Apportering, dekkmarkering, bakpartskontroll og bakoverligg

I kveld ble det ei inneøkt på kjøkkengulvet.

Dvs. vi lurte oss også til litt apporteringstrening på gårdsplassen rett etter at vi kom hjem fra jobb.

Jeg starta da med å kjøre fire reps på rappen hvor kun den fjerde ble belønna. Annenhver tre- og metallapport. Bra fart, men han har omtak konsekvent med treapporten. Opptakene på metallapporten er nølende.

Jeg funderer litt på hvordan jeg skal gripe fatt i de omtakene. Omtakene har vi kun på LP2-apportering. Vi har ikke omtak på feks treapport over hinder.

En mulighet er selvsagt å kjøre hold fast i forskjellige varianter, og det er kanskje der jeg bør begynne. Fri ved fot med hold fast (spesielt springmarsj) kan sikkert være lurt.

Ellers så har jeg tro på å kjøre frivillige innkomster med apport fra medhjelper på varierende avstand. Og prøve seg fram med forskjellige avstander for å kunne tilnærme seg problemet (omtakene) på en stegvis måte.

Når det gjelder opptakene av metallapporten tror jeg rett og slett at Tam må få flere reps med hold-fast-varianter av LP-metallen. Han synes fremdeles den er litt ubehagelig å ha i munnen...

Treninga på kjøkkengulvet ble gjennomført rett før leggetid.

Vi starta med 4-5 innkomster fra Marthe, med metallapport. Belønninga ble levert hos Marthe, så dette ble mer eller mindre meldingstrening med metallapport. På de to første repetisjonene så har vi raskt trav (veldig vanskelig å få han opp i galopp inne pga kort avstand), men på de 2-3 siste hadde vi galopp! Faktisk veldig godt tilfreds med disse repetisjonene, men det beste er selfølgelig om vi klarer å hente fram galoppen på alle repetisjonene.

Deretter ble det ei runde med dekkmarkering. På denne økta la vi ei synlig forkule oppå gjenstanden for at han skulle få en del reps der han legger seg med litt avstand til gjenstanden (gjenstanden skal ideelt sett ikke berøres).

Når forkula ligger på gjenstanden så legger han seg med god avstand til gjenstanden, så vi kjørte mangre reps med dette. Marthe administrerte gjenstand + belønning mens jeg sto litt unna og ga han ei forkule mellom hver rep, bare for at han skal lære at jeg faktisk skal stå litt bak når han markerer på gjenstander (dette skal jo ut i sporet : ).

Etter dette ble det pause i buret mens Enya trente. Vi benyttet sjansen til å drive litt burtrening, og det går framover! Han ser sjeldnere og sjeldnere ut som en banka BC når han skjønner at det blir pause i treninga.

Etter burpausa ble det trening av bakpartskontroll på fotskammel. Nå begynner vi faktisk å se konturene av å stå på frambena. Eh... Dvs. Tam kan hoppe opp med begge bakbena samtidig på flatt gulv :) Vi får prøve å finne oss noe annet å trene på enn den lave fotskammelen, slik at vi virkelig kan begynne å lette bakbena høyt til værs!

Til slutt ble det ei obligatorisk økt med bakoverligg fra stå. Det er bevisst at jeg venter til slutten av økta med dette, for jeg synes det er lettest å få fram ønsket adferd da.

Hurtig galopp og andre høyintensitetsøvelser trener vi først i økta.

Bakoverligg og andre adferder som er på innlæringsstadiet trener vi sist i økta.

Hvis du har en hund som ikke er vant med å trene lange økter og som kanskje er litt vanskelig å belønne bra, bør du nok vurdere å ta adferder som er på innlæringsstadiet først i økta, og ikke sist slik som jeg ofte gjør. Intensiteten bestemmer, så her gjelder det å lære å kjenne sin egen hund.

Og bakoverliggen begynner å bli bra! På økta i går hadde vi riktignok for mye lyd (piper av og til akkurat i det han legger seg bakover), men bevegelsene var nesten uten unntak veldig bra.

All treninga på frivillige stillingsforandringer har forøvrig gjort at vi nå ha for dårlig stimuluskontroll, men dette regner jeg med at vi fikser i løpet av noen økter.

Det som er utfordringa nå er å komme seg fra frivillige stillingsforandringer til ferdig øvelse og samtidig beholde riktig adferd. Det er jo slik at man ofte faller tilbake til gamle synder når man igjen begynner å legge på kommando.

Jeg må derfor være flink til å kommandere samtidig med at Tam utfører stillingsforandringene i ei periode, før jeg gradvis får adferdene på stimuluskontroll (kommando).

Belønningsplassering og fysisk tilrettelegging av miljø

Marianne har i en kommentar spurt hvordan jeg plasserer belønninga når jeg trener på at Tam skal flytte bakbena(først) opp på en fotskammel...

Når jeg har trent på dette har jeg bevisst benyttet både fysisk tilrettelegging av miljø og belønningsplassering.

Fysisk tilrettelegging av miljø har jeg gjort ved å plassere fotskammelen inntil kjøkkenbenken. På den måten kan Tam passere (bomme) bare på en side når han rygger i front. Dette gjør selvsagt oppgaven med å forme fram ønsket adferd mye lettere.

Fysisk tilrettelegging av miljø = senking av kriteriene

Når det gjelder belønningsplassering, har jeg levert belønninga mellom frambena på Tam og relativt langt bak (nærme fotskammelen). I tillegg har jeg shapa han til å "oppholde" seg mest på den sida av fotskammelen som danner et "hjørne" med kjøkkenbenken. På denne måten nærmest "presser" jeg han opp på fotskammelen med bakbena først. Og klikkerklok som han er, er det nok med et par vellykede reps før jeg kunne redusere fokus både på belønningsplassering og fysisk tilrettelegging av miljø.

Enkelte vil helt sikkert argumentere for at denne type trening har en del klare ulemper ift. frishaping. Jeg er absolutt enig at det er forskjeller på å drive frishaping og det jeg her beskriver. Begge tilnærminger har helt klart både fordeler og ulemper.

En av fordelene med fokus på belønningsplassering er at man (ofte) får formet fram ønsket adferd raskere enn med frishaping (og dermed får forsterket "måladferden" flere ganger)

Jeg tar gjerne i mot synspunkter på fordeler/ulemper med frishaping vs. fokus på belønningsplassering/tilrettelegging av miljø :)

Lista med fordeler/ulemper for de to framgangsmåtene vil helt sikkert variere ift. det man trener på. Lista vil nok ikke være lik for trening av innkalling og bakbena-på-fotskammel feks.

Hvor mye er ei forkule verdt?

I går kveld hadde vi ei halvtimes økt inne på kjøkkengulvet. Belønninga var (som vanlig på kjøkkengulv-treningene) dagens rasjon med tørrfor. Tam er riktignok en annen utgave når det belønnes med tørrfor enn når det belønnes med ball, men jeg er imponert over at han kan ofre livet for ei forkule. Og ikken nok med det. Han ofrer like gjerne livet for kule nummer 150 som for kule nr 1! Men nok om det, det er vel treninga og ikke forkulene som er det interessante :)

Det ble trening på dekkmarkering, bakoverligg (stå-ligg) og bakpartskontroll (og litt burtrening mellom hvert pass).

Dekkmarkeringa begynner å bli veldig bra! Siden vi fremdeles bare driver med "tørrtrening", vet vi at det er et godt stykke igjen før den kan brukes i sporet, men det begynner å ligne. I går ble det sikkert 30-40 reps i løpet av 5-10 minutters trening. Og ikke en eneste plukk!

På tidligere treninger har dette vært kriteriene:

1. Legge seg ved gjenstand
2. Fokus på gjenstand fram til klikk (frysmarkering med snuta hvor det har vært ok med berøring av gjenstanden)
3. Ikke plukke

I går innførte vi i starten ett nytt kriterie:

4. Legge seg raskt

Legge-seg-raskt-treninga ble gjennomført rett og slett ved at jeg klikka veldig tidlig. Dvs. med en gang han kom ned i dekk (og av og til nesten før han var helt nede). Dette er klassiks "flyttrening", hvor jeg har også har fokus på lav latenstid (les: så mange reps som mulig på kort tid).

Etterhvert innførte vi enda et kriterium (men da var vi ikke lenger så opptatt av kriterie nr 4):

5. Frysmarkering uten å berøre gjenstanden

Allerede ved trening på kriterie fire begynte jeg å se tendenser til at avstand til gjenstanden økte. Dette er naturlig når Tam "skjønner" at det er raske dekker som teller. Da vil han teste om det går an å legge seg gradvis tidligere, og når jeg klikker denne testinga så fortsetter han selvsagt å legge seg tidlig (og dermed får vi større avstand til gjenstanden).

Under treninga på kriterie fem hadde jeg forøvrig to konkrete tiltak (som begge er hjelp som må fjernes raskt): Innimellom la jeg hånda på gjenstanden og innimellom la jeg ei forkule oppå gjenstanden (DZ). Begge tiltakene førte umiddelbart til at avstanden økte.

Treninga på bakoverligg går også framover. Her er vi såpass godt på vei i riktig retning at løsninga bare er å få gjennomført nok antall reps med riktige kriterier (så vi holder lav feilprosent).

Siste pass i går ble ei ny runde med frishaping av å plassere bakbena oppå en fotskammel. Nok en gang hadde jeg veldig fokus på belønningsplassering for å få fram ønsket adferd raskt. Grunnen til at jeg gjør dette er at jeg prioriterer å få mange reps med flytting av bakben i stedet for mange reps for å få fram riktig adferd. Dette er alltid en avveining ift. hva man ønsker å trene på.

Med fokus på belønningsplassering vil man nok i mange tilfeller få formet fram ønsket adferd raskere enn om man driver med pietistisk frishaping. På den andre siden, så vil antageligvis en hund som har mye erfaring med frishaping ha fått med seg en del andre "goder" underveis (jeg stopper her så dagen ikke går : ).