I kveld skulle vi ta en rutinemessig tur med munnkurv på (dvs. en liten bit av turen).
For en liten mnd sida satt dette som et skudd, og jeg har rett og slett ikke brydd meg med det den siste tida (lite turer har det også blitt). Og for en overraskelse jeg fikk :(
Jeg måtte rett og slett bruke makt for å stoppe Tam fra å rive av seg munnkurven etter at vi hadde gått noen få meter. Og det selv om jeg hadde bånd på han, slik at jeg kunne heve hodet hans hvis han prøvde på noe tull....
Det er bare en ting å si. Full habituering av munnkurv må tas på alvor - treneren er en sløvsekk!
31. mai 2008
Sløvsekk!
29. mai 2008
Gjenstandsspor
I kveld var vi igjen i coachens hender.
Planen for økta fikk vi antyda for et par dager siden, så jeg visste slik någenlunde hva vi gikk til.
Det ble et gjenstandsspor på golfbana i Buvika. 200 m med en vinkel og 10 (!) gjenstander. Gjenstandene var vel uten unntak henta fra coachens kjøkken - en eggdeler, en spisepinne, en vinopptrekker, dryppstopper, et metallokk etc.
Tam markerte perfekt på alle! Dvs. vi avslutta etter åttende gjenstanden - det tar på både for fører og hund å klare å holde oppe intensitet og forsterkningskvalitet på så mange gjenstander. Dette ser jeg spesielt ved at Tam utover i sporet får lengre latenstid når han skal starte på sporet igjen, etter at belønninga for siste gjenstand er ferdig.
Jeg synes absolutt vi er på riktig vei her! Det blir spennende å se om han nå legger seg i stedet for å plukke også når det blir noen hundre meter mellom gjenstandene (som det sikkert blir lørdag).
Planen for i morgen er null trening! Det eneste vi har på programmet er en liten tur med munnkurv på.
Dekkmarkering - igjen
I kveld har vi gått fire småspor for å trene dekkmarkering.
Alle sporene var rette og liggetida var 5, 10, 60 og 5 min. Tre spor på skogsunderlag og ett spor på grus.
Rett før alle sporene ble det 5-10 reps tørrtrening med sporsele og sporline på, før vi gikk sporene.
Alle sporstartene ble gjort som spontanspor der vi kryssa 90 grader på.
Totalt sett er jeg veldig godt fornøyd med treninga i kveld.
Tam plukka et batteri (de små man har i fjernkontrollen) og en tradisjonell sporpinne, ellers så gikk dette veldig bra. I alle fall langt over 80%!
Det er artig å se at ting går seg til med målretta trening, men jeg vet av vi likevel har et stykke å gå før han legger seg på en pinne etter mange hundre meter sporing uten gjenstander...
Ellers fikk vi også kjeda LP2-hoppet i dag. Vi kjeda for deretter å kjøre en rep hel øvelse. Grunne til dette, er at denne øvelsen er med i godkjenningsprogrammet for militære patruljehunder - dvs. vi skal ha den på oppmeldingsprøva vi skal ha på lørdag.
Som avslutning på kvelden ble det ei økt med skuddtrening. Vi kjørte relativt konkurranselik enkeltdekk med synlig fører og skudd på 30-40 m avstand (skjult og delvis synlig skytter). På de to første skuddene gikk jeg tilbake og belønna ca 15 sek etter skudd (med godis). Deretter fikk vi to skudd med ca 30 sek mellomrom og deretter belønning. Så et nytt enkeltskudd. Etter siste skudd + belønning trente vi så noen min uten skudd. Tam ligger fjellstøtt!
Planen videre med dekkmarkeringa er å fortsette i samme gata:
Mye sporlik "tørrtrening"
Enkle "gjenstandspor"
I morgen er det coachen som har ansvaret for sportreninga, så da får vi se om det ho mener stemmer med min plan (vi får håpe ho leser bloggen : ).
28. mai 2008
Status dekkmarkering
I går gikk vi, som planen var et 100 m rett spor med 7-8 antatt enkle gjenstander (små - 0,5 x 2 cm).
Vi starta sporet med ei økt med tørrtrening på en antatt vanskelig gjenstand (tradisjonell sporpinne). Det ble også ei pause med markeringstrening midt i sporet.
Tam var i dette sporet noe heitere på gjenstandene enn han var før vi dro til Sølen (kan ha bakgrunn i at vi der la ball ol. direkte i sporet, som han fikk plukke "på direkten"). Han plukka de to første gjenstandene samtidig som han la seg. På et par av de andre gjenstandene var han bortpå med kjeften uten at han letta dem opp fra bakken.
Jeg vil si at suksessraten var noe slik som 4/7, noe jeg synes var et steg i feil retning.
Etter litt diskusjon med et par uavhengige coacher var tanken etter dette sporet å fortsette å pøse på med tørrtrening som er så sporlikt som mulig.
I lunsjen i dag gikk vi lignende spor, men i noe mindre typisk "sporsetting" (i en veikant i byen).
40 m rett spor med 7 gjenstander.
Også nå starta vi med ei tørrtreningsøkt før vi gikk sporet som lå 2-3 min.
Suksessrate 7/7!
Planen er å bruke kvelden på å gå 3 slike spor. Hvis vi ligger tett opp til 100% også på disse så skal jeg vurdere om vi våger oss på ei økt med sporoppsøk, der vi belønner med passiv markering.
Jeg krysser fingrene for at dette går såpass bra at vi kan følge planen vi hadde om å gå et slik spor i morgen som vi gikk i går kveld.
27. mai 2008
I coachens hender
Førstkommende lørdag skal Tam og jeg opp til en såkalt oppmeldingsprøve. Vi må bestå denne prøva for å få gå opp til godkjenning i sommer. Neste sjanse blir i høst. Pr. dato føler jeg at det bare er den passive markeringa i sporet som ikke er på plass.
Coachen vår, som nok kunne tenke seg av vi prioriterer bryllupet om en mnd litt høyere, har fått ansvar for to økter før lørdag.
Her er planen ho har satt opp:
Tirsdagens treningsøkt:
- Marthe går ut et spor på 100m. (Rett fram)
- 10 gjenstander i sporet
- Alle er av størrelse/type som Tam har lett for å markere passivt
- Før sporet repeteres passiv markering (minst 10 repetisjoner)
- Midt i sporet legges det inn markeringspause (minst 10 repetisjoner)
- På slutten legges det inn minst 10 repetisjoner med passiv markering
Torsdagens treningsøkt:
- Akkurat det samme som tirsdag (avhengig av tirsdagens treningsøkt), denne gangen med gjenstander som er aktuelle for lørdagens prøve.
Rapport kommer :)
26. mai 2008
Mer om sportrening
Jeg har nå hatt noen dager med sporkurs på Sølen, i regi av Flateby hundeklubb. Og som vanlig når jeg går på kurs, synes jeg at jeg har lært en drøss!
For det første må jeg bukke veldig dypt for instruktøren jeg har hatt. Tor Paulsen, en trønder med mye erfaring fra hundetjenesten i oslopolitiet tok tak i meg, snudde meg på hodet og rista meg skikkelig, før han satte meg ned igjen og klappa meg på skuldra. Ikke bare en gang. Og ikke bare i ett spor. Men mange ganger. I mange spor! Jeg er fremdeles ør, men skal prøve å oppsummere en del ting :)
Eller sagt på en annen måte: Det er veldig lenge mellom hver gang jeg synes jeg lærer så mye på så kort tid!
Innlæring
---------
Tor legger vekt på søksutvikling og miljøtrening det første året og begynner ikke å trene spor før hunden er ca et år gammel. Søksutviklinga går hovedsaklig ut på godbitsøk i forskjellige varianter på forskjellig underlag. I tillegg til dette bruker han mye tid på å innarbeide en god forsterker og stor gjenstandsinteresse.
Når han starter å trene spor, benytter han spontanspor med forsterker (feks. kong) liggende i slutten. Han legger flere 50 m lange rette spor i lav vegetasjon. Han passerer sporet/-ene med vinden i ryggen og 90 grader på.
Hvis hunden etter noen forsøk fremdeles ikke tar poenget bruker han "peking" i den grad han må for å komme til forsterkeren.
Han baserer seg videre på at hunden til enhver tid skal kunne ett nivå så bra at han begynner å bli overmodig før han går videre. Når hunden er komfortabel med ett nivå legger han på vanskeligheter slik at hodet og nesa må være med.
På denne måten sørger han alltid for å "flytte intensiteten" fra bena til nesa så snart hunden begynner å stabilisere seg på nytt nivå.
Tor er veldig opptatt av at strikken skal strekkes så gradvis at man har en solid plattform under seg: 50 m - 100 m - 50 m - 150 m - 100 m - 200 m - 100 m - 250 m - 50 m - 50 m etc.
Sporoppsøk
----------
Tor setter alltid hunden 90 grader på eller starter med direkte påsett i fertgrop. Når han setter 90 grader på, starter han så nærme han klarer, med vinden i ryggen. Deretter øker han avstand gradvis slik som jeg skisserte med sporet over. Først når hunden begynner å bli skikkelig god begynner han med sporoppsøk i sidevind og motvind.
Hvis hunden velger feil vei, lar Tor hunden gå ei linelengde før han rolig forteller hunden at det er feil vei. Hvis hunden da ikke snur selv, stopper han den med lina.
Spor på hardt underlag
----------------------
Belønn på det underlaget du skal lære hunden å gå på. Dvs. at hvis du skal lære hunden å gå på grus eller asfalt så belønn på dette underlaget. Ikke avslutt sporet feks i skog og belønn der. Hvis hunden har erfaring fra skog og skal begynne å spore grus, så tren på en stor grusbane el.l der det ikke er trær. Tor anbefaler også å gå de første sporene på hardt underlag uten sporutstyr. Desto mer eraring hunden har fra skogen desto viktigere er det å fjerne alt som setter hunden i innarbeidet spormodus.
Om kryssinger av vei
--------------------
Kryss aldri en vei rett over. Hvis hunden ikke kan følge veien noen titalls meter så vinkle (eller avslutt) før veien. Tors erfaring er at det bare skal noen få reps med kryssing rett over før hunden skrur av nesa og fyker rett over på andre sida. Legg vinkel midt i veien og "smyg" hunden ut på veien mens du selv står med føttene solid planta i kanten der du er sikker på at du har sporet. Ta inn lina i forkant og slipp sakte ut når du er sikker på at hunden faktisk sporer.
Gjenstander i sporet
--------------------
Tors anbefaling er at hunden skal kunne gå 2 km spor før man introduserer gjenstander i sporet (altså i sterk kontrast til min forrige post i bloggen). Selv om han legger gjenstander i sporet så legger han nesten alltid kong el.l i sporslutten. Ideelt sett skal man drive gjenstandsmarkering og oppbygging av gjenstandsinteresse utenfor sporet slik at en gjenstand får like stor betydning som forsterkeren i sporet, men Tors erfaring er at dette er veldig vanskelig å få til. Siden han i tjenestesammenheng også er avhengig av "stor motivasjon for å gå selve sporet" så prioriteres sporinga først.
Skal man gå veldig lange km spor (Tors krav i skog/mykt underlag var 15 km), så er det naturlig at innlæringsveien blir annerledes enn når man skal gå noen få hundre meter på et jorde (ala IPO). Tors erfaring er likevel at han med får med seg det som er av gjenstander hvis man trener mye på gjenstandsmarkering ved siden av sporet.
Observasjon av hunden
---------------------
Vi klikkertrene liker å si at vi analyserer adferd og ikke beveger oss inn i hodet på hunden. Og det stemmer nok. Jeg har likevel innsett at jeg er flink til å observere de fire konsekvensene, men at jeg faktisk er minst like opptatt av hundefører som av hunden. Dette fikk jeg en skikkelig vekker på. Tor viste et helt annet detaljnivå når det gjelder observasjon av hund enn det jeg er vant med. Veldig lærerikt å få et spark mhp dette. Nå har jeg et helt nytt syn på hva det vil si å observere hunden :)
Så var det mine refleksjoner ift. min egen hund og egen trening....
Tor klare anbefaling var at jeg måtte se på sporing og gjenstander adskilt. Jeg kunne ikke forvente å få en bedre sporhund samtidig som jeg skal bytte fra apportering til passiv markering. Jeg ble derfor kommandert tilbake til start og fikk beskjed om å legge forsterker rett i sporet hvis målet var å strekke strikken.
Siden jeg er relativt komfortabel med gjenstandsbiten (selv om vi ikke er helt i mål med passiv markering), valgte jeg å bruke Tor til det jeg tror han er best på - sportrening og ikke gjenstandsmarkering.
Tam har derfor gått mange småspor av veldig varierende lengde. Fra 50 til 1000 m. Og han har definitivt gått bedre enn han gjør når jeg legger mange gjenstander. Da har han en tendes til å falle i intensitet utover i sporet, det har han ikke gjort på de siste ti sporene nå og det er veldig gledelig.
Jeg har noen teorier om hvorfor dette er slik, men jeg må sortere tanker og teorier før jeg blogger om dette.
Nina posta en kommentar på mitt forrige innlegg, som ho dessverre har sletta. Jeg tror det er mye mulig at Tam er i samme båt som det ho beskrev om sin hund.
Post gjerne kommentaren din på nytt Nina, så har vi et utgangspunkt for en diskusjon :)
Som du forstår beit jeg i det sure eplet og nedprioriterte markeringstreninga på Sølen, selv om dette blir veldig viktig for oss de kommende ukene. På kort sikt nå blir det derfor på nytt superfokus på passiv markering i sporet.
Jeg må også kommentere at jeg har fått et nytt "målbilde" på hva en god sporhund er. Ei grepa spordame fra Gausdal viste virkelig gruppa mi hva det vil si å gå bra spor :)
19. mai 2008
Tanker om sportrening
I vår har jeg trent en del på passiv markering av gjenstander i sporet. Dette vil si at Tam skal legge seg ved gjenstander i sporet, som det er menneskefert på.
For å få en hund som er flink til å markere gjenstander i sporet (dette gjelder både passiv markering og apportering), er det hovedsaklig to faktorer som må være på plass:
1) Hunden må ha lært å markere gjenstander "på fert".
2) Hunden må spore nøyaktig nok til at den finner gjenstandene.
Tadisjonelt har det vært vanlig å starte med punkt 2 og deretter starte med å trene på punkt 1 etter at hunden har lært å gå spor (eller i det minste har kommet godt i gang med sportreninga).
En ulempe med denne framgangsmåten kan være at det å gå spor i seg selv vil "bety mer" for hunden enn å finne gjenstander. Eller sagt på en annen måte: Hunden går ikke spor for å finne gjenstander.
Dette kan lett bli resultatet uansett om man har en hund som er veldig "sporsugen" i utgangspunktet, eller om man har en hund som har lært å gå spor med godbiter i eller om man har belønnet mest med kong og andre leker liggende i sporet.
Etter min mening burde man prioritere gjenstandsbiten i sporet enda høyere og ikke minst tidligere i utdanningsplanen for sporhunden. Dette må selvsagt sees i sammenheng med hva som er målsetninga for sportreninga, men for en brukshund (ala NBF) er behovet innlysende.
Et tenkt eksempel for en hund som lærer å gå spor med godbiter:
I tidlig innlæring gås det ofte spor med veldig høy frekvens av godbiter. For de fleste hunder fører dette til at hunden blir flink til (og glad i) å spise godbiter i sporet. Hunden går spor for å finne/spise godbiter. På ett eller annet tidspunkt begynner fører å introdusere gjenstander i sporet. I motsetning til mat, som er en primærforsterker, er gjenstander (i beste fall) en sekundær forsterker (enkelte gjenstander kan det også lekes med - de vil da være en primærforsterker). I tillegg til at man går over fra å benytte en primærforsterker i sporet til å benytte en sekundærforsterker, blir forsterkningsfrekvensen ofte også betydelig redusert.
Hvis man ikke har skikkelig flyt på gjenstandsmarkeringa og tilstrekkelig opparbeidet forsterkningshistorikk (at hunden er skikkelig glad i belønninga som følger gjenstandsmarkeringa) blir resultatet ofte både redusert forsterkningsfrekvens og redusert forsterkningskvalitet i det man introduserer gjenstander. Er det da rart at enkelte sliter med å introdusere gjenstander (som ikke er en primærforsterker - feks. en kong) i sporet?
Så du som sliter med at hunden ikke markerer gjenstander i sporet - vær sikker på at hunden går spor for å finne gjenstander - og ikke for noe annet.
Hvis hunden din primært ikke går spor for å finne gjenstander anbefaler jeg deg at du gjør følgende:
1) Tren markering på gjenstander til du har skikkelig flyt på markeringa, og til hunden er bombesikker på at markering er det samme som max belønning.
2) Gå korte spor med overdreven frekvens av gjenstander for å hjernevaske hunden på at det er gjenstandene i sporet som er veien til belønning.
Via punkt to kan du i prinsippet få samme sporadferd som du får ved annen type belønning i sporet: Legger du små gjenstander med høy frekvens, vil det være lett å forsterker rolig tempo og nøyaktig sporing, mens du med større gjenstander og lavere frekvens kan forsterke mer framdrift.
Hvis man føler et stort behov for å gå lange spor før gjenstandsmarkeringa har blitt tilstrekkelig bra, bør man ha i bakhodet at man da lett kan få en hund som blir mer opptatt av å gå spor enn å finne gjenstander (som jeg sa tidligere, er det du som må vurdere om dette er fornuftig ift. til ditt eget behov - hva som er målet ditt).
Mitt mål er at Tam skal lete etter en gjenstand for hvert steg han tar framover i sporet. Han skal ikke bli overrasket når han plutselig får ferten av en gjenstand - han skal tvert i mot gå og vente på signalet (ferten) som betyr "legg deg nå så får du det du har så veldig lyst på".
Husk at den beste medisinen for å lære hunden å markere gjenstander er å trene på gjenstandsmarkering, både i og utenfor sporet. Man kan selvsagt få med seg flere gjenstander ved å lære hunden å spore roligere, nøaktigere etc, uten å trene markering, men disse egenskapene kan man også trene ved å belønne med gjenstander i sporet (og dermed slå to fluer i en smekk).
Legger man spor med gradvis vanskeligere og stadig mindre gjenstander i sporet, vil hunden i prinsippet bli mer og mer spornøye.
Hvis man har en hund som ikke er spesielt "opptatt" av gjenstander, kan man nok til en hvis grad kompensere for dette med å trene nøyaktighet, men trening av nøaktighet bør etter min mening gjøres ved å belønne med markering på gjenstander, allerede fra et tidlig stadie i sportreninga.
Vær også oppmerksom på at hvis du kompenserer for dårlig evne til å finne gjenstander ved å trene nøyaktig sporing (uten å belønne via markering av gjenstand), er det en fare for at feilvektinga mellom spor og gjenstander bare øker.
Dette var bare noen tanker ift. det å få en hund som får med seg det som er av gjenstander vs. en som bare får med seg det som tilfeldigvis ligger i nærheten av der hunden passerer. Med denne strategiene mener jeg at man bør kunne få hunder som markere stabilt uansett om de fra naturens side er nøyaktige støvsugere eller om de er bulldosere med mye framdrift etc.
Hvis du reagerer på at jeg er for å legge så tett med gjenstander, så er svaret at jeg også belønner ofte i starten når jeg skal lære hunden å gå fri ved fot. Strekking av strikk skal skje langsomt og i takt med at hunden lærer.
Status tjenestehund
Den siste tida har Tam og jeg hatt fokus på de momentene vi må kunne til tjenestehund-godkjenninga om noen uker. Det har derfor blit lite/null LP-trening feks.
Det vi har prioritert når vi har trent på egenhånd har vært overvær på gjenstander og passiv markering i sporet. Siden vi tidligere har hatt apportering i sporet, har vi måtta brukt mye tid på selve markeringa, noe som har gjort at det har blitt mindre tid til sporing. Når vi har hatt tilgang på figuranter har vi den siste tida hatt fokus på lyd - lyd under marsj og lyttepost.
Den passive markeringa er nå på plass i sporet. Vi har trent med relativt små gjenstander i sporet og "spart" de litt større gjenstandene til "tørrtrening" utenfor sporet så langt. Grunnen til dette er at gjenstander på størrelse med feks. en hanske og tradisjonelle sporpinner er de vanskeligste gjenstandene for Tam (slike har han apportert veldig mange ganger). Vi tester likevel med "store" gjenstander i sporet av og til, og det ser ut til å gå bra når han starter sporene med litt lettere gjenstander.
De siste sporene vi har gått har vært av varierende lengde og underlag (fra 200m til 1 km, på jorde, i skog og på grusvei), og det har vært relativt tett med gjenstander (siden gjenstandsmarkeringa har vært det primære med treninga).
Typiske gjenstander har vært tomhylser, små batterier, avklipte fingre fra div hansker, små keramikkbiter, små tøybiter, små lærbiter etc.
Generelt vil jeg si at Tam sporer veldig bra i skogen, men at jeg ikke er komfortabel med å gå spor på varierende underlag (les: grus og asfalt). Ellers begynner den passive markeringa å sitte såpass godt at jeg vet dette går bra hvis vi fortsetter med samme type trening som vi har gjort de siste par ukene.
Erfaringene fra de siste dagers trening gjør at jeg setter meg følgende mål for denne uka:
1. Trene store gjenstander og sporpinner utenfor sporet.
2. Legge relativt tett med gjenstander i sporet slik at vi får mange reps med passiv markering i spor (veldig viktig med max forsterkningskvalitet på gjenstandene!!).
3. Trene grus- og asfaltspor med mix av godbiter og små gjenstander.
I morgen reiser vi til Sølen på sporkurs med Flateby Hundeklubb, så da får jeg se hvor flink jeg er til å følge egne planer når jeg kommer under kommando av andre :)
15. mai 2008
To gode venner
Denne filmen er fra hjemturen den dagen vi henta Koks. Ikke så værst tøff til å være førstereis-jente :)
14. mai 2008
Hva er lyttepost?
Jeg fikk en forespørsel fra Ulrika om å forklare hva en lyttepost er....
En militær patruljehund skal blant annet kunne markere lyd fra personell. Hunden skal kunne markere slike lyder både når patruljen den er en del av er i bevegelse (lyd under marsj) og når den er i ro (lyttepost).
Siden patruljehunden (med fører) vanligvis går først i patruljen er det ofte hundefører som bestemmer når man stopper og når man beveger seg . Det typiske er at hundefører stopper patruljen og setter seg på en såkalt lyttepost for eksempel når man skal inn i et område som ikke er klarert. Dette kan for eksempel være ved et hushjørne, før en sving i veien, før en bakketopp etc.
Hundens oppgave på en lyttepost er først og fremst å registere/markere lyder, men de andre sansene er også i bruk. Det er ikke uvanlig at man feks. kan få en overværsmarkering mens man sitter på lyttepost.
Når vi trener lyd under marsj og lyttepost er målet følgelig at hunden skal lære å registrere og markere lyd (feks med sitt vendt mot lyden). Hunden må også lære å holde en markering over noe tid, selv om lyden i perioder opphører.
For en patruljehund er det alltid viktig å være stille (for ikke å bli avslørt). Dette gjelder både under patruljegangen (rolig gange uten stressing/pesing) og når man sitter i ro på lyttepost.
I en praktisk situasjon vil man etter at man har fått en lydmarkering, enten gjøre et oppsøk for å finne lydkilden, eller sette i gang andre tiltak som passer med evt. trusselbilde etc.
En lyttepost kan vare fra noen få minutter og opptil flere timer.
10. mai 2008
Video fra konkurransen i april
Her er videoen fra da vi fikk opprykket til elite, i april. Kommentarer til konkurransen kan du finne i denne posten.
8. mai 2008
Koks i dag
Også i dag har jeg fått en e-post fra mora som har med Koks på jobb:
Nå har Koks skjønt at det går an å gjøre ting for å få klikk og godis!! Nå tilbyr hun rygging, bakoverligg, går ned i lekestilling, pekefingertarget, hals - bevisst for klikk og godbit. Det var så arti å se når lyset gikk opp for henne!
Nå sover hun igjen ;-)
7. mai 2008
Status passiv markering
I går hadde vi ei ny økt med passiv markering.
Vi starta som vanlig med å klikke og belønne for et par frivillige ligg. Deretter la jeg ned en gjenstand som jeg da fikk dekk + frysmarkering på. Etter noen slike reps med synlig gjenstand, gikk jeg over til å "gjemme" gjenstandene, slik at Tam måtte slå på nesa for å finne dem. Dette er et veldig viktig steg i treninga både når det gjelder markeringer av gjenstander i sporet men også ved for eksempel neseprøva i lydighetsprogrammet.
Å finne + markere er ikke det samme som å finne + markere. Ikke hvis finne først er ved bruk av øyne og deretter ved bruk av nese. Dette må vi se på som to forskjellige "øvelser".
Koks var selvsagt med som psykisk støtte hele veien, noe Tam ikke syntes noe om - når han trener (les: har mulighet til å få belønning) vil han helst ha enerett på ressursene. Det ble derfor litt knurring når koks kom for nær.
På de fleste gjenstanden markerer Tam nå stødig både på syn og på fert, men sporpinnene kan være vanskelige hvis han er veldig på hugget. Litt plukking av pinner ble det også i går, men jeg synes det går framover, og jeg føler ikke at jeg MÅ ligge på 100% foreløbig.
Etter denne tørrtreninga, gikk vi et sporoppsøk med 50 meter spor på et jorde og en boks kattemat i enden. Dette gikk greit. Ved sporslutt ble det ei ny økt med markeringstrening, før jeg la et 20 meter langt spor med fem gjenstander mens Tam flikk "sitt og bli".
Av de fem gjenstandene så var det en pinne, og den ble plukka :) Ved hver gjenstand måtte han markere 3-4 ganger før vi gikk videre.
Jeg har som mål å få til 3-4 slik økter til før mandag (vi har satt oss som mål å begynne å legge skikkelige spor med gjenstander igjen i neste uke).
Jeg tror veien går via mange korte spor som er fulle av gjenstander ala 20-30 meter spor med bare noen få meter mellom gjenstandene. Ved å legge slike spor får man virkelig trent på det man har fokus på: først og fremst markering av gjenstander og i mindre grad spor.
Hvis man vil trene lengre spor før markeringa er på plass får man heller legge disse med mat som belønning. Den framgangsmåten mange velger med å legge gjenstander som belønning i sporet før den passive markeringa er på plass, har jeg vanskelig for å forstå logikken i. Man bør i alle fall ikke legge gjenstander som belønning i sporet samtidig med at man driver og lærer inn passiv markering.
Plan for Koks
Planen for Koks i 2008 er nokså enkel:
1) Sosialisering og miljøtrening (inkludert skogstilvenning)
Vi er allerede godt i gang med dette: Ho har hilsa på alle hundene våre + fire-fem andre, ho har vært med når jeg har lagt spor til de voksne hundene, ho har vært med i en konfirmasjon med mange unger, ho er med Marthe på jobb hver dag, i går var ho med og henta Ola i barnehagen, ho har kjørt heis, gått sprinkeltrapp, hilsa på alle kattene våre og ikke minst på hønene etc etc. Alt dette er veldig viktig det første året, men det som kanskje er viktigst er at ho får tid på egenhånd i elgtomme områder (hvor jeg bare sitter og venter og at ho får utforske selvstendig).
2) Lære å leke med alle typer gjenstander
Her er vi også godt i gang. I dag tidlig tok ho seg feks. ei runde med Tams tapede metallapport i kjeften :) Vi har også lekt litt med diverse "feltsøkgjenstander" og sporpinner. Målet med denne "treninga" er rett og slett bare å lære ho å like lek. Lek er gull verdt hvis vi etterhvert finner ut at vi vil bruke ho til noe mer enn "bare" jakt.
3) Gå litt spor (både godbitspor, blodspor og ferskspor)
Dette har vi ikke begynt med foreløbig, men jeg regner med at det ikke tar veldig mange dagene før ho får gått sitt første godbitspor. Så snart vi har fått gått noen enkle godbitspor, kommer vi til å begynne å dryppe litt blod i sporet. Ferskspor begynner vi nok også med i løpet av sommeren. Enkelte mener at man ikke bør gjøre dette før etter at hunden er ettersøksgodkjent (blodspordelen), fordi hunden da ofte mister interessa for "kunstige" spor. Min kommentar til dette er at dette sier alt om hvor dårlige folk ofte er til å belønne når de trener blodspor.
5. mai 2008
Første dag på jobb
Koks er i den heldige situasjonen at ho har ei mamma som kan ha med hund på jobb. Dette gjør forhåpentligvis overgangen fra valpekassa til den virkelige verden litt lettere.
Jeg fikk akkurat en e-post med følgende fra mora:
Her kommer en liten statusrapport fra Koks:
Måltidet ble en treningsøkt, betinget klikkeren og lærte pekefingertarget. Har lekt masse med ei fille og en ball. Hun er kjempelett å leke med.
Ellers sover hun hele tiden :-)
Det spørs om ikke Koks bør bli lydighetshund i stedet for løshund. Hvis ho blir som Storm, men attpåtil blir glad i lek da....
4. mai 2008
Spor og passiv markering
Den siste tida har vi hatt fokus på de momentene Tam trenger som patruljehund i HV.
I dag har vi trent passiv markering, og vi har gått et spor uten gjenstander. Det har også blitt et par økter med passiv markering og noen småspor med gjenstander tidligere i helga.
For det første gikk sporet i kveld veldig bra! Ca sju hundre meter med en time liggetid. Tam var veldig intens og løfta vel knapt nok nesa fra sporet en eneste gang. Det meste av sporet gikk på skogsvegetasjon, men det var også noen titalls meter på grus-/jordvei.
De siste øktene vi har hatt med passiv markering har vært litt så som så. Jeg har utfordra en del og kriteriene har vært i høyeste laget. Dette har ført til en del plukking, også i de små-sporene vi har gått.
Jeg tror jeg skal tvinge meg selv til å gjøre grundig arbeid med "tørrtrening" av passiv markering den uka som kommer, så kan jeg ha som mål å gått mange feilfrie småspor neste helg.
De gjenstandene som vil være vanskeligst å ikke plukke er tradisjonelle sporpinner. Grunnen til dette er at Tam har desidert flest plukkerepetisjoner med slike.
Jeg setter meg som mål å gå 50 meter spor med ti pinner feilfritt (dvs passiv markering og ikke plukking på alle gjenstander) i løpet av neste helg.