Ruskevær i Lensvika

I dag har vi trent i heller utrivelig vær i Lensvika.

Hovedfokus for Tam og meg hele påska, er (burde være) dekkmarkering og bruk av munnkurv. Siden vi skal ha ei såkalt nivåprøve i hundetroppen rett over påske, må LP3-treninga vike inntil videre.

Nivåprøva består også av en del andre momenter (både lydighet og patrulje), men det er de to nevnte som vi ikke har i boks.

For dekkmarkeringa er det to ting vi har hatt fokus på og som vi må fortsette å ha fokus på: Ikke plukke og ikke berøre. Ingen av disse to momentene er på plass foreløbig.

I dag prøvde vi å ta med oss gjenstanden ut i terrenget. Starta med noen markeringer på synlig gjenstand før vi gjemte gjenstanden så Tam måtte skru på nesa. Da slo han over på gammel innlæring (skulle kanskje mangle med mange hundre reps på samvittigheta). Kriteriehoppet ble altså for stort.

Hvis vi er disiplinerte og får gjennomført 4-5 økter i løpet av den kommende uka, hvor jeg er flink med å heve kriteriene veldig sakte, så få vi håpe at det begynner å ligne når vi skal testes.

Testen er forsåvidt ikke mer alvorlig enn at vi skal vise hvor vi står.

Når det gjelder bruk av munnkurv, var treneren litt urutinert i starten. Tam klarte å få av seg munnkurva et par ganger, og det får vi svi for nå. Tam liker ikke å ha munnkurven på!

Nå har vi skaffa oss ei munnkurv for treningsformål. som er åpen i front, slik at jeg kan trene "som normalt". Dvs klikk og belønn med relativt høy frekvens. Dette kombinert med habitueringstrening (gå tur og gjøre ingen ting), der Tam ikke får sjansen til å prøve å få av seg munnkurven, bør gjøre susen i løpet av ei ukes tid.

All trening med munnkurv foregår nå med bånd, slik at jeg skal ha full kontroll hvis han plutselig finner ut at munnkurven skal av.

Ellers så starta vi økta med noen reps apportering. To reps med treapport og to med metall.

Geldelig var det at vi nå bare såvidt har tendens til omtak på treapporten.

Ikke fullt så gledelig var det at jeg måtte feile han på første rep. pga trav på innkomst. Etter dette så ble det fire reps med galopp, men farten kunne helt klart vært bedre!

Hvis du lurer på hvorfor jeg ofte kjører så mange reps på en øvelse hvor jeg har bare akkurat med intensitet, så er svaret at jeg prøver meg fram. I det siste så har jeg også kjørt flere reps der ikke alle har blitt belønna. I dag var det faktisk bare den siste (!) av en feil + fire vellykka som ble belønna.

Planen er ikke å fortsette å belønne så sjelden som dette, men tvert i mot gjøre det så uforutsigbart som mulig når belønninga kommer.

I mitt hodet kan VR benyttes hovedsakelig til to ting:

1) Å gjøre en adferd "motstandsdyktig" mot ekstinksjon
2) Å få fram ønsket variasjon i adferd

Det jeg eksperimenterer med nå er punkt to. Jeg prøver å finne ut om jeg kan få økt intensitet ved å belønne variabelt (VR).

Kommentarer mottas med takk, hvis du har synspunkter på hvordan jeg bruker VR i apporteringa :)