En skarp hund?

Tam som har vært den snilleste gutten i klassen hele oppveksten, har forvandlet seg til en Pit!

Trenerens manglende fokus på sosialisering må ta støyten...

Vi hadde en ny trening på ASKO i går. Den pubertale BCen trenger sannelig å trene i nærheten av andre. Riesentispa som for ei uke siden kom springende bort til oss, skulle i går ikke få lov til å passere (les: Tam gjorde nærmest utfall mot henne da hun passerte 5 meter fra oss...). Pytt sann. Så lenge det jeg har i lomma er bra nok og leveres ofte nok, skal det veldig mye til at han bryr seg om det som er rundt etterhvert tror jeg :)

Det var for glatt på ASKO i går til at planen for økta ble fulgt. Kjegla ble strøket fra programmet. I stedet ble det mye mye mye fri ved fot (stort sett sakte marsj). Jeg holdt fokus på å klikke tidlig og å sette kriterier slik at jeg klarte å holde høy frekvens og lav latenstid. Dette gikk stort sett bra, men det er tydelig at vi har noen skritt å gå før Tam fungerer like bra med masse hunder rundt seg som han gjør uten. Tam fikk ei økt med fri ved foten etter at alle de andre hadde dratt. Da gikk han mye bedre, selv om det var helt på slutten av ei lang treningsøkt.

I tillegg til fri ved foten, fortsatte vi på bli sittende + forskjellige sitt-varianter. Kommandoen begynner å sette seg og han setter seg nå kjapt på kommando i front og når jeg rygger og han følger etter. Bli-treninga går så som så.

Cruxet på bli-treninga ser ut til å bli å snu ryggen til. Han sitter nå noen sekunder når jeg rygger 2-3 m fra han med fjeset vendt mot han, men når jeg snur ryggen til må jeg foreløbig klikke med en gang.

Bli-treninga er likevel ikke noe som bekymrer meg. Som Marthe sier så er bli-trening "bare trening". Med det mener hun at det er en slave-jobb. Bli-trening the clicker way går jo ut på kun en ting: å belønne ofte nok til at hunden ikke bryter posisjonen. Trene, trene og trene med høy nok belønningsfrekvens.