10. september 2007

Sporoppsøk - hva ved bakspor?

Hva bør man gjøre når hunden velger feil vei?

Jeg ser for meg følgende alternativ:

1. Stopper hunden etter x antall meter og lar han fortsette kun hvis han snur frivillig.

2. Avbryter, men gir han et nytt forsøk til siden for det første mislykkede forsøket etter noen minutters timeout.

3. Avbryter og lar han ikke få sjansen på nytt.

4. Lar hunden gå sporet i feil retning (har lagt sporet slik at baksporet ender i "ingen ting" etter noen få titalls meter).

Jeg har praktisert alternativ 1 og tenker at dette er ok så lenge Tam går bakspor på max 20% av repetisjonene. Da følger vi 80%-regelen og bør være på trygg grunn.

Alternativ 1 er nokså likt det jeg gjør når hunden går av sporet i vinkler, men det er jo en vesentlig forskjell her i og med at hunden ikke er _av_ sporet...

Hvis jeg ser at dette ikke fører fram (hvis feilprosenten ikke blir mindre og mindre), har jeg mest tro på alternativ 2.

Hva tror du?

Sporplan for september

Målet med treninga er hovedaklig følgende:
1. Bli bedre på grus.
2. Bli bedre på kryssaspor/sporoppsøk på grus.
3. Mindre "pustepauser" i sporet.

Liggetid er ikke beskrevet, men vil varieres opp til 2,5 timer.

Tanken er å sette fokus på lengre spor på variert underlag etc, etter at disse øktene er gjennomført.

Økt 1: 3 rette godbitspor i bakvind, på grusbane. 20-50m. 30-50%. Leke i slutt. Spontant oppsøk hvor det ikke kan velges feil retning.

Økt 2: 3 rette godbitspor i bakvind, på grusvei. 20-50m. 30-50%. Leke i slutt. Spontant oppsøk hvor det ikke kan velges feil retning.

Økt 3: 3-5 sporoppsøk på grusbane, med etterfølgende 20 m godbitspor, med 50%. Oppsøkspunt skal være 2-3 meter uten/før godis.

Økt 4: 1 mixspor på ca 100m hvor siste 20-30m går på grusbane. 50% på grus. 30% i skog. 1 gjenstand i skog. Leke i slutt (på grusbane).

Økt 5: 1 mixspor på grusbane. 50-70 meter, med 1-2 vinkler. 30-100%. 1-2 gjenstander + leke i slutt.

Økt 6: 3-5 sporoppsøk på grusbane, med etterfølgende 20 m godbitspor, med 30%. Oppsøkspunt skal være 5 meter uten/før godis.

Økt 7: 3-5 sporoppsøk på grusvei, med etterfølgende 20 m godbitspor, med 50%. Oppsøkspunt skal være 5 meter uten/før godis.

Økt 8: 1 mixspor med oppsøk i skog. 200 m, 2 gjenstander + leke i slutt. 30-50%. Siste 30-50 m på grusbane eller grusvei.

Økt 9: 1 mixspor med oppsøk i skog. 400 m, 2 gjenstander + leke i slutt. 30-50%. Siste 30-50 m på grusbane eller grusvei.

Økt 10: 1 mixspor med oppsøk på grus. 400 m, 2 gjenstander + leke i slutt. 30-50%. Minst ett parti, i tillegg til oppsøk, skal være på grus.

4. juli 2007

Valpetreff i Sverige

Da er vi hjemme igjen etter fire dager på Kronbacken hos Heidi og Ulf. Og så fine dager det har vært!

De som har notert seg at Kronvallaren-hundene har en tendens(!) til å vise veldig bra resultater, kan også notere seg at valpetreffene på Kronbacken er så bra at jeg nesten kan velge min evt. neste BC fra dem bare for å få være med på disse treffene!

Se www.kronbacken.se hvis du er nysgjerrig på hvorfor Heidi og Ulf gang på gang leverer hunder som hevder seg helt i LP-toppen.

Jeg har ikke kontroll på hvor mange elite-ekvipasjer som var med på treffen, men bildet under viser noen av dem :)



Vi har hatt flere økter med LP-trening og flere økter med gjeting.

På lydighetstreninga har vi hatt fokus på fart, som vanlig. Kort oppsummert har vi fått følgende råd når det gjelder fart:

1. Varier treninga og belønn på en måte som gjør at man alltid har riktig Pavlov (les: få fram den ville og gale på _hver_ repetisjon). Man må ikke nødvendigvis bruke tradisjonell belønning som feks. ball, kong eller fille, men kanskje et bjørkeris eller en balong som hunden får smelle.

2. Ved fokus på fart, senk kriteriene på evt. andre momenter (feks. stå, dekk og innkomster), eller enda bedre, tren kun fart og dropp andre momenter (direkte belønning).

3. Ved direkte belønning på innkalling bør belønninga komme umiddelbart etter start (rett etter første kommando) eller rett før innkomst (når hunden er 2 meter framfor deg). Dette fordi det er veldig vanskelig med god timing hvis man belønner "underveis". Alle som har eksperimentert med direkte belønning har sikkert sett hvordan hunden kan begynne å "vente på belønninga" hvis man er litt uheldig med timinga.

Vi skal prøve å få laget noen små videosnutter med forskjellige typer belønning, i løpet av sommeren.

Vi har også hatt en grundig gjennomgang av innlæring av neseprøva, med Heidi. Jeg skal se om jeg får beskrevet Heidis framgangsmåte i detalj senere. Vi har tenkt å teste ut denne framgangsmåten både med Tam og Enya de kommende ukene.

15. juni 2007

Statusrapport

I vår har det blitt mye bruks og lite lydighet. Vi har kommet et langt steg videre med sporinga og et langt steg videre med runderinga, men lydighet har det blitt heller dårlig med.

Vi kom relativt tidlig i gang med sporinga, men jeg har ikke vært helt tilfreds og det påvirka treningsiveren i starten. Dette har forøvrig snudd, så nå går alt så mycke bätre :)

Tidligere i vår syntes jeg Tam hadde alt for dårlig drag i lina, og i tillegg gikk han over pinner både titt og ofte. Med økte treningsmengder har dette snudd. Nå har vi bra drag i lina, og han går sjelden over gjenstander i sporet (den siste tida har vi lagt både pinner og feltsøk-gjenstander i sporet pga. at Tam nå ikke bare er NBF-hund, men også en macho tjenestehund).

På enkelte spor synes jeg likevel at han tar seg noen uønskede pauser. Pausene kommer stort sett når han er sliten og/eller når sporene er i vanskeligste laget (feks på hardt/uvant underlag/vegetasjon). Taktikken for at dette skal bli bedre, er å fortsette å gå mye spor, men samtidig passe på å holde relativt lave kriterier (ikke for langt og for vanskelig). Forstekningsfrekvens og -kvalitet er alltid viktig - særlig for Tam som ikke er typen som går gjennom ild og vann for glansbilder i noen sammenheng.

Når det gjelder runderinga, kan jeg vel snart si at meldinga er i boks. Det er den selfølgelig ikke, men pr. nå har vi ingen typiske problemer. Problemene vi hadde i høst og vinter med at han tok bittet tidlig på noen få økter, løste vi lett med å tape fastbittet slik at det ble umulig å gripe - samtidig med at vi trente en periode med løsbitt.

Det som ikke er bra i runderinga, er systemet. Dvs - han er relativt flink til å søke rett ut i 50 m - også i nytt terreng - men når han ikke finner fig "på direkten", så har han en tendens til å søke bakover til forrige funnsted. Dette føler jeg at vi har på glid, ved å ta inn figurantene for hvert slag, for så å la de gå framover og tilbake når de skal plassere seg for neste slag.

Intensiteten skal jeg ikke si så mye om. Jeg kan konsentrere meg om å trene bedre eller sutre og si at jeg vil ha en malle. Akkurat nå er jeg mest i humør til å si at jeg skal konsentrere meg om å trene bedre :)

Som sagt, har det blitt veldig lite lydighetstrening i vår. Målsettinga om opprykk til elite i løpet av sesongen har jeg likevel ikke gitt opp. Vi skal på valpetreff på Kronbacken om tre uker, så fram til da skal vi gjøre en stor-offensiv slik at dagene med Europas beste LP'ere blir så konstruktiv som mulig. Fokuset akkurat nå ligger på øvelsene Innkalling med stå og dekk og Avstandsdirigering.

Innkallinga har vi prøvd å kjede et par ganger den siste uka, men vi har ikke helt god nok stimuluskontroll foreløbig. Utførelsen av stå'en og dekk'en har jeg forøvrig ok inntrykk av. Fokus på direkte belønning og "vill og gal BC" har også tatt oss et lite skritt i riktig retning når det gjelder fart. På avstandsdirigeringa kjennes det ut som det gjenstår 200 treningsøkter før vi kan gjennomføre en hel øvelse. Vi får håpe at det bare er halvparten, så begynner det kanskje å nærme seg om fire måneder. Kanskje Kristiansund eller Bjugn i oktober?

18. mars 2007

Elin sa....

Elin sa:
"Hei Håkon!
Her var jo mye bra!:o)
Regner med at du har tenkt på dette fra før, men hva med underlaget? Har dere trent mye på liknende underlag? Det så jo forholdsvis glatt ut..."

Jeg har forsåvidt tenkte på dette, og du har (forhåpentligvis) et poeng :)

Vi har i alle fall trent veldig lite på slik underlag, men jeg frykter det verste og legger hodet i bløt for at farten vår på sikt, skal bli så bra som mulig :)

Noe jeg uansett må lære av det du skriver, er at vi må benytte enhver anledning til å trene på glatt idrettshallgulv!

17. mars 2007

LP2 Sørumsand

Her følger film fra hele LP2 på Sørumsand i februar. Også her kan det frotses i dårlig fart :) Poengsummen ble 181,5 med en femmer på avstandsdirigeringa. Her måtte jeg ta ei innkalling med sitt for å få han til å sette seg opp :)

Filmen finner du her.

Baklengskjeding?

Marianne har kommet med følgende kommentar til filmene fra Vinstra:

"Det var jo mye bra her!! Hva ble poengsummene på de forskjellige øvelsene? La merke til at det var det siste leddet på både innkallingen og framadsendingen som var dårlig. Er øvelsene baklengskjedet sikkelig? Tror du kan løse mye med baklengskjeding og økt kvalitet på forsterker.
Ellers var jo Tams fokus super, mye folk og støy til tross!"

Svaret er JA, men i praksis kan jeg nok like godt svare nei :)

Øvelsene (innkalling med stå og ut til kon) er baklengskjeda, men 90% av treninga har bestått i å belønne første ledd. Når jeg har kjørt hel øvelse, så har det vært etter baklengskjeding, men jeg tror forsterkningshistorikken "vinner over" baklengskjedinga. Med det mener jeg følgende:

Hvis man kjører veldig mange reps hvor man belønne et (baklengskjeda) delmoment, så er det ikke "nok" å baklengskjede dette sammen med et annet moment. Hele kjeda vil ikke se baklengskjeda ut (=bra) før etter at man har forsterka hele kjeda et tilstrekkelig antall ganger (dette redder jo alle dem som aldri tenker baklengskjeding, men som likevel får veldig bra øvelser etterhvert).

Jeg håper og tror at mye av problemet med fart vil løse seg med god baklengskjeding og "trygghet" i øvelsene (jeg tror du har skrevet veldig mye fornuftig om nettopp dette i blog'en din, Marianne).

Valget med å ikke bruke verdifull treningstid på trening av hel øvelse (for de nevnte to) er som jeg har skrevet om før: Siste delen av disse to øvelsene finnes kun i LP2.

Noen flere filmer...

Jeg har lagt ut noen filmer fra LP2 på Vinstra i februar.



Et par av filmene er gode eksempler på "fartsproblemet" vårt. Dette har vist seg spesielt godt på de to innendørskonkurransene vi har gått i vinter...

12. mars 2007

Videogalleriet oppdatert

Lite blogging i det siste betyr ikke at vi har lagt hundetreninga på hylla. Tvert i mot, så har vi berga et opprykk siden sist. Nå står vi på for harde livet for å bli klare til LP3. Bruksssesongen har vi også starta, med rundering i Anemarka i helga. I hundetroppen er det også full fres, så vi ligger ikke på latsida.

Videogalleriet er oppdatert med en film om baklengskjeding av Hopp over hinder LP1, fra mai. Klippet finner du her.

4. februar 2007

Overvær og lydighet

Onsdag var det ny økt med hundetroppen. Det ble ei økt med overværsarbeid og ei økt med lydighet.

Når vi trente overvær kasta vi gjenstander ut fra en vei som vi brukte som "patruljesti" (pga mye snø). Tam fik to reps med tre gjenstander og markerte to av tre på begge repetisjonene. Dårlig lys under treninga gjorde at jeg var litt usikker på hvilke gjenstander han tok på syn og hvem han tok på vær. Dårlig/lite vind gjorde at jeg også på denne økta valgte å legge de fleste gjenstandene synlige. En av gjenstandene var ikke synlig, og den tok han fint på vær. Vi er på riktig vei her, men vi må prøve å få satt av tid i dagslys og å få trent når det er gode vindforhold.

Ellers så ble følgende problemstilling tatt opp: Hva bør man gjøre når hunden ikke markerer en gjenstand?

Vi er vel alle enige om at man ikke under noen omstendighet skal hjelpe hunden, men bare gå rett forbi.

Men hva gjør man hvis hunden markerer på tur tilbake?

Jeg mener bestemt at man må la hunden påvise når han utfører riktig adferd. Etter min mening vil det være ren avlæring å ikke belønne hunden ved riktig adferd. Hvis man mener at dette er å gi hunden "ett forsøk til", bør man i tilfelle legge opp treninga slik at hunden ikke får sjansen til å markere gjenstander feks. på tur tilbake til bilen. Dette kan man gjøre ved å ha en hjelper som plukker om gjenstander som ikke blir funnet, eller å legge opp trening slik at man ikke må gå fram og tilbake etter samme sti/vei.

På lydighetsøkta trente Tam og jeg på tungapport, hals, fri ved fot, avstandsdirigering og fellesdekk.

Det går framover med tungapporten, og vi er på samme nivå ute som inne. Han holder fint og kan nå plukke opp i front (1 m avstand) og komme inn og avlevere. Med denne vekta (laveste vekt på en slik apportbukk), kan vi nok på neste økt få med oss en hjelper og kjøre innkomst fra hjelper på lang avstand.

Pga. det veldig glatte underlaget ble det vanselig å få trent bra fri ved fot, men vi fant oss ei stripe hvor det var grusa. Hovedfokus var på helomvendinger og disse begynner å bli bra. Ikke minst pga. at jeg nå har bestemt meg for hvordan jeg beveger bena, så det blir likt for Tam på hver repetisjon :)

fellesdekken trente vi med veldig lave kriterier: En rottis-hanne på 6-7 meters avstand på den ene sida, og en schæfer-hanne på tilsvarende på andre sida. Jeg holdt høy frekvens og trente kun med synlig fører. Max 45 sek mellom hver belønning. Tam lå støtt uten en lyd og med bra fokus.

Halsen sitter like løst ute som inne og han halser høyt og tydelig så snart jeg holder en godbit framfor han. Som jeg tidligere har skrevet, synes jeg det er greit å ha full stimuluskontroll på dette fra starten (ved å alltid holde en godbit synlig når halsing vil bli belønna). Jeg har derfor også testa litt "fading" av godbit for å se at den synlige godbiten ikke "fester seg for godt".

31. januar 2007

Hals og tungapport

I går ble det innetrening med fokus på bruksøvelsene Hals og Tungapport.

Tungapporten har vi trent litt på tidligere, og dette går bra. Vi har en apport som vi kan variere vekten på, og vi trener foreløbig med lite vekt (men betydelig mer enn den største treapporten vi har).

Vi startet i går med å holde fast i utgangsstilling, før vi gikk videre til å gripe apporten i front, for så å komme i utgangsstilling. Til slutt kjørte vi noen reps der Tam plukka opp fra gulvet i front for så å avlevere i utgangsstilling. Alt dette gikk greit. Vi skal kjøre noen få økter til, lignende dette (også ute), før vi legger på litt mer vekt.

Gårdagens økt ble Tams første møte med Hals. Og det gikk strålende :) Jeg var egentlig litt spent på dette i og med at Tam aldri(?) har blitt belønnet for å halse tidligere. Det tok oss max fem minutter før han selvsikkert repeterte ett bjeff om gangen, med null latenstid. På slutten av økta fikk han så vidt bjeffe 2 ganger for ett klikk. Foreløbig holder jeg en godbit opp framfor han som signal for "nå kan frivillig bjeffing bli belønnet". Dette gjør at jeg inntil videre ikke vil ha hals på repertoaret på lik linje med alle de andre frivillige adferdene.

Fellesdekk - igjen

På mandag var vi på fellestrening med Nidaros BHK, og vi fikk gjennomført den 10. av de 10 fellesdekkene vi satte oss som mål etter forrige konkurranse.

Tam lå på ene ytterfløyen ved siden av en Dalmatiner. Marthe var med som "vakt". Tam gjorde ingen tegn til å reise seg selv ved bortimot 2 min med skjult fører. Piping viste at kriteriene likevel var for høye. Pipinga resulterte i at Marthe avbrøt dekken for meg, for deretter å legge Tam ned på nytt (uten at jeg gikk tilbake).

I tillegg til fellesdekken ble det en god del trening på fri ved fot. Jeg synes han går bra, men jeg innser at fri ved foten-treninga vår er lite planmessig. Vi starter å gå litt uten mål og mening. I tida som kommer skal jeg derfor prøve å ta for meg ett moment pr. treningsøkt. Det første som skal stå på programmet er helomvendinger på stedet.

Det ble også tid til et par reps med hhv. stå og dekk under marsj. Stimuluskontrollen ser ut til å ha blitt bra. Det eneste jeg har å utsette er at Tam var litt ukonsentrert (vel opptatt av de andre hundene) på siste leddet på stå under marsj.

Det ble også litt avstandsdirigering + noen reps med første ledd av ut til kon.

28. januar 2007

To blog'er du bør følge med

Hvis du er interessert i bra trening bør du følge med Meretes og Mariannes blog'er!

Overvær

Da har vi starta å trene på markering av gjenstander på overvær i patrulje. Vi trener fast siste lørdag i hver måned og i går var det altså overvær som stod på programmet. Tam fikk ni repetisjoner (3 x 3 gjenstander) hvor de fleste av gjenstandene var synlige. Han markerte 8 av 9 helt fint, så vi er godt i gang.

Gjenstandene ble kasta ut 5-10 m på vindsida av en vei. Vi brukte gjenstander som gjorde det mulig å gjemme belønninga i dem. Vi la feks. kongen i pei lomme på en sekk etc. Så gikk vi "tur" og lot hunden gå ut til gjenstanden på direkten når han fikk se den eller fikk overvær av den.

Enkel trening. Og glad blir jeg når vi også i plenum trener slik jeg selv hadde ville ha gjort det :) Noen vil kanskje si at det ikke er klikkersk å gjemme belønninga i gjenstanden, men det er jeg faktisk helt uenig i. Det er i alle fall sikkert at man ikke forsterker feil adferd på noen måte ved å legge opp treninga slik. Man kunne feks. lært hunden at veien til belønning går via feks. targeting av gjenstanden, men jeg ser ikke poenget.

Ellers ble det også ei økt med lydighetstrening. Vi fikk ei god dose kommandering på fri ved fot i dypsnøen. Tam var med på notene og gikk nokså bra, men latenstida etter hver belønning var lengre enn den pleier å være. Vi kjørte også en LP1-innkalling med kommandant. Ok utførelse med ok fart, men han løper ikke så fort han kan! Dvs. at farten kan bli bedre!

Jeg skal den kommende mnd. prøve følgende for å se om vi kan få opp tempoet et hakk: Inkalling fra hjelper hvor jeg bruker MYE påvirkning (spretting av ball, kasting av kong etc) og belønner på direkten ved høy fart, uten at Tam må komme i utgangsstilling først. Målet er å få Tam til å synes at det morsomte i værden er å løpe så fort han klarer på min kommando.

Det ble også ei økt med fellesdekk. Ikke så mye å kommentere, men Tam ligger ikke godt nok til at jeg kan gjøre det LP2-likt (skjult fører i 3 min). Derfor ble det litt trening med synlig og litt med skjult fører og kanskje inntil ett min mellom belønningene på det lengste. Han var forøvrig noe mer ukonsentrert enn vanlig, med bl.a. litt snusing. Han la seg også over på skinka en gang, men dette unnskylder jeg med det veldig glatte underlaget. Ved en anledning begynte han også å rulle seg! Det har han aldri gjort før, så vi får se om det blir et problem. Kanskje det var fordi vi trente med dekken(?).

Dette var fellesdekk nr. ni av de ti vi har satt oss som mål å gjennomføre før neste konkurranse. Det betyr at vi må sette oss nye mål (vi kan jo ikke la være å trene fellesdekk når vi har nådd de ti som var målet : ). Målet framover blir å få til tre fellesdekker pr. uke (med andre hunder enn dem som bor på Solbakken).

Vi har trent mindre enn vanlig de siste dagene, så det skal bli spennende å se hvordan det påvirker Tam på de kommende treningsøktene. I morgen regner jeg med at det blir "fellestrening" med Nidaros BHK.

25. januar 2007

Anvendelse av de fire hemmelighetene

Jeg mener bestemt at det _kun_ finnes fire hemmeligheter når det gjelder hundetrening.

De fire hemmelighetene er selvfølgelig:

Timing - hvor nøyaktig du belønner
Kriterier - vanskelighetsgrad
Forsterkningsfrekvens - hvor ofte du belønner
Forsterkningskvalitet - hvor bra du belønner (hvor godt hunden "liker" belønninga)

Det er forøvrig ikke alltid like lett å tune hver av de fire for å få maksimalt ut av trneinga i enhver situasjon.

Morten han postet et glimrende innlegg som omhandler vanskelig trening i praksis! Les det på www.hundetrening.no.

24. januar 2007

Ut til kon - med eller uten "stå"-kommando?

Ut til kon kan enten læres med påfølgende stå-kommando eller bare ved å lære hunden å vente noen sekunder ved kon.

Kanskje igen stor forskjell, men jeg har et par argumenter for å bruke "stå"-kommando:

1) Du får bedre timing på forsterkning av det første leddet.
2) Når du skal sende videre til ruta i elite, så blir "stå" ved kon en hjelp som forteller hunden at "det var riktig".

Jeg kommer i farten ikke på noen gode argumenter for å la være å kommandere "stå" ved kon, men jeg kan komme på flere gode argumenter for å gjøre det.

Hva tror du? Har du gode argumenter for å ikke kommandere "stå"?

Hvordan belønne/påvise ved lyttepost?

Følgende er spm/svar som jeg har saksa fra e-posting med en ex-soldat:

Ved lytting - hvordan vil du belønne/påvise?

Jeg har gitt "vis"-kommando så snart Tam har markert lyd, og deretter påvist akkurat som ved rundering. Dvs. løping i relativt stor fart ut til figurant.

Det jeg forøvrig har tenkt på er hvordan jeg gjør dette ved bandhundjakt med elghundene. Der er jo ikke jakta ferdig når vi hører en lyd, men når vi har kommet på syns-/skuddhold (og avfyrt skuddet). Dette gjør jo at man får et ledd med lurjakt som starter etter lydmarkeringa.

Så: Det jeg lurer på er om jeg bør lære Tam å "smygjakte" fram til figuranten, etter at han har markert lyd.

Svar:

Hvis du lærer Tam å påvise sikkert kan du vel egentlig selv bestemme når du
ønsker å smygjakte på slasken eller når du vil styrte rett på. Det er ikke
verre enn at du bestemmer tempoet ut på påvisning, tar noen pauser på vei ut
osv. Sikkert greit om du gjør dette noen ganger på trening slik at du vet
hvordan hunden reagerer på å ikke få styrte rett ut, men tror ikke dette er
noe du trenger å bruke mye energi på å lære inn. Noe er hundelæring - andre
ting er hundeførerarbeid som hunden egentlig ikke trenger å lære.

Når det gjelder forsterkning av markeringsadferd gjøres vel dette egentlig
best ved å la hunden påvise rimelig umiddelbart (litt variasjon i ventetid
er greit). Men på slutten av min militær karriere hellet jeg mer og mer mot
at markeringen ikke trengte å forsterkes i særlig grad. Hvis man setter seg
ned på post med en fersk hund vil den naturlig rette oppmerksomheten mot
lyder den hører. Så det hunden egentlig trenger å lære sikkert er påvisning,
slik at du kan påvise når du vil (og det trener vi strengt tatt under
rundering også).

Hvis hunden alltid får en lyd og påvisning etter 1-5 min lytting, får man
ofte veldig slitsomme hunder på posten (stressing/piping osv). Så på mange
hunder er en grei lytteøkt ofte å bare sette seg ned på post og kule´n i 30
min før du klapper bikkja og avslutter. Lyd og påvisning trenger ikke kjøres
mange ganger for å opprettholde nivået så snart hunden har lært
lyttepostkonseptet rimelig greit. Men det kommer selvfølgelig an på hva som
trengs å jobbes med på den enkelte hunden...

Gode råd - gjett fra hvem!

22. januar 2007

8 av 10

Vi har fremdeles fokus på fellesdekk og fredag ble det ei ny dose sammen med Nova, Tia ogTrixie. Jeg brukte Marthe som hjelper og strakk strikken både mhp. forstyrrelser (Tam har først og fremst problemer med å ligge lenge ved siden av tisper, og Trixie var i tillegg løpsk) og mhp. tid. Han ligger fremdeles veldig lett, og Marthe måtte i løpet av 2 x ca 2 min be han legge seg ned igjen en gang (Tam satte seg halvveis opp).

I helga hadde vi helgekurs, så vi prioriterte noe så sjeldent som to dager uten trening (bortsett fra at Tam var med som demohund og viste en del grunnferdigheter og litt baklengskjeding). Du kan forresten se videre kursplaner her.

I kveld var vi på Nidarostrening og fikk også gjennomført litt fellesdekk-trening. Riktignok måtte vi nærmest løpe bort for å bli med på en ikke-annonsert fellesdekk (det er kanskje forståelig at de ikke annonserer noe som helst til oss som kommer til å slå dem alle både gule og blå, og ikke minst flate ;) Det gjorde at vi, av hensyn til de andre, ikke la oss helt inntil, men på ca 10 meters avstand til nærmeste hund. Også i dag brukte vi Marthe som hjelper. Tam lå fint i 3 + 1 min. Kriteriene var nok høye nok selv om vi hadde lang avstand for Marthe kunne melde at Tam lå og småpep på første rep. Den siste repetisjonen belønte jeg med innkalling, klikk og kong (nei det er ikke derfor han piper).

Da har vi altså gjennomført åtte av de ti fellesdekkene vi satte oss som mål etter den mislykkede fellesdekken på forrige konkurranse. Jeg må innrømme at jeg ikke føler meg trygg på at vi har blitt noe bedre, men jeg skal fortsette og holde fokus!

I tillegg har vi trent en del fri ved fot, apportering over hinder (med treapport), dekk og stå under marsj og avstandsdirrigering (belønner stort sett hver forandring, men av og til tar vi to forandringer for en belønning).

Ellers kan jeg annonsere at den yngste hannhunden i flokken fremdeles er den som er tøffest i trynet. I alle fall når han er og trener sammen med andre.

18. januar 2007

Mer fellesdekk!

I går var vi på trening med hundetroppen igjen. Kort sagt en veldig konstruktiv økt der vi fikk en god dose lydighet, tre reps lyttepost og to reps fellesdekk!

På nytt alierte vi oss med en hjelper, slik at jeg kunne være modigere enn jeg vanligvis har vært. Jeg skal ikke skryte på oss at han lå imponerende støtt, men han lå på begge reps til tross for konkurranselignende kriterier både mhp. forstyrrelser og utførelse av øvelsen.

Gledelig var det også at han var relativt "avslappet" i forhold til de andre hundene. Knapt nok så mye som et knurr hele kvelden :)

16. januar 2007

Fellesdekk


I dag har Tam hatt treningsfri. I går derimot, hadde vi ei økt i p-huset på Rotvoll. Med ca 15 hunder på Nidaros-trening, var kriteriene selvsagt veldig høye for den tøffe, usikre, umodne, knallharde, dominante unghunden med den alt for snille føreren. Vi brukte stort sett hele økta bare på å eksistere. Heldigvis er alt som det pleier.

Men: Vi fikk en veldig konstruktiv økt med fellesdekk-trening. Vi fikk faktisk to skikkelige fellesdekker. Jeg alierte meg med en hjelper som skulle legge Tam rolig tilbake på plass hvis han reiste seg når jeg var ute av syne. Dette ble også gjort ved ett tilfelle. Poenget med dette er at Tam sin bryte-fellesdekk-adferd aldri skal bli forsterket i form av at han får gå bort til en annen hund, komme etter meg etc. Det skal finnes kun en interessant ting i verden når han ligger på fellesdekk: Han skal bli liggende til jeg kommer tilbake for da vanker det ball, kong, pølse, fiskepudding eller kanskje til og med kjøttpudding.

Vi kan altså krysse av for to av de ti planlagte fellesdekk'er med andre hunder, før neste konkurranse!

Noen tanker om avstandsdirigering

Den siste tida har vi slitt en del med avstandsdirigering LP2, noe som egentlig har overraska meg. Dette burde jo være den enkleste øvelse i verden! Som jeg tidligere har sagt, har vi hatt null problem med en og en stillingsforandring, men to og to, tre og tre etc har bydd på problemer.

Jeg har hatt mange teorier selv og fått innspill fra flere om hva jeg burde gjøre/ikke gjøre. Både Marthe, Heidi, Morten, Cecilie og Fanny har vært gode som rådgivere, og jeg tror summen av det dem har sagt har gitt meg svaret (for Tam).

Svaret kan konkretiseres i følgende punkter for videre trening:
1. Trene mye på en og en stillingsforandring, både med og uten kommando.

Tam har aldri hatt problemer med en og en forandring, og særlig ut i fra det Heidi har sagt er det typisk at "låsing" kommer når man går over til VR (variabel forsterkning) før hunden er klar for det. For Tam tror jeg dette er viktigere enn å fokusere på frivillig adferd, men det ene behøver selfølgelig ikke å utelukke det andre.

2. Trene få repetisjoner i hvert pass, men gjerne flere pass i løpet av ei økt.

Min erfaring viser at antall feil øker eksponensielt(?) med lengda på hvert pass. Dette kjenner jeg også igjen fra Storm og Nova, i tillegg til enkelte med rutine kan bekrefte at dette er veldig typisk for avtstandsdirigering.

3. Generalisere kommandoene/adferdene slik at Tam kan sitt og ligg også i andre situasjoner en i "typisk øvelse".

Varg (den eldste elghunden) kan/kunne noen få kommandoer godt. Til gjengjeld kunne han dem veldig godt. "Sitt" betydde sitt uansett om jeg var ute av syne, om jeg var på kort eller lang avstand, foran eller bak etc. Dette kan ikke Tam! Jeg vil tro at god generalisering ikke vil være negativt under noen omstendigheter :)

4. Øke tida fra stilliingsforandring til klikk veldig sakte.

Jeg har en mistanke om at mye trening på å vente lenge etter stillingsforandring og fram til klikket har vært med å forverre låsingsproblematikken. Det er jo en nødvendighet at Tam lærer å vente på kommando, men også her lønner det seg nok å skyndte seg sakte. Går man for fort fram så blir det krøll før eller siden.

5. Sette sammen to forandringer en sjelden gang, når jeg er sikker på å lykkes.

Jeg har aldri lagt sjela mi i å gå fort fram, men å trene bra. Dette er det lett å slurve med når man har konkurransedatoer å forholde seg til. I LP2 og LP3 skal jeg virkelig prøve å være kynisk og trene i små deler også inn mot konkurranser. Gode stabile kjeder kan jeg bygge når vi skal begynne å konsentrere oss om å slå de aller beste :) Kjedet avstandsdirigering er dessuten noe man har bruk for kun i LP2 (i LP3 og elite er jo ikke rekkefølgen på momentene forutsigbar).

Vi fikk riktignok 10 på avstandsdirigeringa i helga, men jeg tror nok de korte "ventetidene" mellom hver stillingsforandring kan få æren for det. Hvis Tam hadde måttet vente like lenge som regerlverket sier (3 sek), tror jeg ikke at det hadde gått så bra.

Jeg har også noen tanker om kjeding vs. ikke-kjeding av LP2-øvelser:

Hvorfor kjede ut til kon? Jeg skal jo aldri (etter LP2) kalle han inn fra kon! Fra nå av blir det kun belønning ved kon. Jeg får bare gjøre litt enkel kjeding innimellom for å forsikre meg om at han ikke får sjokk på konnkurranse når jeg plutselig kaller han inn fra kon :)

Hvorfor kjede innkalling fra stå? Jeg skal jo aldri (etter LP2) kalle han helt inn fra stå! Begrunnelsen er selfølgelig som for "ut til kon".

Skikkelig kjeding hvor fokus ligger på at Tam skal forvente julekveld inne hos meg og ikke ute på delmomentene, må jeg selfølgelig gjøre på de øvelsene som skal være med oss når vi skal slå de beste i verden :) Men jeg tror det er ting som tyder på at det ikke blir før litt senere...

Noen av disse øvelsene har vi jo allerede begynt med og der er det viktig: Hopp over hinder med sitt (for bruks) og apportering (både bruks og lydighet) er eksempler på øvelser hvor seriøs kjeding nok må til alt nå.

Så kan man kanskje spørre seg om jeg da mener at det er negativt å kjede der man strengt tatt ikke trenger det? Det mener jeg selvfølgelig ikke, men treningstida er dyrebar, og jeg prøver bare å bruke mest tid der jeg får mest igjen for det (og da tenker jeg poeng i elite). Hvis jeg taper et poeng i LP2 pga av dårlig fart inn fra kon får det bare gå, hvis det resulterer i at jeg får en desto bedre start+fart+stopp/stå (første del som jeg selfølgelig kjeder allerede nå).

Sagt på en annen måte: Tidsmessig er det et lengre treningsprosjekt å få god fart både ut til kon og inn igjen, enn å få god fart bare ut. Derfor fokus kun på den delen vi skal ha med oss til elite.

15. januar 2007

Neste LP-konkurranse blir 4. mars

Neste LP-konkurranse blir 4. mars på Fræna.

Ca 20 mil (2,5 time) kjøring fra Buvika passer svært bra.

Det er sju uker til 4. mars. Målet mitt skal være at vi fram til da skal ha hatt 10 kvalitets-/konkurransemessige fellesdekker med andre hunder enn dem som bor på Solbakken.

Alle fellesdekker vil bli loggført i blogen :)

14. januar 2007

Så har vi debutert inne...

Enya debuterte med stil og klinte til med 185.5 poeng og klasseseier i LP1 i dag!

Med Tam gikk det dessverre ikke fullt så bra. Han brøt fellesdekken da det gjenstod et lite halvminutt :(

Vi fullførte likevel og endte på 148 poeng. Knurring på fri ved fot, dårlig fart på noen av øvelsene han normalt kan godt, og strålende på øvelsene som vi har slitt med :)

10 poeng på avstandsdirigeringa og 9,5 på hopp over hinder!!

Vi har fått børsta fram litt rusk fra under teppet som vi skal ta fatt i!

Dette kommer vi tilbake til etter at vi har feira Enyas opprykk :) - Det vil si i morgen!

11. januar 2007

Hodet i bløt

Den siste tida har det vært veldig mye lydighetstrening. Framgangen har forøvrig uteblitt (med unntak av at jeg begynner å få en hund som er veldig treningsvillig!), og det har vært en del frustrasjonsprega trening og tenking når det gjelder avstandsdirrigeringa vår.

Etter en samtale med hhv. Herr og Fru Hundetrening har jeg sett saken fra en ny side. Dette har gjort at jeg har tenkt og gjort som Bob - jeg har avdramatisert hele hundetreninga og gjort ting veldig enkelt.

Akkurat nå er jeg igjen verdens beste hundetrener, og jeg har igjen verdens beste hund - noe som passer perfekt i og med at det er konkurranse på søndag :)

8. januar 2007

Sprøyte gal

Jeg kom over noen gamle filmsnutter...

Gal BC.
Gale BC'er.
Fri ved fot i emning.

Tilbake til start

I dag har vi hatt ei økt på p-plassen på kjøpesenteret(!) i Buvika. Til tross for høye kriterier gikk det meste bra, men med ett tilbakevendende unntak: Avstandsdirrigering.

Vi fortsatte i dag med frivillige stillingsforandringer, og jeg synes fremdeles at dette går greit. Jeg fortsatte også med å trene med kommando på siste delen av øvelsen (neddekk + gå tilbake og oppsitt). Dette gikk også fint (som det også har gjort før). Når jeg la på det nest-siste leddet (oppsitt), så resulterte det etter et par reps igjen i at Tam ikke reagerte på dekk-kommandoen. Skal tro om jeg rett og slett trener for lange pass på denne øvelsen? Jeg synes i alle fall at det er skitvanskelig å komme i mål :(

Gode, KONKRETE, råd mottås med takk!

Noen bilder av Tam...

Fremdeles fokus på LP

I går ble det to økter med LP.

På den første økta trente vi på de to øvelsene som vi har mest problemer med - avstandsdirrigering og hopp over hinder.

Som jeg har skrevet en del om i det siste, har jeg "gått tilbake" og trent en del frivillige stillingsforandringer (ja det kan diskuteres om dette er å "gå tilbake"). Jeg har forøvrig ikke vært tøff nok til at jeg har trent frivillig på lang avstand. Max avstand har nok vært tre meter, men dette går til gjengjeld veldig bra, og Tam har ingen problemer med å skille mellom frivillig og kommando.

Det er riktignok mye i situasjonen som viser han om jeg vil ha frivillig adferd, eller om jeg vil at han skal vente på kommando. Først og fremst er det nok avstanden og måten jeg går fra han på som viser han om jeg vil ha frivillig adferd eller ikke.

Jeg kommer ikke til å bruke tid på lære han at det i enkelte sammenhenger er "lov" å forandre stilling frivillig, i øvelsen. Jeg skiller på øvelse (med kommando) og utenfor øvelse (frivillig).

I går veksla jeg mellom å klikke/belønne hver (frivillig) stillingsforandring og å belønne annenhver. Jeg trente også en del på siste leddet i øvelse: Neddekk på kommando (ca fem meter avstand), gå tilbake bak hunden og til slutte gå inntil og kommandere oppsitt. Safe trening hvor vi lå helt opp mot 100%.

Vi trente også på hopp over hinder. Den siste tida her jeg her startet alle økter med 2-3 "innkalling fra sitt" over hinderet. Dette har gitt resultatet, og man ser nå lett at øvelsen er skikkelig baklengskjeda. Etter 2-3 reps av siste leddet har jeg så kjørt en eller to reps hel øvelse. Jeg tipper at vi nå har ca 10 reps 10'er-messige øvelser på rad!

I går kveld var vi på Rotvoll sammen med Marit og Elisabeth. Siden min og Enyas coach ligger utslått i influensa, trente jeg både Enya og Tam på denne økta. Og bra gikk det!

Enya er definitivt klar for LP-debut. Jeg kjørte gjennom de fleste øvelsene opptil flere ganger, og det så veldig bra ut.

Også med Tam kjørte jeg gjennom de fleste øvelsene. Vi startet med at Marit kommanderte oss gjennom dekk og stå under marsj, fri ved fot og ut til kon. Alt dette gikk bra, men det ble for høye kriterier for Tam å bli tatt rett fra bilen og ut i "konkurransesituasjon" med to ukjente hunder like ved. Resultatet ble piping, og da hjelper det lite at gjennomføring ellers er bra.

Jeg håper jeg snart lærer at høy frekvens er det eneste som teller de 3 første minuttene sammen med fremmede hunder!

Ellers ble det en god del fri ved fot, enkeltdekk i nærheten av de andre hundene og igjen (som på første økt) litt hopp over hinder.

6. januar 2007

Har neste konkurranse fasiten?

Etter oppfordring fra Morten og Fanny har jeg nå tenkt å bruke noen økter på å trene frivillige stillingsforandringer for å se om dette kan løse problemet med at Tam av og til ikke reagerer på dekk-kommando under avstandsdirrigeringa.

I dag har vi derfor trent avstandsdirrigering med fokus på frivillige stillingsforandringer. Som forventet, gjør Tam dette som den mest naturlige ting i verden. Vi har riktignok gjort det veldig enkelt og klikket/belønnet hver stillingsforandring. Vi vekslet også mellom å trene med og uten kommando. Dette gikk også fint.

Se dagens innlegg i Mortens blog, som går akkurat på dette temaet.

Jeg kjøper veldig mye av det Morten sier og gjør (faktisk nesten alt), og jeg kjøper også dette. En ting jeg likevel kommer til å tvinge meg selv til, er å tenke mer på resultater enn på veien til målet. Forhåpentligvis går det an å finne den gylne middelvei her (akkurat her tror jeg det kan være lurt å være en såkalt middelveifanatiker :)

Alle trenere er veldig avhengige av forsterkninger på veien mot målet, og jeg tror derfor at det er veldig farlig for en konkurranseekvipasje å ikke få påfyll med opprykk og gode resultater hele veien. Jeg mener derfor at man er på feil spor hvis man er så redd for å havne i problemer at man hele tida velger den trygge løsninga.

Jeg kommer til å trene på en slik måte at jeg _tror_ at jag kan håndtere alle problemer konstruktivt når de måtte oppstå, og ikke på en slik måte at jeg vet at jeg aldri vil møte problemer.

Hvis man trener for trygt, vil man aldri komme til målet. Mulig dette høres ut som selvforsvar, og det er det kanskje, men jeg vet at neste konkurranse alltid vil vise meg fasiten - i alle fall på kort sikt :)

5. januar 2007

Konkurransemessig

Konkurransemessig, men ikke 10'er-messig treningsøkt i dag. 20 minutter hvor vi hadde to gjennomføringer av dekk under marsj, innkalling med stå, stå under marsj, apportering og ut til kon. Brennheit Tam som måte mases på for at han ikke skulle løpe rundt omkrint (les: ut til kon). Ok gjennomføring, men i en reell konkurranse så hadde det nok blitt en bråta med tjuvstarter. Og akkkurat det må vi trene på framover.

Se film hos de beste svenskene

Filmer hos Niina og Kenth Svartberg.

Et bilde fra trening i sommer...

Hundetrening er stas!

4. januar 2007

På tur med onkelunger

Lyttepost - igjen

Siste onsdag før jul var det også lyttepost som stod på programmet, når hundetroppen var samla for si ukentlige trening. Noen ord om den økta og hvordan jeg så for meg at dette bør trenes i starten, kan du lese om i denne postinga. I kveld fulgte jeg den oppskrifta, og jeg føler nå at vi er på rett vei :)

Vi fikk 3 repetisjoner i kveld, og allerede på første rep kom Tam frivillig i utgangsstilling for å "få lov til å lytte". Dette viser tydelig at han setter situasjonene i sammenheng med potensiale for belønning (lek hos figurant). Slik skal det være! Da er man klar for å begynne å trene ;)

I tillegg til lyttepost, ble det også to økter med fellesdekk-trening. Begge øktene med to relativt fremmede og spennende tisper. Den første økta skjedde uten at vi hadde trent på noe annet først. Dette gjorde at kriteriene ble i høyeste laget for Tam. Resultatet var piping :|

Som det ofte skjer (i alle fall for meg) når man ikke er alt for vant med å trene sammen med dem man har ved sida av seg, legger man lista litt for høyt. Grunnen er antageligvis at man skal vise at hunden er litt bedre enn den faktisk er. For høye kriterier for å vise at hunden egentlig er veldig god, og for lav frekvens fordi man føler at dem som ikke har klikkertreninga i årene ser rart på alle som belønner mer enn fem ganger i løpet av ei økt. Ikke nok med at vi fikk piping, men Tam satte seg også opp to (!) ganger.

Den andre økta med fellesdekk-trening gikk forøvrig veldig bra. Litt lavere kriterier og vesentlig høyere forsterkningsfrekvens. Nå sitter jeg (igjen) og tror at vi skal bli verdensmestere. Heldigvis - det er artigst da :)

3. januar 2007

Avstandsdirrigering til besvær

Tam har fått jevn påfyll med avstandsdirrigering den siste tida. Dessverre så synes jeg på ingen måte at vi har framgang :|

Problemet er isolert til følgende: Innimellom så reagerer han ikke på dekk-kommando (fra sitt).

Så er spørsmålet: Hvorfor?

En ikke ukjent hundetrener beskylder meg for å ha trent for mye med kommando og for lite frivillig, og at dette er et klassisk problem. Hmmm... Skal tro om de som ikke vet hva vi klikkertrenere legger i frivillig adferd _alltid_ har/får dette problemet fra tid til annen....?

Noe jeg uansett har registrert er at avstandsdirrigeringa (LP2) virker som en veldig "lang" øvelse. 50 meter fri ved fot, 3 min fellesdekk, stå og dekk under marsj etc virker veldig korte i forhold. Hva er det som gjør dette? Mulig jeg har vært for "flink" til å belønne hver stillingsforandring for lenge, før jeg gikk over til VR?

En anne teori jeg har er at jeg har vekslet for mye mellom kjeding og å belønne "uforutsigbart". Vi har aldri fått kjeda hele øvelsen og deretter klart å holde oss til hel øvelse. Det er åpenbart at Tam ikke vet hvordan hel øvelse ser ut. Kanskje det er her problemet ligger?

Jeg har uansett veldig lite lyst til å bruke siste uka før konkurranse på å trene frivillige stillingsforandringer. De kommende øktene skal jeg derfor se om jeg klarer å hjernevaske Tam på det siste/de to siste leddet/-ene i øvelsen ved å trene slik:
1. Gå fra Tam sittende
2. Snu opp på 4-5-6-7 meter
3. Kommandere neddekk
4. Gå tilbake, bak og inntil
5. Kommandere oppsitt

Hvis dette går bra, håper jeg det skal bli grei skuring å sette på en stillingsforandring til (oppsitt), slik at vi får en fullstendig øvelse, men med to i stedet for fire stillingsforandringer. Hvis dette går bra, får jeg deretter vurdere hvilken taktikk jeg skal bruke for at hel øvelse skal bli best mulig på konkurransen. En ting er i alle fall sikkert, og det er at jeg skal holde fokus på å trene bra de kommende øktene selv om det er vedlig fristende å prioritere snarveier.

Blogglisten