstanden som ligger helt mot slutten av patrulja tar han forøvrig klokkerent :)

Jeg konstaterer likevel at vi fremdeles har et stykke å gå før gjenstander på overvær blir et glansnummer for Tam. Etter å ha diskutert litt med en ikke ukjent ex-soldat, har jeg vel kommet fram til at det er kun en ting som gjelder: Få gjennomført så mange reps som mulig med bra trening og bra belønning.

På slutten av kvelden ble det også litt fellesdekktrening:
Fellesdekken sitter ikke like godt som den har gjort den siste tida. Han _er_ mer urolig enn han har vært ift. andre tisper, men det skal selfølgelig ikke være ei sovepute/unnskyldning for meg - tvert i mot. Det viser bare at han ikke kan det så godt som jeg vil at han skal. Og da er det bare en ting å gjøre: Trene :)

Heit som en BC - flink som en elghund!

Som vanlig når man skal ha noe med det offentlige å gjøre, så må man smøre seg i tykke lag. I dag skulle jeg innom biltilsynet for å godkjenne kufangere på Chevrolet'en.

Tam var med som pausefyll og fikk noen enkle reps avstandsdirigering og sitt under marsj. Bakoverliggene satt som et skudd på lang avstand (opp mot 20 m).

Heit som en border collie og flink som en elghund - akkurat slik jeg vil ha han :D

I dag fikk apportbukken være med på tur!

Jeg har den siste tida, men javne mellomrom, skrevet om at jeg strever litt for å få opp intensiteten i apporteringsøvelsene.

Slik jeg ser det, er det tre faktorer jeg må ha i bakhodet for å få økt intensitet:
1) Tam må lære øvelsene skikkelig (flyt/sikkerhet i øvelsen)
2) Bra belønning
3) Riktig intensitet under trening

Som Anders så riktig kommenterte på neseprøva for et par uker sida, ser det ikke ut som Tam gleder seg når han sitter i utgangsstilling og venter på å gjennomføre en apporteringsøvelse. Nemi (Anders hund), derimot, har så lyst til å gjennomføre enhver øvelse at ho klarer nesten ikke å styre seg mens ho sitter i utgangsstilling og venter.

For å få til dette tror jeg spesielt punkt 2 og 3 er veldig viktige for Tam. Øvelsene kan alltid bli bedre, og det skal vi selvsagt trene mot, men man kan ha en hund som er skikkelig "heit" på oppgaven, selv om øvelsen ikke sitter 100%. Og med Tam tror jeg at jeg kan vente relativt lenge før jeg får ønsket intensitet, og hvis ventetida innebærer repetisjoner på repetisjoner med trav så....

Kaster jeg en pinne i elva, så minner faktisk Tam litt om Nemi. Han blir gal :)

Derfor ble apporten med på tur langs elva. Jeg kasta den noen ganger, slik at Tam og Enya fikk kjempe for å være den som klarte å ta den først, men jeg kasta den også i elva 2-3 ganger. Dette fikk defninitivt fram Border Collien i Tam! Å overføre dette til appelplassen er utfordringa...

At jeg fikk fram ønsket intensitet og mye tygging er det ingen tvil om :)

Apportering, fellesdekk og fri ved foten

I dag har vi vært på fellestrening med Nidaros BHK på Brundalen. Det ble lite, men intensiv trening på Tam.

Vi starta med fire farts-repetisjoner med treapporten: Marthe holdt han, jeg løp og Tam fikk klikk og belønning når han tok meg igjen (med apporten i kjeften). Målet med denne treninga er rett og slett bare å få Tam til å springe så fort som mulig med apporten i kjeften og belønne max. Enkel trening som gikk helt etter planen.

Deretter ble det fellesdekktrening med tispe som skal løpe når som helst. Tam virker mye heitere/uroligere ift. andre hunder nå enn han gjorde for bare ei uke sida. Skal tro om det er Enya sin feil... Løpetida hennes skal også være like rundt hjørnet.

Tam er i alle fall slik som jeg husker han for et år sida - knurring, piping og uro når han er litt for nærme andre hunder.

Jeg la han ned og han spratt opp på direkten, når jeg var på tur i fra. Marthe sto rett ved og la han ned igjen med en gang. Jeg lata som ingenting og lot han ligge et par minutter før vi repeterte prosedyren. Denne gangen lå han, men også nå var han veldig "lett" akkurat i det jeg gikk i fra. Det var nok dessverre ingen tilfeldighet at han reiste seg på konkurransa i går. Dette kan han ikke godt nok!

Til slutt ble det ei lita runde fri ved fot med høy nok frekvens til at vi ikke fikk lyd.

Jeg har tidligere tenkt at vi får lyd ved lav frekvens fordi vi ikke har strekt strikken nok. I går ble jeg irettesatt av min coach som poengterte følgende:

"Problemet er ikke at du ikke har strekt strikken nok, men at du har strekt strikken for langt/for fort."

En ikke helt uviktig forskjell der. Det er veldig lett å narre seg selv til å tro at man har fått piping uten at det har blitt forsterka.

Man får det man forsterker - ikke det man tror man forsterker.

Jeg har selfølgelig piping fordi jeg har forsterka piping. Og ikke for noen annen grunn. Hvis jeg ikke slutter å forsterke denne pipinga så blir den heller ikke borte... Altså: Ta seg selv i nakken og legge opp treninga slik at Tam ikke piper!

Vi lager oss herved en ufravikelig regel:

Aldri trening med lyd! Lyd = pause/slutt på treninga.