3. kurshelg på trenerkurset

Sist helg hadde vi tredje kurshelg på trenerkurset.

Tema for helga var stimuluskontroll, og det ble mye praktisk trening på dette.

Vi starta helga med en gjennomgang av grunnferdigheter, og akkurat som forrige helg sitter jeg igjen med et inntrykk av at treninga går fort framover. Det er likevel tydelig å se at enkelte grunnferdigheter krever mer arbeid enn andre (hold fast og utgangsstilling vs. sitt og ligg feks.).

Vi hadde også en kjapp teorileksjon der vi repeterte hovedpunktene for hvordan vi får en adferd under stimuluskontroll:

1) Si kommandoen samtidig med at hunden utfører adferden
2) Si kommandoen i det hunden er på tur til å utføre adferden
3) Si kommandoen gradvis tidligere, slik at du etterhvert kan si kommandoen før hunden utfører adferden
4) Belønn adferden bare viss kommandoen er gitt på forhånd
5) Si tullekommandoer og belønn kun når hunden utfører adferden etter at riktig kommando er gitt

En forutsetning for å starte på punkt 1 her, er at man har lært hunden adferden frivillig først.

Jeg synes også at hunden bør utføre adferden tett opp mot det nivået du vil ha på ferdig adferd og at latenstida før ny repetsisjon er realtivt lav. Det siste synes jeg personlig er veldig viktig.

Tam fikk være med som demohund inne, og vi viste først hvordan vi setter kommando på dekk mens fører rygger. Her viste Tam alle de fem stegene over.

Deretter viste vi hvordan man kan veksle mellom frivillig og kommando i samme treningsøkt (stå-dekk-stå på avstand).

Det skal til en del stimuluskontroll-trening før hunden blir god på dette, men hovedpoenget er først og fremst at man ikke bør slutte å trene frivillige grunnferdigheter etter at man har fått dem under stimuluskontroll. Det å kunne variere mellom trening med og uten kommando i samme økt, er vel kanskje uansett for spesielt interesserte, som har kommet et godt stykke på vei.

Det ble mye trening på stimuluskontroll gjennom hele helga.

Søndag hadde vi en teorileksjon om Pavlov som alltid sitter på skulderen vår. Det vi legger i dette "begrepet" er at klassisk betinging spiller en (viktig) rolle i treninga vår selv om det hovedsaklig er operant trening vi driver med.

Operante adferder er det vi kaller viljestyrte adferder (alle grunnferdighetene er gode eksempler på dette).

Klassisk betingede adferder er ikke viljestyrte (blunkerefleksen er ett eksempel).

Noen eksempler på at Pavlov alltid sitter på skulderen vår:

1) Hvis du legger valpen i buret sitt hver gang den blir trøtt så vil den etterhvert blir trøtt når den selvstendig går inn i buret

2) Hvis du trener fellesdekk på slutten av økta (når hunden er rolig) og belønner rolig på stedet med godis, så vil hunden etterhvert få et lavt stressnivå på fellesdekk

3) Hvis vi starter treninga med en eller to repetisjoner apportering og belønner disse med høy intensitets lek, så vil vi etterhvert få høyere intensitet i apporteringa enn om vi trener det slik som beskrevet i eksemplet med fellesdekk (eksempel 2).

I løpet av søndagen ble det også en del trening på bakpartskontroll på kasse. Denne treninga går ut på at hunden først lærer å stille seg med forbena oppå ei kasse. Deretter shaper vi fram at hunden beveger bakbena sidelengs mens frambena står i ro. Denne øvelsen er veldig nyttig både for å få ei god utgangsstilling og for å få fine bakpartsbevegelser feks. under fri ved fot.

Jeg må innrømme at jeg ikke har trent veldig mye på dette selv, men jeg ble imponert over hvor fort en del av hundene tok dette. I løpet av noen småøkter var det flere av hundene som kunne bevege seg fint begge veier, selv om føreren sto helt i ro.

En av mine favoritt-grunnferdigheter har lenge vært hold fast fordi treneren her virkelig blir satt på prøve på alle de fire hemmelighetene (timing, kriterier, forsterkningskvalitet og forsterkningsfrekvens), samtidig som man har en veldig lite sammensatt/komplisert adferd å trene på.

Bakpartskontroll-trening med boks seiler nå opp som en solid utfordrer til hold fast :)

Også under denne treninga er det lett for treneren å fokusere bare på det man er ute etter, og man blir tvinga til å tenke og planlegge før man trener. Under treninga blir man også her arrestert tvert hvis man ikke er helt på høyden med hemmelighetene.

Hovedtema siste helga blir baklengskjeding, selve juvelen for oss som er glad i trening uten bruk av ubehag (visste du ikke at baklengskjeding har begrenset verdi hvis du av og til bruker ubehag i treninga di?).

Siden deltagerne på kurset skal levere inn en hjemmeeksamen før siste helg, må de faktisk selvstendig (selvstendighet er viktig : ) sette seg godt inn i teorien bak baklengskjeding, fordi de må ha med litt om dette på svarene på et par av spørsmålene, for å få til fullgode besvarelser. Urettferdig? Ja litt, men forhåpentligvis veldig lærerikt :)