Heit som en BC - flink som en elghund!

Som vanlig når man skal ha noe med det offentlige å gjøre, så må man smøre seg i tykke lag. I dag skulle jeg innom biltilsynet for å godkjenne kufangere på Chevrolet'en.

Tam var med som pausefyll og fikk noen enkle reps avstandsdirigering og sitt under marsj. Bakoverliggene satt som et skudd på lang avstand (opp mot 20 m).

Heit som en border collie og flink som en elghund - akkurat slik jeg vil ha han :D

Metall, fellesdekk, neseprøve, fvf, avstand

I går var vi også på kurs som observatører, men det ble likevel litt trening.

I løpet av ei ti-minutters lufteøkt fikk vi trena litt på opptak av metallapporten:
Jeg starta med å sette fra meg Tam stående på ca 15 meters avstand og legge metallapporten et par meter framfor han. Jeg gikk i fra og stilte meg opp og venta. I det Tam starta frivillig, kommanderte jeg apport samtidig. Etter opptak og et par stegs galopp var det "bra" og rett i ball-i-snor-leka. Vi kjørte tre slike reps. Opptakene er fortsatt litt nølende, men har såpass bra fart både før og etter opptaket at jeg tror dette er noe jeg kommer til å gjøre mye framover. Jeg kommer forøvrig til å veksle mellom å belønne opptaket direkte og å løpe bakover "sammen" med han, før han får belønninga.

Vi kjørte også noen reps opptaktrening med metallen der jeg kasta ut apporten noen få meter mens Tam hang i ballen. Når jeg ble passiv så løper han ut, plukker og kommer tilbake i utgangsstilling. Veldig bra intensitet på disse repetisjonene. Dette er også trening jeg kommer til å ha fokus på framover.

Ellers ble det to reps fellesdekk! Dvs. til sammen tre ila. helga. Og det kommer veldig godt med, siden det vanligvis blir alt for lenge mellom hver fellesdekk med fremmede hunder. Tam ligger stødig.

Midt på dagen fikk vi være forstyrrelse for en hund som trente på å bli hos fører. Vi gikk flere minutter fri ved fot med relativt høy frekvens tett inntil denne hannhunden sammen med Iris. Tam var overhodet ikke interessert i verken hannhunden eller Iris, og vi gikk som om vi var alene på plassen. Drakamp tett opptil hannhunden var heller ikke noe problem, noe som overraska meg litt. Tidligere så har jeg merka at Tam blir litt avventende i leken når vi kommer for tett opptil andre hunder. Slik var han ikke i går. Veldig bra!

Etter at kurset var ferdig fikk jeg Anders til å kommandere oss litt både fri ved fot og på neseprøva. Vi kjørte tre reps konkurransemessig med neseprøva, der Tam plukker riktig pinne uten å prøvesmake, på alle repetisjonene. Intensitet er forøvrig så lav (trav) at han er nærmere gang enn galopp...

Jeg velger likevel å kjøre hel øvelse på neseprøva fram mot konkurransa førstkommende søndag. Så får vi heller bruke de små grå etter søndag for å øke intensitet generelt på apporteringsøvelsene.

Fri ved foten-kommanderinga gikk også bra. Tam går stort sett bra fri ved fot, men som jeg har skrevet om tidligere, så har jeg tendenser til lyd hvis belønningsfrekvensen blir for lav. I går var jeg flink og gikk mange minutter med høy nok frekvens. Strikken får vi strekke først og fremst når vi trener på egenhånd, uten kommandant. Tidspunktet for å strekke strikken med kommandant er uansett ikke rett før ei konkurranse.

Avstandsdirigeringa ble også testa litt. Vi kjørte 3-4 reps konkurransemessig med få (3+4+2) forflytninger, der jeg med hensikt plasserte Tam tett opp til de som sto og så på. Ved ett tilfelle tok han noen steg fram på stå fra dekk (og jeg avbrøt), men ellers så det bra ut. Fine stillingsforandringer, venter på kommando og er lite prega av forstyrrelsene.

I dag skal vi til Stjørdal for å trene i ridehallen der konkurransa i helga skal gå. Jeg håper vi får til en fellesdekk, men bortsett fra det, så skal fokus være på artig trening med mye lek og lite alvor. Skal også være flink til å sette han i bilen og heller få til 3-4 intensive økter i stedet for en lang, så sant vi klarer å styre showet selv (tror det blir mye folk der...).

Stimuluskontroll vs. frivillig adferd

I dag har vi vært filmobjekter for Marthe som lager film til Herr og Fru Canis' neste USA-tur (ClickerExpo).

Temaet var stimuluskontroll vs. frivillig adferd, og vi demonstrerte hvordan Tam kan veksle mellom stillingforandringer frivillig og på kommando i samme økt.

Dette er etter min mening kanskje det mest avanserte jeg driver med av hundetrening, men likefullt veldig artig og veldig nyttig. Det å kunne gjøre diverse grunnferdigheter både frivillig og på kommando er så sin sak, men å veksle mellom dette i samme økt/treningspass krever at man har kommet et stykke på veg.

Og jeg må si at Tam imponerte. Det er tydelig at arbeidet vi har lagt ned i vinter på avstandsdirigeringa har gitt resultater. Så vidt jeg fikk med meg tilfredstilte alle (30?) stillingsforandringene mine kriterier, og Tam veksler mellom å utføre dem frivillig og på kommando, som den største selvfølge.

Veldig artig!

Tre økter avstandsdirigering

I dag har det blitt tre (!) økter med avstandsdirigering inne. Vi har trent utelukkende på stå-ligg og ligg-stå, så det har blitt relativt mange reps...

Siden Marthe har vært opptatt med katteutstilling i hele helga, har Ola og jeg gjort det vi liker best - sett traktorfilmer på you tube og trent hund :D Vi liker riktignok å være litt mer ute enn vi har vært i dag, men været er med og bestemmer litt når man har toåringer på laget.

Både ligg-stå og stå-ligg begynner å bli veldig bra. Faktisk så bra at jeg vet at vi kommer i mål!

Nå må vi flytte fokus og begynne å tenke stimuluskontroll, trening med forstyrrelser og kommandant og ikke minst må vi tenke på de andre stillingsforandringene.

Fokus på variabel forsterkning er, som vanlig, det som står sist på innlæringsveien min. Jeg ser for meg at dette kommer helt mot slutten av mars.

Det hadde forresten vært veldig interessant å høre hva dere mener om når man skal begynne med variabel forsterkning. Er dette noe dere introduserer tidlig i trening (ved innlæring), eller venter dere helt til dere har en adferd/øvelse nesten helt uten variasjon?

Jeg heller mot det siste, men siden jeg har en tendens til å pirke veldig lenge, så blir det ofte smått med VR før man skal i ringen.

Apportering, dekkmarkering, bakpartskontroll og bakoverligg

I kveld ble det ei inneøkt på kjøkkengulvet.

Dvs. vi lurte oss også til litt apporteringstrening på gårdsplassen rett etter at vi kom hjem fra jobb.

Jeg starta da med å kjøre fire reps på rappen hvor kun den fjerde ble belønna. Annenhver tre- og metallapport. Bra fart, men han har omtak konsekvent med treapporten. Opptakene på metallapporten er nølende.

Jeg funderer litt på hvordan jeg skal gripe fatt i de omtakene. Omtakene har vi kun på LP2-apportering. Vi har ikke omtak på feks treapport over hinder.

En mulighet er selvsagt å kjøre hold fast i forskjellige varianter, og det er kanskje der jeg bør begynne. Fri ved fot med hold fast (spesielt springmarsj) kan sikkert være lurt.

Ellers så har jeg tro på å kjøre frivillige innkomster med apport fra medhjelper på varierende avstand. Og prøve seg fram med forskjellige avstander for å kunne tilnærme seg problemet (omtakene) på en stegvis måte.

Når det gjelder opptakene av metallapporten tror jeg rett og slett at Tam må få flere reps med hold-fast-varianter av LP-metallen. Han synes fremdeles den er litt ubehagelig å ha i munnen...

Treninga på kjøkkengulvet ble gjennomført rett før leggetid.

Vi starta med 4-5 innkomster fra Marthe, med metallapport. Belønninga ble levert hos Marthe, så dette ble mer eller mindre meldingstrening med metallapport. På de to første repetisjonene så har vi raskt trav (veldig vanskelig å få han opp i galopp inne pga kort avstand), men på de 2-3 siste hadde vi galopp! Faktisk veldig godt tilfreds med disse repetisjonene, men det beste er selfølgelig om vi klarer å hente fram galoppen på alle repetisjonene.

Deretter ble det ei runde med dekkmarkering. På denne økta la vi ei synlig forkule oppå gjenstanden for at han skulle få en del reps der han legger seg med litt avstand til gjenstanden (gjenstanden skal ideelt sett ikke berøres).

Når forkula ligger på gjenstanden så legger han seg med god avstand til gjenstanden, så vi kjørte mangre reps med dette. Marthe administrerte gjenstand + belønning mens jeg sto litt unna og ga han ei forkule mellom hver rep, bare for at han skal lære at jeg faktisk skal stå litt bak når han markerer på gjenstander (dette skal jo ut i sporet : ).

Etter dette ble det pause i buret mens Enya trente. Vi benyttet sjansen til å drive litt burtrening, og det går framover! Han ser sjeldnere og sjeldnere ut som en banka BC når han skjønner at det blir pause i treninga.

Etter burpausa ble det trening av bakpartskontroll på fotskammel. Nå begynner vi faktisk å se konturene av å stå på frambena. Eh... Dvs. Tam kan hoppe opp med begge bakbena samtidig på flatt gulv :) Vi får prøve å finne oss noe annet å trene på enn den lave fotskammelen, slik at vi virkelig kan begynne å lette bakbena høyt til værs!

Til slutt ble det ei obligatorisk økt med bakoverligg fra stå. Det er bevisst at jeg venter til slutten av økta med dette, for jeg synes det er lettest å få fram ønsket adferd da.

Hurtig galopp og andre høyintensitetsøvelser trener vi først i økta.

Bakoverligg og andre adferder som er på innlæringsstadiet trener vi sist i økta.

Hvis du har en hund som ikke er vant med å trene lange økter og som kanskje er litt vanskelig å belønne bra, bør du nok vurdere å ta adferder som er på innlæringsstadiet først i økta, og ikke sist slik som jeg ofte gjør. Intensiteten bestemmer, så her gjelder det å lære å kjenne sin egen hund.

Og bakoverliggen begynner å bli bra! På økta i går hadde vi riktignok for mye lyd (piper av og til akkurat i det han legger seg bakover), men bevegelsene var nesten uten unntak veldig bra.

All treninga på frivillige stillingsforandringer har forøvrig gjort at vi nå ha for dårlig stimuluskontroll, men dette regner jeg med at vi fikser i løpet av noen økter.

Det som er utfordringa nå er å komme seg fra frivillige stillingsforandringer til ferdig øvelse og samtidig beholde riktig adferd. Det er jo slik at man ofte faller tilbake til gamle synder når man igjen begynner å legge på kommando.

Jeg må derfor være flink til å kommandere samtidig med at Tam utfører stillingsforandringene i ei periode, før jeg gradvis får adferdene på stimuluskontroll (kommando).

Hvor mye er ei forkule verdt?

I går kveld hadde vi ei halvtimes økt inne på kjøkkengulvet. Belønninga var (som vanlig på kjøkkengulv-treningene) dagens rasjon med tørrfor. Tam er riktignok en annen utgave når det belønnes med tørrfor enn når det belønnes med ball, men jeg er imponert over at han kan ofre livet for ei forkule. Og ikken nok med det. Han ofrer like gjerne livet for kule nummer 150 som for kule nr 1! Men nok om det, det er vel treninga og ikke forkulene som er det interessante :)

Det ble trening på dekkmarkering, bakoverligg (stå-ligg) og bakpartskontroll (og litt burtrening mellom hvert pass).

Dekkmarkeringa begynner å bli veldig bra! Siden vi fremdeles bare driver med "tørrtrening", vet vi at det er et godt stykke igjen før den kan brukes i sporet, men det begynner å ligne. I går ble det sikkert 30-40 reps i løpet av 5-10 minutters trening. Og ikke en eneste plukk!

På tidligere treninger har dette vært kriteriene:

1. Legge seg ved gjenstand
2. Fokus på gjenstand fram til klikk (frysmarkering med snuta hvor det har vært ok med berøring av gjenstanden)
3. Ikke plukke

I går innførte vi i starten ett nytt kriterie:

4. Legge seg raskt

Legge-seg-raskt-treninga ble gjennomført rett og slett ved at jeg klikka veldig tidlig. Dvs. med en gang han kom ned i dekk (og av og til nesten før han var helt nede). Dette er klassiks "flyttrening", hvor jeg har også har fokus på lav latenstid (les: så mange reps som mulig på kort tid).

Etterhvert innførte vi enda et kriterium (men da var vi ikke lenger så opptatt av kriterie nr 4):

5. Frysmarkering uten å berøre gjenstanden

Allerede ved trening på kriterie fire begynte jeg å se tendenser til at avstand til gjenstanden økte. Dette er naturlig når Tam "skjønner" at det er raske dekker som teller. Da vil han teste om det går an å legge seg gradvis tidligere, og når jeg klikker denne testinga så fortsetter han selvsagt å legge seg tidlig (og dermed får vi større avstand til gjenstanden).

Under treninga på kriterie fem hadde jeg forøvrig to konkrete tiltak (som begge er hjelp som må fjernes raskt): Innimellom la jeg hånda på gjenstanden og innimellom la jeg ei forkule oppå gjenstanden (DZ). Begge tiltakene førte umiddelbart til at avstanden økte.

Treninga på bakoverligg går også framover. Her er vi såpass godt på vei i riktig retning at løsninga bare er å få gjennomført nok antall reps med riktige kriterier (så vi holder lav feilprosent).

Siste pass i går ble ei ny runde med frishaping av å plassere bakbena oppå en fotskammel. Nok en gang hadde jeg veldig fokus på belønningsplassering for å få fram ønsket adferd raskt. Grunnen til at jeg gjør dette er at jeg prioriterer å få mange reps med flytting av bakben i stedet for mange reps for å få fram riktig adferd. Dette er alltid en avveining ift. hva man ønsker å trene på.

Med fokus på belønningsplassering vil man nok i mange tilfeller få formet fram ønsket adferd raskere enn om man driver med pietistisk frishaping. På den andre siden, så vil antageligvis en hund som har mye erfaring med frishaping ha fått med seg en del andre "goder" underveis (jeg stopper her så dagen ikke går : ).

Trening med Nidaros BHK

I kveld var det som vanlig på mandagskveldene, trening med Nidaros BHK i p-huset på Rotvoll.

Vi trente på ruta, apportering, sitt under marsj, avstandsdirigering, fremmadsending og fellesdekk.

I kveld var det relativt lit folk der samtidig med oss, så kriteriene var lave.

Ruta sitter som et skudd, og jeg har begynt å bruke den som belønning for andre øvelser. Det vil si at ruta MED BELØNNING er belønning og ikke det å springe ut i ruta i seg selv. Målet er at det å springe ut i ruta skal bli en veldig godt betinga forsterker, slik at den etterhvert kan duge tilnærmet like bra som belønning, på konkurranser. Vi kjørte også i dag kun i en og samme rute. 4-5 reps fra forskjellig vinkel, fra utgangsstilling, og 2-3 reps med dirigering fra stå (ikke ut til kon). På ruta har Tam vanligvis god fart, og det hadde han også i kveld. Hadde jeg enda klart å trene såpass bra at jeg hadde fått fram samme gutsinga på apporteringa...

Apporteringstreninga var det i kveld Marthe som tok seg av. Ho har en tendens til å være stor i kjeften når det gjelder intensitet (lots of speed - no brains er både Marthe og hunden hennes i et nøtteskall : ). Ho kjørte litt hold-fast i utgangsstilling med treapport, for deretter og kjøre to reps hel LP2-øvelse, hvor kun den andre ble belønna. Relativt bra fart og null omtak på begge. Litt skjev innsitt på den første, men totalt sett veldig bra. Ikke like bra fart som Enya, men absolutt godkjent.

Fellesdekken ble som vanlig gjennomført kun med Enya... Og Tam ligger som ei saltstøtte.

Sitt under marsj ble bare en rep som ble belønnet med ruta. Ok, men vi har en liten vei å gå før han kan skille stå, sitt og ligg helt uten hjelp fra meg i form av tempo, høyre/venstre fot etc.

Litt fremmadsendingsdemo for Marthe ble det også. Tam starter fint på "fremmad"-kommando fra fri ved fot helt uten hjelp nå. Det er trav med og uten target vi må bruke tid på framover.

På avstandsdirigeringstreninga starta vi med det vi har gjort inne den siste tida. Tam var såpass heit at dette ble lagt på is nokså fort, Vi gikk over til å trene "konkurransemessig" med kommando, uten stå-ligg-momentet. Dette gikk bra.

I morgen tidlig skal vi i ridehuset med Morten. Planen er å lure han til å kommandere oss mens vi (nok en gang) baklengskjeder innkallinga.

stå-ligg og kryp

I går kveld ble det ei ny inneøkt med fokus på bakoverligg fra stå. På denne økta brukte jeg konsekvent håndtarget for å få han opp i stå etter hver ligg, og jeg trente bare uten kommando.

På de første repetisjonene plasserte jeg han stående bak dørstokken inn til stua. Her utfører han perfekte bakoverligg gang på gang på gang. Deretter tok jeg han med meg litt fram, slik at han måtte legge seg _på_ dørstokken. Dette var vanskelig og han rygga til og med tilbake bak dørstokken når jeg tok han opp i stå framfor dørstokken, med håndtarget. Dette viser kanskje at dørstokken blir en alt for tydelig hjelp for han, som det blir desto vanskeligere å fjerne.

Som på forrige økt, tok Marthe så over treninga. Jeg må innrømme at ho ligger en god del høyere enn meg i skuksessprosent. Hvorfor er vanskelig å si, for nå ser det ut til at vi trener Tam veldig likt. Som Marthe sa, har forsterkningshistorikken en god del å si (på veien mot målet har det tross alt blitt en del rett-ned-ligg hos meg).

Uansett, ser det ut til at vi er på rett vei. Jeg tror det bare er å få nok repetisjoner nå før det setter seg og blir stabilt. Jeg vil ha stabil og fine, frivillige bakoverligg med relativt høye kriterier inne nå, før jeg fortsetter treninga ute og før jeg gjeninnfører kommando.

En liten bekymring må jeg ellers melde ift. lyd. Jeg må innrømme at jeg får litt lyd innimellom på denne treninga. Så langt har jeg valgt å la det gå på de repetisjonene der han ellers legger seg perfekt. Grunnen til at vi har litt lyd her henger helt sikkert også sammen med forsterkningshistorikken (hva ellers?), og er kanskje er bevis på trening med vel høye kriterier...

Det ble også litt kryptrening. Vi starta med klikk og belønn for små bevegelser framover ved min venstre fot, men etter innspill fra coachen har jeg nå forandra taktikk. Jeg kommer nå til å lære han kryp i front, etter targetstick, men jeg rygger. På den måten blir det lettere for meg å time hvert klikk. Den ferdige krypen skal være med diagonale bevegelser av bena, og for Tam som veldig mange andre, er det veldig vanskelig å bevege en og en bakfot. Uansett hvor sakte jeg beveger meg er det lett for at han beveger bakbena paralelt.

Hvis det finnes geniale enkle løsninger på hvordan man kan få fram flytting av en og en bakfot, så mottas kommentarer med takk :)

Ligg-stå-ligg

I går kveld ble det ei ny økt med ligg-stå-ligg inne. Som jeg har skrevet om tidligere, har vi problemer med å "beholde" riktig stillingsforandring når vi øker avstanden. Dette var derfor fokus i går.

Etter å ha trent litt med Tam plassert bak en dørstokk, flytta jeg Tam "ut på gulvet". Tendensen med at han ofte legger seg rett ned var der fremdeles. Coachen (Marthe) blir da kommandert til å ta over treninga. Noe ho gjør med veldig stort hell. I løpet av 10 minutters trening ligger ho tett opp til 100% på fire meters avstand.

Det jeg kan sette fingeren på som ho gjorde forskjellig fra det jeg pleier å gjøre var at ho alltid gikk fra Tam stående. Etter hver belønning for ligg (liggende), reiste ho han opp i stående med håndtarget, får ho gikk i fra. Hvis han la seg for tidlig (mens ho var på tur bort fra han) gikk ho bare tilbake og fikk han på ny opp i stå.

På de kommende inneøktene har jeg tenkt å bytte mellom å trene selv og å få Marthe til å trene. Jeg syntes jeg lærte veldig mye av å se på henne noen få minutter i går! Når vi trener ute kommer jeg foreløbig til å la være å trene på ligg-stå-ligg-forandringer. Jeg kommer heller til å trene på de stillingsforandringene som begynner å bli bra.

Marianne har forresten skrevet en del om sine tanker rundt avstandsdirigering på konkurranser i sin blog.

Hvordan øke avstand?

På avstandsdirigeringa er det mange "deler" som skal på plass før man har en ferdig øvelse.

For en klikkertrent hund er dette noen av disse "delene":

1) Korrekte stillingsforandringer frivillig
2) Korrekte stillingsforandringer på kommando
3) Variabel forsterkning
4) Generalisering (ulike typer "forstyrrelser")
5) Punkt 1-5 på avstander minst opptil det LP-programmet tilsier

Tam og jeg begynner å få på plass alle disse delene, men vi sliter med en stillingsforandring på avstand større en noen få meter.

Problemet vårt ligger i å få til en fin "bakover-ligg" fra stå når vi øker avstanden. Vi har flyt på riktig adferd på kort avstand, men sliter altså med å øke avstanden...

Tam legger seg fint bakover på lange avstander hvis jeg går i fra han for eksempel på trappa. Da har han et "fysisk hinder" som er mer enn nok til at han legger seg slik jeg vil at han skal gjøre det: bakover uten å flytte på verken framlabber eller baklabber.

Her er noen punkter som forhåpentligvis skal hjelpe oss å komme over kneika som vi har brukt veldig mye tid på:

1) Jeg må lære Tam å holde posisionen bedre både før og etter klikket, når vi trener frivillige stillingsforandringer. På den måten kan jeg øke avstanden lettere uten å forandre treningsituasjonen, for Tam.
2) Bruke omvendt lokking (holde synlig godbit framfor meg og likevel "forlange" at han skal lege seg bakover).
3) Avstandsbelønning bak (det "motsatte" av punktet over).
4) Vise tydligere at det er feil å legge seg rett ned.
5) Fysisk tilrettelegging av miljø som er mindre tydelig enn trappa nevnt over (feks en liten planke, teppekant el.l framfor han, som han ikke får berøre).

Hvis du har gode forslag, så mottas kommentarer med takk :)

Trening med Nidaros BHK

I går var vi på trening med Nidaros BHK i parkeringshuset på Rotvoll.

Vi trente på LP2-apportering, LP3-innkalling, LP3-avstand, fri ved fot, fellesdekk og fremmadsending.

Tam var veldig skjerpa under en times sammenhengende treningsøkt og taklet forstyrrelsene veldig bra.

På apporteringa hadde vi 4-5 reps med relativt bra fart. Det som ikke var bra, var at han har omtak konsekvent på hver rep. Dette MÅ vi gripe tak i!

Vi hadde to reps innkalling hvor den første stå'en var såpass dårlig at han vesågod fikk prøve igjen. På andre rep var både momenter og fart bra!

På avstand vet vi fra før hva vi må gripe tak i: ligg-stå-ligg-stå-ligg-stå. Han legger seg rett ned fra stå, mens jeg vil at han skal legge seg bakover. Kriteriet er at ikke en eneste labb skal flytte seg på ligg-stå-ligg. Ellers så synes jeg nå at han er bra med, selv med mye forstyrrelser.


Fri ved fot er som vanlig ok, men vi har litt problemer med lyd når vi går for tett på andre hunder.

På fellesdekk virker han som vanlig relativt trygg og stabil. Her er det bare å fortsette å bygge på både med tid og forstyrrelser. Konkurransehistorikken på denne øvelsen gjør meg ikke akkurat veldig trygg på at han kommer til å ligge på alle konkkurranser i framtida :)

Fremmadsendinga ble mest tull. Lite planlagt trening med alt for høye kriterier.

Ligg-stå-ligg og metallapport

I kveld har vi trent avstandsdirigering inne. Kombinasjonene ligg-stå-ligg har det vært trent mye på i det siste, men jeg føler ikke at vi kommer helt i mål.

Jeg har nå identifisert at problemet kommer når han beveger frambeina bakover på stå fra ligg (bakbeina beveger seg ikke, så det er ikke prat om framdrift). Da får han tyngda såpass langt fram at ligg'en blir rett ned og ikke bakover, slik jeg vil ha det.

Jeg har ikke konkrete planer om hvordan jeg skal løse dette, men han må tydeligvis lære stå fra ligg uten at han rører verken bak- eller forben. Skal bruke dette som kriterie framover (ikke bevege en eneste fot), så frå vi se hvordan det går. Siden det går fint å få fram riktig bevegelsesmønster på kort avstand, bør dette gå med litt tålmodighet og veldig gradvis økning av avstand.

I tillegg, trente vi litt apport av bruksmetallen. Vi starta med noen innkomster fra Marthe på stua til meg på kjøkkenet. Bra intensitet og bra hold fast, men han galopperer ikke! Trave derimot, gjør han fort som bare det :)

Etter tre innkomster trente vi litt griping fra hånda mi på apportkommando. Her har han VELDIG bra intensitet, men han dabber i det han skal inn i utgangsstilling. Marthe synes jeg venter litt lenge etter avlevering med å belønne, så her skal jeg prøve meg litt fram med å belønne hurtigere. Dvs. å av og til klikke med det samme han setter seg i utgangsstilling, av og til umiddelbart etter takk og en sjelden gang etter at jeg har reist meg opp med apporten i hånda.

Statusrapport

I vår har det blitt mye bruks og lite lydighet. Vi har kommet et langt steg videre med sporinga og et langt steg videre med runderinga, men lydighet har det blitt heller dårlig med.

Vi kom relativt tidlig i gang med sporinga, men jeg har ikke vært helt tilfreds og det påvirka treningsiveren i starten. Dette har forøvrig snudd, så nå går alt så mycke bätre :)

Tidligere i vår syntes jeg Tam hadde alt for dårlig drag i lina, og i tillegg gikk han over pinner både titt og ofte. Med økte treningsmengder har dette snudd. Nå har vi bra drag i lina, og han går sjelden over gjenstander i sporet (den siste tida har vi lagt både pinner og feltsøk-gjenstander i sporet pga. at Tam nå ikke bare er NBF-hund, men også en macho tjenestehund).

På enkelte spor synes jeg likevel at han tar seg noen uønskede pauser. Pausene kommer stort sett når han er sliten og/eller når sporene er i vanskeligste laget (feks på hardt/uvant underlag/vegetasjon). Taktikken for at dette skal bli bedre, er å fortsette å gå mye spor, men samtidig passe på å holde relativt lave kriterier (ikke for langt og for vanskelig). Forstekningsfrekvens og -kvalitet er alltid viktig - særlig for Tam som ikke er typen som går gjennom ild og vann for glansbilder i noen sammenheng.

Når det gjelder runderinga, kan jeg vel snart si at meldinga er i boks. Det er den selfølgelig ikke, men pr. nå har vi ingen typiske problemer. Problemene vi hadde i høst og vinter med at han tok bittet tidlig på noen få økter, løste vi lett med å tape fastbittet slik at det ble umulig å gripe - samtidig med at vi trente en periode med løsbitt.

Det som ikke er bra i runderinga, er systemet. Dvs - han er relativt flink til å søke rett ut i 50 m - også i nytt terreng - men når han ikke finner fig "på direkten", så har han en tendens til å søke bakover til forrige funnsted. Dette føler jeg at vi har på glid, ved å ta inn figurantene for hvert slag, for så å la de gå framover og tilbake når de skal plassere seg for neste slag.

Intensiteten skal jeg ikke si så mye om. Jeg kan konsentrere meg om å trene bedre eller sutre og si at jeg vil ha en malle. Akkurat nå er jeg mest i humør til å si at jeg skal konsentrere meg om å trene bedre :)

Som sagt, har det blitt veldig lite lydighetstrening i vår. Målsettinga om opprykk til elite i løpet av sesongen har jeg likevel ikke gitt opp. Vi skal på valpetreff på Kronbacken om tre uker, så fram til da skal vi gjøre en stor-offensiv slik at dagene med Europas beste LP'ere blir så konstruktiv som mulig. Fokuset akkurat nå ligger på øvelsene Innkalling med stå og dekk og Avstandsdirigering.

Innkallinga har vi prøvd å kjede et par ganger den siste uka, men vi har ikke helt god nok stimuluskontroll foreløbig. Utførelsen av stå'en og dekk'en har jeg forøvrig ok inntrykk av. Fokus på direkte belønning og "vill og gal BC" har også tatt oss et lite skritt i riktig retning når det gjelder fart. På avstandsdirigeringa kjennes det ut som det gjenstår 200 treningsøkter før vi kan gjennomføre en hel øvelse. Vi får håpe at det bare er halvparten, så begynner det kanskje å nærme seg om fire måneder. Kanskje Kristiansund eller Bjugn i oktober?

Fellesdekk - igjen

På mandag var vi på fellestrening med Nidaros BHK, og vi fikk gjennomført den 10. av de 10 fellesdekkene vi satte oss som mål etter forrige konkurranse.

Tam lå på ene ytterfløyen ved siden av en Dalmatiner. Marthe var med som "vakt". Tam gjorde ingen tegn til å reise seg selv ved bortimot 2 min med skjult fører. Piping viste at kriteriene likevel var for høye. Pipinga resulterte i at Marthe avbrøt dekken for meg, for deretter å legge Tam ned på nytt (uten at jeg gikk tilbake).

I tillegg til fellesdekken ble det en god del trening på fri ved fot. Jeg synes han går bra, men jeg innser at fri ved foten-treninga vår er lite planmessig. Vi starter å gå litt uten mål og mening. I tida som kommer skal jeg derfor prøve å ta for meg ett moment pr. treningsøkt. Det første som skal stå på programmet er helomvendinger på stedet.

Det ble også tid til et par reps med hhv. stå og dekk under marsj. Stimuluskontrollen ser ut til å ha blitt bra. Det eneste jeg har å utsette er at Tam var litt ukonsentrert (vel opptatt av de andre hundene) på siste leddet på stå under marsj.

Det ble også litt avstandsdirigering + noen reps med første ledd av ut til kon.