Apportering m/dirigering og kryp

I dag har vi hatt ei ny økt med innlæring av apportering med dirigering. Vi har fortsatt å sende fra kon til musematte. Noe frivillig og noe på kommando (håndtegn + se til siden).

Dette var økt nr. tre for både Enya og Tam, og vi så allerede i dag en tydelig økning i intensitet/fart ift. de to første øktene. Hvis vi får til en økt eller to til med det aller første, så tipper jeg at vi snart er klare til å begynne å trene med to matter ute samtidig.

Tam og jeg trente også litt kryp, noe som jeg synes går nokså trått. Til sammen synes jeg vi har trent en god del kryp nå, men dessverre så blir det for lite kontinuitet. Vi driver fremdeles på krabbestadiet. Han har veldig lett for å reise seg, og det virker som han synes hele greia er ubehagelig. Om det er noe fysisk eller om det er meg eller hva det er vet jeg ikke. Coachen har derfor oppfordra meg (igjen) til å lære han å krype etter target stick før jeg tar han inntil min venstre fot igjen. Det skal derfor prøves!

Litt rutetrening ble det også. Vi hadde fokus på frivillig start fra utgangstilling og rett i ruta (LP3). Farten ble riktig så bra selv om det var nokså varmt og langt ut i økta. Tam kan å springe fort bare treneren klarer å trykke på de rette knappene!

I det kommende har jeg som mål at Tam skal bli flinkere til å komme frivillig i utgangsstilling for å starte neste repetisjon _og_ å starte frivillig fra utgangsstilling når han skal utføre en øvelse/moment. Coachen har kommentert at jeg har en tendens til å mase/kommandere Tam for å bli klar til nye repetisjon. Jeg tror dette har litt med at Tam veldig ofte får gå direkte fra lek til ny repetisjon uten å måtte ta veien om utgangsstilling først. Intensiteten direkte fra lek er mye bedre enn fra utgangsstilling, noe jeg nå skal prøve å rette på.

Til slutt ble det en fellessitt med Enya. Begge hadde tendens til å få BC-sitt (framoverlent), så vi droppa hele greia etter 2-3 minutters trening. Dette må trenes på en slik måte at det blir lett å forsterke fin sitt (oppreist holdning). Dette løser vi antageligvis enkelt ved kun å trene tidlig i økta og kun belønne i utgangsstilling (ser ingen grunn til å gå tilbake å belønne dette i front siden man ikke behøver å avbryte repetisjonen for å belønne i utgangsstilling).

Apportering med dirigering

Da har vi så smått kommet i gang med apportering med dirigering. Foreløbig har vi hatt to økter, så jeg har ikke så mye å skrive hjem om, men jeg skriver noen ord om (foreløbig) tenkt framgangsmåte.

Planen er å bruke musematte på de første ti øktene elns. Jeg kommer da til å kjøre kun en retning pr. økt i starten (ei matte), før vi begynner å variere sidene i samme økt (to matter). Så lenge vi trener med ei matte kommer jeg til å variere mellom å bruke kommando og å la Tam starte frivillig (Tam kan musematta godt så jeg kan legge på kommando veldig tidlig). Kommando så lenge vi bruker musematte blir kun arm- og hodebevegelse.

Videre vil vi relativt kjapt gå over til å bruke apportbukker. Planen er da å kjede en og en "halvdel" (venstre og høyre side) med bare en apportbukk liggende ute (dette er noe man fint kan gjøre paralelt med musematte-treninga). Først etter at han har flyt på disse to delene, og han i tillegg er flink til å velge riktig retning når vi trener med to musematter, kommer jeg til å introdusere flere apporter.

I dag fikk apportbukken være med på tur!

Jeg har den siste tida, men javne mellomrom, skrevet om at jeg strever litt for å få opp intensiteten i apporteringsøvelsene.

Slik jeg ser det, er det tre faktorer jeg må ha i bakhodet for å få økt intensitet:
1) Tam må lære øvelsene skikkelig (flyt/sikkerhet i øvelsen)
2) Bra belønning
3) Riktig intensitet under trening

Som Anders så riktig kommenterte på neseprøva for et par uker sida, ser det ikke ut som Tam gleder seg når han sitter i utgangsstilling og venter på å gjennomføre en apporteringsøvelse. Nemi (Anders hund), derimot, har så lyst til å gjennomføre enhver øvelse at ho klarer nesten ikke å styre seg mens ho sitter i utgangsstilling og venter.

For å få til dette tror jeg spesielt punkt 2 og 3 er veldig viktige for Tam. Øvelsene kan alltid bli bedre, og det skal vi selvsagt trene mot, men man kan ha en hund som er skikkelig "heit" på oppgaven, selv om øvelsen ikke sitter 100%. Og med Tam tror jeg at jeg kan vente relativt lenge før jeg får ønsket intensitet, og hvis ventetida innebærer repetisjoner på repetisjoner med trav så....

Kaster jeg en pinne i elva, så minner faktisk Tam litt om Nemi. Han blir gal :)

Derfor ble apporten med på tur langs elva. Jeg kasta den noen ganger, slik at Tam og Enya fikk kjempe for å være den som klarte å ta den først, men jeg kasta den også i elva 2-3 ganger. Dette fikk defninitivt fram Border Collien i Tam! Å overføre dette til appelplassen er utfordringa...

At jeg fikk fram ønsket intensitet og mye tygging er det ingen tvil om :)

Apportering, fellesdekk og fri ved foten

I dag har vi vært på fellestrening med Nidaros BHK på Brundalen. Det ble lite, men intensiv trening på Tam.

Vi starta med fire farts-repetisjoner med treapporten: Marthe holdt han, jeg løp og Tam fikk klikk og belønning når han tok meg igjen (med apporten i kjeften). Målet med denne treninga er rett og slett bare å få Tam til å springe så fort som mulig med apporten i kjeften og belønne max. Enkel trening som gikk helt etter planen.

Deretter ble det fellesdekktrening med tispe som skal løpe når som helst. Tam virker mye heitere/uroligere ift. andre hunder nå enn han gjorde for bare ei uke sida. Skal tro om det er Enya sin feil... Løpetida hennes skal også være like rundt hjørnet.

Tam er i alle fall slik som jeg husker han for et år sida - knurring, piping og uro når han er litt for nærme andre hunder.

Jeg la han ned og han spratt opp på direkten, når jeg var på tur i fra. Marthe sto rett ved og la han ned igjen med en gang. Jeg lata som ingenting og lot han ligge et par minutter før vi repeterte prosedyren. Denne gangen lå han, men også nå var han veldig "lett" akkurat i det jeg gikk i fra. Det var nok dessverre ingen tilfeldighet at han reiste seg på konkurransa i går. Dette kan han ikke godt nok!

Til slutt ble det ei lita runde fri ved fot med høy nok frekvens til at vi ikke fikk lyd.

Jeg har tidligere tenkt at vi får lyd ved lav frekvens fordi vi ikke har strekt strikken nok. I går ble jeg irettesatt av min coach som poengterte følgende:

"Problemet er ikke at du ikke har strekt strikken nok, men at du har strekt strikken for langt/for fort."

En ikke helt uviktig forskjell der. Det er veldig lett å narre seg selv til å tro at man har fått piping uten at det har blitt forsterka.

Man får det man forsterker - ikke det man tror man forsterker.

Jeg har selfølgelig piping fordi jeg har forsterka piping. Og ikke for noen annen grunn. Hvis jeg ikke slutter å forsterke denne pipinga så blir den heller ikke borte... Altså: Ta seg selv i nakken og legge opp treninga slik at Tam ikke piper!

Vi lager oss herved en ufravikelig regel:

Aldri trening med lyd! Lyd = pause/slutt på treninga.

Litt av hvert....

I går var vi på trening med hundetroppen.

Vi starta kvelden med litt høyintensitets apporteringstrening; Vi fikk med oss en medhjelper som holdt Tam og treapporten på første rep. Max fart, innkomst og avlevering hos meg og deretter belønning ute hos medhjelpren. Det samme på andre rep med metallen. Så til slutt en hel øvelse (LP2) med treapporten. Bra fart både ut og inn (som var målet med treninga)!

Etter dette kjørte vi en rep konkurransemessig neseprøve. Galopp ut, fant raskt riktig pinne og plukka nesten på direkten. Trav tilbake og ett omtak. Veldig bra!

Etter dette ble det ett sporoppsøk som jeg la ut selv. Etter ti meter var det belønning med en og annen godbit, får jeg la et depot etter ca 30 meter med en vinkel. Tam ville feil vei, så jeg stoppa opp etter 5-6 meter på bakspor. Han snudde da og fikk gå sporet (noterer likevel en 0 på den repetisjonen...).

Vi fikk så lagt ut fire kryssaspor på en (utråkka) skogsvei. Liggetid en liten time. Vi tok kryssaspora som en del av en tenkt patrulje. Tam tok tre av fire. Riktig vei og liten tvil. Det fjerde så jeg ikke at han registrerte en gang. Det var også lagt ut tre gjenstander som Tam tok relativt greit, på samme patrulje.

Som avslutning på kvelden trente vi litt sitt under marsj, fri ved fot og avstand, i øs pøs regnvær.

I kveld blir det kjedsomhet i hundegården, så får vi se om vi får til litt finpuss med kommandant og mye bra belønning i morgen.

Planen for helga er å dra å se på konkurranse på lørdag og kanskje få til en fellesdekk, før vi skal konkurrere på samme sted selv, på søndag.

Metall, fellesdekk, neseprøve, fvf, avstand

I går var vi også på kurs som observatører, men det ble likevel litt trening.

I løpet av ei ti-minutters lufteøkt fikk vi trena litt på opptak av metallapporten:
Jeg starta med å sette fra meg Tam stående på ca 15 meters avstand og legge metallapporten et par meter framfor han. Jeg gikk i fra og stilte meg opp og venta. I det Tam starta frivillig, kommanderte jeg apport samtidig. Etter opptak og et par stegs galopp var det "bra" og rett i ball-i-snor-leka. Vi kjørte tre slike reps. Opptakene er fortsatt litt nølende, men har såpass bra fart både før og etter opptaket at jeg tror dette er noe jeg kommer til å gjøre mye framover. Jeg kommer forøvrig til å veksle mellom å belønne opptaket direkte og å løpe bakover "sammen" med han, før han får belønninga.

Vi kjørte også noen reps opptaktrening med metallen der jeg kasta ut apporten noen få meter mens Tam hang i ballen. Når jeg ble passiv så løper han ut, plukker og kommer tilbake i utgangsstilling. Veldig bra intensitet på disse repetisjonene. Dette er også trening jeg kommer til å ha fokus på framover.

Ellers ble det to reps fellesdekk! Dvs. til sammen tre ila. helga. Og det kommer veldig godt med, siden det vanligvis blir alt for lenge mellom hver fellesdekk med fremmede hunder. Tam ligger stødig.

Midt på dagen fikk vi være forstyrrelse for en hund som trente på å bli hos fører. Vi gikk flere minutter fri ved fot med relativt høy frekvens tett inntil denne hannhunden sammen med Iris. Tam var overhodet ikke interessert i verken hannhunden eller Iris, og vi gikk som om vi var alene på plassen. Drakamp tett opptil hannhunden var heller ikke noe problem, noe som overraska meg litt. Tidligere så har jeg merka at Tam blir litt avventende i leken når vi kommer for tett opptil andre hunder. Slik var han ikke i går. Veldig bra!

Etter at kurset var ferdig fikk jeg Anders til å kommandere oss litt både fri ved fot og på neseprøva. Vi kjørte tre reps konkurransemessig med neseprøva, der Tam plukker riktig pinne uten å prøvesmake, på alle repetisjonene. Intensitet er forøvrig så lav (trav) at han er nærmere gang enn galopp...

Jeg velger likevel å kjøre hel øvelse på neseprøva fram mot konkurransa førstkommende søndag. Så får vi heller bruke de små grå etter søndag for å øke intensitet generelt på apporteringsøvelsene.

Fri ved foten-kommanderinga gikk også bra. Tam går stort sett bra fri ved fot, men som jeg har skrevet om tidligere, så har jeg tendenser til lyd hvis belønningsfrekvensen blir for lav. I går var jeg flink og gikk mange minutter med høy nok frekvens. Strikken får vi strekke først og fremst når vi trener på egenhånd, uten kommandant. Tidspunktet for å strekke strikken med kommandant er uansett ikke rett før ei konkurranse.

Avstandsdirigeringa ble også testa litt. Vi kjørte 3-4 reps konkurransemessig med få (3+4+2) forflytninger, der jeg med hensikt plasserte Tam tett opp til de som sto og så på. Ved ett tilfelle tok han noen steg fram på stå fra dekk (og jeg avbrøt), men ellers så det bra ut. Fine stillingsforandringer, venter på kommando og er lite prega av forstyrrelsene.

I dag skal vi til Stjørdal for å trene i ridehallen der konkurransa i helga skal gå. Jeg håper vi får til en fellesdekk, men bortsett fra det, så skal fokus være på artig trening med mye lek og lite alvor. Skal også være flink til å sette han i bilen og heller få til 3-4 intensive økter i stedet for en lang, så sant vi klarer å styre showet selv (tror det blir mye folk der...).

Ruskevær i Lensvika

I dag har vi trent i heller utrivelig vær i Lensvika.

Hovedfokus for Tam og meg hele påska, er (burde være) dekkmarkering og bruk av munnkurv. Siden vi skal ha ei såkalt nivåprøve i hundetroppen rett over påske, må LP3-treninga vike inntil videre.

Nivåprøva består også av en del andre momenter (både lydighet og patrulje), men det er de to nevnte som vi ikke har i boks.

For dekkmarkeringa er det to ting vi har hatt fokus på og som vi må fortsette å ha fokus på: Ikke plukke og ikke berøre. Ingen av disse to momentene er på plass foreløbig.

I dag prøvde vi å ta med oss gjenstanden ut i terrenget. Starta med noen markeringer på synlig gjenstand før vi gjemte gjenstanden så Tam måtte skru på nesa. Da slo han over på gammel innlæring (skulle kanskje mangle med mange hundre reps på samvittigheta). Kriteriehoppet ble altså for stort.

Hvis vi er disiplinerte og får gjennomført 4-5 økter i løpet av den kommende uka, hvor jeg er flink med å heve kriteriene veldig sakte, så få vi håpe at det begynner å ligne når vi skal testes.

Testen er forsåvidt ikke mer alvorlig enn at vi skal vise hvor vi står.

Når det gjelder bruk av munnkurv, var treneren litt urutinert i starten. Tam klarte å få av seg munnkurva et par ganger, og det får vi svi for nå. Tam liker ikke å ha munnkurven på!

Nå har vi skaffa oss ei munnkurv for treningsformål. som er åpen i front, slik at jeg kan trene "som normalt". Dvs klikk og belønn med relativt høy frekvens. Dette kombinert med habitueringstrening (gå tur og gjøre ingen ting), der Tam ikke får sjansen til å prøve å få av seg munnkurven, bør gjøre susen i løpet av ei ukes tid.

All trening med munnkurv foregår nå med bånd, slik at jeg skal ha full kontroll hvis han plutselig finner ut at munnkurven skal av.

Ellers så starta vi økta med noen reps apportering. To reps med treapport og to med metall.

Geldelig var det at vi nå bare såvidt har tendens til omtak på treapporten.

Ikke fullt så gledelig var det at jeg måtte feile han på første rep. pga trav på innkomst. Etter dette så ble det fire reps med galopp, men farten kunne helt klart vært bedre!

Hvis du lurer på hvorfor jeg ofte kjører så mange reps på en øvelse hvor jeg har bare akkurat med intensitet, så er svaret at jeg prøver meg fram. I det siste så har jeg også kjørt flere reps der ikke alle har blitt belønna. I dag var det faktisk bare den siste (!) av en feil + fire vellykka som ble belønna.

Planen er ikke å fortsette å belønne så sjelden som dette, men tvert i mot gjøre det så uforutsigbart som mulig når belønninga kommer.

I mitt hodet kan VR benyttes hovedsakelig til to ting:

1) Å gjøre en adferd "motstandsdyktig" mot ekstinksjon
2) Å få fram ønsket variasjon i adferd

Det jeg eksperimenterer med nå er punkt to. Jeg prøver å finne ut om jeg kan få økt intensitet ved å belønne variabelt (VR).

Kommentarer mottas med takk, hvis du har synspunkter på hvordan jeg bruker VR i apporteringa :)

Apportering, dekkmarkering, bakpartskontroll og bakoverligg

I kveld ble det ei inneøkt på kjøkkengulvet.

Dvs. vi lurte oss også til litt apporteringstrening på gårdsplassen rett etter at vi kom hjem fra jobb.

Jeg starta da med å kjøre fire reps på rappen hvor kun den fjerde ble belønna. Annenhver tre- og metallapport. Bra fart, men han har omtak konsekvent med treapporten. Opptakene på metallapporten er nølende.

Jeg funderer litt på hvordan jeg skal gripe fatt i de omtakene. Omtakene har vi kun på LP2-apportering. Vi har ikke omtak på feks treapport over hinder.

En mulighet er selvsagt å kjøre hold fast i forskjellige varianter, og det er kanskje der jeg bør begynne. Fri ved fot med hold fast (spesielt springmarsj) kan sikkert være lurt.

Ellers så har jeg tro på å kjøre frivillige innkomster med apport fra medhjelper på varierende avstand. Og prøve seg fram med forskjellige avstander for å kunne tilnærme seg problemet (omtakene) på en stegvis måte.

Når det gjelder opptakene av metallapporten tror jeg rett og slett at Tam må få flere reps med hold-fast-varianter av LP-metallen. Han synes fremdeles den er litt ubehagelig å ha i munnen...

Treninga på kjøkkengulvet ble gjennomført rett før leggetid.

Vi starta med 4-5 innkomster fra Marthe, med metallapport. Belønninga ble levert hos Marthe, så dette ble mer eller mindre meldingstrening med metallapport. På de to første repetisjonene så har vi raskt trav (veldig vanskelig å få han opp i galopp inne pga kort avstand), men på de 2-3 siste hadde vi galopp! Faktisk veldig godt tilfreds med disse repetisjonene, men det beste er selfølgelig om vi klarer å hente fram galoppen på alle repetisjonene.

Deretter ble det ei runde med dekkmarkering. På denne økta la vi ei synlig forkule oppå gjenstanden for at han skulle få en del reps der han legger seg med litt avstand til gjenstanden (gjenstanden skal ideelt sett ikke berøres).

Når forkula ligger på gjenstanden så legger han seg med god avstand til gjenstanden, så vi kjørte mangre reps med dette. Marthe administrerte gjenstand + belønning mens jeg sto litt unna og ga han ei forkule mellom hver rep, bare for at han skal lære at jeg faktisk skal stå litt bak når han markerer på gjenstander (dette skal jo ut i sporet : ).

Etter dette ble det pause i buret mens Enya trente. Vi benyttet sjansen til å drive litt burtrening, og det går framover! Han ser sjeldnere og sjeldnere ut som en banka BC når han skjønner at det blir pause i treninga.

Etter burpausa ble det trening av bakpartskontroll på fotskammel. Nå begynner vi faktisk å se konturene av å stå på frambena. Eh... Dvs. Tam kan hoppe opp med begge bakbena samtidig på flatt gulv :) Vi får prøve å finne oss noe annet å trene på enn den lave fotskammelen, slik at vi virkelig kan begynne å lette bakbena høyt til værs!

Til slutt ble det ei obligatorisk økt med bakoverligg fra stå. Det er bevisst at jeg venter til slutten av økta med dette, for jeg synes det er lettest å få fram ønsket adferd da.

Hurtig galopp og andre høyintensitetsøvelser trener vi først i økta.

Bakoverligg og andre adferder som er på innlæringsstadiet trener vi sist i økta.

Hvis du har en hund som ikke er vant med å trene lange økter og som kanskje er litt vanskelig å belønne bra, bør du nok vurdere å ta adferder som er på innlæringsstadiet først i økta, og ikke sist slik som jeg ofte gjør. Intensiteten bestemmer, så her gjelder det å lære å kjenne sin egen hund.

Og bakoverliggen begynner å bli bra! På økta i går hadde vi riktignok for mye lyd (piper av og til akkurat i det han legger seg bakover), men bevegelsene var nesten uten unntak veldig bra.

All treninga på frivillige stillingsforandringer har forøvrig gjort at vi nå ha for dårlig stimuluskontroll, men dette regner jeg med at vi fikser i løpet av noen økter.

Det som er utfordringa nå er å komme seg fra frivillige stillingsforandringer til ferdig øvelse og samtidig beholde riktig adferd. Det er jo slik at man ofte faller tilbake til gamle synder når man igjen begynner å legge på kommando.

Jeg må derfor være flink til å kommandere samtidig med at Tam utfører stillingsforandringene i ei periode, før jeg gradvis får adferdene på stimuluskontroll (kommando).

Sørpetrening på gårdsplassen

I dag lurte vi oss til ei LP-økt på gårdsplassen før det ble løpetur.

Vi fikk trent litt på "inn i bilen", bruk av munnkurv, hold fast av treapport under fri ved fot, dekkmarkering og ruta.

Vi starta med "inn i bilen" og Tam var heit som ved annen trening og ikke dempa som han normalt er når han skal inn i bilen på trening. Det virker som vi er på riktig vei, så det er bare å fortsette. Fokus på god belønningskvalitet er viktig.

Munnkurvtreninga gikk også greit, men munnkurven vi har fått utlevert i forsvaret er så stor at jeg ikke vil trene fri ved fot etc før vi har en kurv som sitter skikkelig på. Det ble derfor bare trening på på- og avtagning. Marthe har fått streng beskjed om å skaffe noe som passer oss bedre asap!

Hovedgrunnen til at vi trente fri ved fot med treapport er at jeg har lært Tam at det lønner seg med omtak på tur inn med apporten (man får det man forsterker og man får ikke noe uten at det forsterkes). Marthe foreslo at vi skulle trene hold fast i forskjellige situasjoner før vi etterhvert går tilbake mot apporteringsøvelsene. Framover blir det derfor fri ved fot, dekk/stå/sitt under marsj etc. med treapport i kjeften.

På dekkmarkeringa hadde vi fokus på å få litt avstand til gjenstanden. Tam legger seg nå fint på gjenstanden (uten å smake : ), så nå er det på tide å lære han at gjenstanden ikke skal berøres hverken med mun, fot eller noe annet.

Jeg hadde to varianter i dag for å øke avstand:

1. Sitte ved gjenstand og holde hånda over gjenstanden.
2. Legge en godbit oppå gjenstanden (Doggie Zen).

Begge variantene funket fint der og da, men vi har ikke kommet langt nok til at jeg ser i hvor stor grad Tam faktisk lærer å holde avstand. Jeg synes egentlig han kan være relatvt nærme (20 cm?) så lenge han ikke berører.

Rutetreninga gikk også bra. Vi trente enkelt og han fant midten på hver rep (skulle bare mangle når vi kjører 10 reps i samme ruta). Noen av repetisjonene ble kjørt med musematte, men de fleste uten.

Jeg har tidligere belønnet en del med å kaste ball over han nesten før han har snudd seg mot meg på "bra". Dette har gjort at stå-kommandoen vår ikke er spesielt bra. Dvs. han stopper, men det tar litt tid, noe som betyr at jeg må kommandere stå flere meter før han når midten. Slik kan vi ikke ha det. Stå på tur bort fra meg skal være like bråstopp som stå på tur inn mot meg (innkalling med stå). Første steg på veien blir å belønne inne hos meg, så får vi se hvordan det utvikler seg. I verste fall får vi ta ut "stå på tur bort fra fører" som eget moment og trene bare på dette.

Trening med Nidaros BHK

I går var vi på trening med Nidaros BHK i parkeringshuset på Rotvoll.

Vi trente på LP2-apportering, LP3-innkalling, LP3-avstand, fri ved fot, fellesdekk og fremmadsending.

Tam var veldig skjerpa under en times sammenhengende treningsøkt og taklet forstyrrelsene veldig bra.

På apporteringa hadde vi 4-5 reps med relativt bra fart. Det som ikke var bra, var at han har omtak konsekvent på hver rep. Dette MÅ vi gripe tak i!

Vi hadde to reps innkalling hvor den første stå'en var såpass dårlig at han vesågod fikk prøve igjen. På andre rep var både momenter og fart bra!

På avstand vet vi fra før hva vi må gripe tak i: ligg-stå-ligg-stå-ligg-stå. Han legger seg rett ned fra stå, mens jeg vil at han skal legge seg bakover. Kriteriet er at ikke en eneste labb skal flytte seg på ligg-stå-ligg. Ellers så synes jeg nå at han er bra med, selv med mye forstyrrelser.


Fri ved fot er som vanlig ok, men vi har litt problemer med lyd når vi går for tett på andre hunder.

På fellesdekk virker han som vanlig relativt trygg og stabil. Her er det bare å fortsette å bygge på både med tid og forstyrrelser. Konkurransehistorikken på denne øvelsen gjør meg ikke akkurat veldig trygg på at han kommer til å ligge på alle konkkurranser i framtida :)

Fremmadsendinga ble mest tull. Lite planlagt trening med alt for høye kriterier.