Hold fast og holdter, inne

I dag ble det ei kjapp lita inneøkt med hold fast- og holdt-trening. På hold-fast treninga konsentrerte vi oss om skikkelige hold fast’er av metall apporten. Dette går veldig fint nå. Jeg starta med å klikke tidlig, men gikk etterhvert over til å vente et par-tre sekunder før jeg klikka. Deretter tok jeg i bruk ”takk”-kommandoen. Han holder hardt! Holdtene trente vi først litt ved vegg, men fjernet oss etter første pass’et. Ikke behov for vegg. Vi er på rett vei her. Mangler kun mengdetrening :)

Etter inneøkta var Tam med resten av familien på løpetur. I bånd selfølgelig. Han tilbyr nå fri ved foten med jevne mellomrom under hele løpeturene uansett fart. Bra at han er en av tre som skal ha oppmerksomhet. Hvis ikke hadde han nok fort blitt krevende for en far med høy puls...

Etter løpeturen ble det en fem timers biltur til hytta i Sjodalen.

Hold fast, tannvisning, holdter, melding og spor

Første økta i dag var ei inneøkt med trening av hold fast, holdt og tannvisning.

Under hold fast-treninga brukte vi først ei lommebok i skinn, deretter en bit av en hageslange og til slutt metallapporten. Vi starta med å holde fast lommeboka sittende i utgangsstilling. Dette gikk helt fint. Han holder uten å tygge selv om jeg beveger hendene rundt kjeften på han aldri så mye. Avleveringa på ”takk” er også god. Når vi gikk over til å trene innkomster (komme inn og sette seg i utgangsstilling) med lommeboka ble det antydning til tygging. Vi skifta da til hageslange-biten. Det resulterte i null tygging. Vi kjørte da flere repetisjoner med innkomst (Marthe holdt Tam og ga han slangebiten når han var ”klar”). Til slutt tok vi noen hold fast-repetisjoner med metallapporten. Jeg ga han metallapporten mens han satt i front. Målet med treninga var at han skulle holde skikkelig fast og ikke bare la apporten ligge i munnen. Klikk og belønning så snart han beit skikkelig tak i apporten. Dette gikk også veldig bra. God hold fast-økt!

Tannvisningsøkta var Tams første møte med denne ”øvelsen”. Han satt i utgangsstilling og ble klikka og belønna for at han holdt posisjonen selv om Marthe satte seg på huk foran oss (c/t), løfta henden mot hodet hans (c/t), berørte snuten hans (c/t), tok tak i snuten hans med en hånd (c/t), to tak i snuten hans med begge hender (c/t) og til slutt letta på leppa hans (c/t). Lekende lett :) Flink gutt! Han hadde faktisk øyekontakt med meg selv om Marteh tok tak i han og letta på leppa hans.

Til slutt i inneøkta trente vi holdter ved vegg. Dette var faktisk første gangen jeg har trent holdter med Tam (som nå er ni mnder...huff). Dette gikk også greit. Ca ti reps der jeg bare tok ett skritt og stoppa. På de siste repetisjonene satta han seg raskt og beint. Regner med at jeg kjører en økt til ved veg før jeg fjerner hjelpa.

Andre økta i dag besto av meldings- og sportrening. Meldingstreninga var så dårlig at jeg knapt nok vil skrive om den. Merkelig at det skal være så mye vanskeligere (for treneren) å holde oppe nivået på meldingstrening enn det er på apporteringstrening. Jeg må virkelig skjerpe meg og begynne å tenke ”lydighetstrening” her, selv om vi er i skogen. I dag ble det opp til flere repetisjoner av hel kjede der han fikk tygge, slippe løsbittet for så å plukke det opp igjen etc. Fy fy. Jeg er glad det bare var Marthe som fikk se det.

Etter meldingstreninga gikk vi et godbitspor på ca 150 meter. De første 100 meterne la jeg i motvind på en hard grusvei. Kattemat (tørrfor) som belønning i snitt ca hver femte meter. Tam hadde ingen problemer med å følge dette sporet. Lav nese og behersket sporing. Deretter kom vi til en nitti graders høyrevinkel. Den ble rett og slett for vanskelig og det ble litt tull ball. De siste 50 meterne gikk på grov jord over en bekk og opp en bratt skråning. Dette gikk også bra, men jeg syntes han gikk over vel mye kattemat på denne strekka.

Tam blir mer og mer BC

I dag har vi trent på å ikke være altfor typisk BC! Dette har dreid seg om å klare å holde seg i skinnet selv om det ble drevet innkallingstrening rett ved siden av oss, og det har dreid seg om å holde seg i skinnet selv om naboen belønnet med kong. Dessuten har det dreid seg om å ikke freake helt ut fordi om en gjeng ti-åringer hadde fotballtrening på samme bane som der vi trente.

Treninga har selfølgelig gått ut på å klikke og belønne for ”riktig” oppførsel (dvs. se på farsjan i stedet for å la seg distrahere av andre + å se på andre uten å gjøre tegn til å ville løpe etter/bort til dem). Treninga gikk riktig bra, selv om jeg merker at Tam blir stadig mer BC – han er mye mer intens i alt han gjør enn det han har vært før. Dette liker jeg!!

I de periodene av økta der det skjedde lite rundt oss fikk jeg også noen konstruktive pass med trening av utgangsstilling og fri ved foten.

Det siste vi gjorde før dagen var omme, var å bli med resten av flokken på en 7 km løpetur (elghundene skal tross alt snar på jakt). Løpeturen ble gjennomført i bånd selfølgelig. Ingen tar vel sjansen på at man kan få gjeting av biler...

La-bilene-i-fred-trening

I dag har vi hatt hovedfokus på en ting: å beholde båndet på!

Før kveldens grunnferdighetskurs hadde vi ei økt på fortauet ved veien der han i går viste seg som en vaske-ekte BC (les: jaget biler som en gal).

Han var mye mer klar for trening enn for å jage biler i dag.

Klikk og belønning for fokus og for å se på biler uten å ”la seg påvirke” i starten. Deretter trente vi litt utgangsstilling og sitt når jeg rygga. Alt dette gikk fint.

Ser ikke ut som bilene er noe videre problem så lenge Tam har båndet på. Jeg skal likevel ta meg selv i nakken og ni-konse på å ikke falle for fristelsen å ta av båndet i situasjoner der det kan komme en bil på leeeeenge enda. Kanskje vi tar det av ved juletider :) Fram til da blir det uten-bånd-trening bare i skauen og inne.

Etter at vi var hjemme igjen hadde vi ei økt inne der vi trente stå i front. Siden vi har latt stå’en ligge ei stund nå, var det på tide å friske den opp igjen. Trente faktisk nokså lenge før Tam begynte å tilby gode stå’er igjen. På slutten av økta fikk vi også fram ”bevisste” stå fra sitt. Mycke bra!

Gjeting av biler!

I dag ble det ei kort økt gitt :(

Vi hadde en time til rådighet før valpekursdeltagerne kom. Jeg og Tam starta med å trene utgangsstilling. Han var på hugget og jeg belønnet mye med lek.

Jeg hadde akkurat kasta en kong som han løp og henta da en bil passerte mens han var på tur inn til meg igjen. Hva skjedde? Jo selfølgelig – Tam slapp kongen og løp etter bilen. Ut fra parkeringsplassen og ut på en veldig trafikkert vei. Farsan tok kuten etter, men måtte bare konstatere at rampen ikke hadde tenkt å gi opp. Han fulgte nok etter 3-400 meter før han fant ut at det også gikk an å jage bilene som kjørte i motsatt retning. Jeg fikk fanga han da han kom tilbake i full fart etter en bil i motsatt kjørebane. Dette var ikke artig!!

Tam viste faktisk null interesse for biler fram til han var ca åtte måneder. Den siste måneden har det derimot skjedd noe. Dagens lite imporende bragd var tredje gangen han løp etter en bil. Dette kan ikke gjenta seg! Så enkelt er det.

Fra nå av blir det trening i bånd i alle situasjoner der det _kan_ dukke opp en bil. Kjedelig, men dessverre 100% nødvendig. Går ikke an å ta sjansen på at han springer etter biler igjen hverken for hans egen sikkerhet eller for hans framtid som konkurransehund og kompis (jeg tror han kan bli veldig flink til å løpe etter biler hvis han får noen få vellykede repetisjoner til...).

Den kommende tida må det prioriteres å trene på å se på biler uten å springe etter dem. Framgangsmåten blir helt sikkert små-økter ved bilvei med klikk og belønning når Tam ser på bilene, men samtidig forholder seg rolig (dvs tidlige klikk – så snart han retter blikket mot en bil, men før lysten ”tennes”). Etterhvert må kriteriene økes slik at han må se på meg i stedet for bilen for å bli belønna. Jeg vil at biler skal bli et signal for Tam om at han garantert blir belønna i bøtter og spann hvis han velger å ta kontakt med farsan i stedet for å være opptatt av bilen. Om vi får det til blir spennende og se.... Selfølgelig skal vi få det til!

Rundering på Saksvikvollen

I dag har vi vært på Saksvikvollen og rundert. Tam virket rett og slett sliten og det var ikke mye sprut.

Vi kjørte fire slag på hver side med fire gode funn på den ene sida og tre bra + ett så som så på den andre sida.

Det første søket på ene sida ble kjørt med synlig figurant fordi figuranten satt oppe på et berg med kun en vei opp.

Det søket/funnet som ikke var så bra ble litt ødelagt av at han bråstoppa og undersøkte noen busker som det lukta rart av. Dette var såpass nærme midtlinja at jeg gikk bort og henta han (nei jeg ropte faktisk ikke : ). Tilbake på midtlinja virka Tam litt uinteressert og jeg brukte litt bevegelse fra figuranten som påvirkning før han fikk starte frivillig fra utgangsstilling. Rett i funn (selfølgelig).

Bortsett fra de to nevnte søkene ble alle gjort med skjult figurant uten påvirkning. Alle på 30-50 meters avstand.

Søkene ut var altså stort sett bra. Returene inn til meg var også bra med unntak av at Tam stoppa og tok seg en drikkepause ved to anledninger.

Alt i alt ei ok økt, men som sagt spruten mangla. Mulig treningsdosene har blitt i største laget i det siste...

Meldingstrening og apportering

Har også i dag kjørt en meldingsøkt ute på gressplen. I dag var jeg litt for slurvete med "vis"-kommandoen. Marthe påsto to ganger at Tam hadde begynt å reise seg når jeg gav kommandoen. Han er en tjuvstarter (mon tro om det har blitt forsterket...?).

På slutten av økta kjørte jeg derfor kun de to siste leddene i kjeda (koble på line + "vis"), der jeg hadde fullt fokus på at han skulle sitte og _vente_ til jeg sa "vis".

I økt nr to i dag ble fokus lagt på "sprut" inn til fører med "noe i kjeften".

Hva gjorde vi da?

Marthe holdt Tam i halsbåndet og gav han apportbukken og lot han ta den før han sprang inn til meg og satte seg i utgansstilling (ca 15 m avstand).

Dette gikk overraskende bra (man må ta noen sjanser bare man stopper tvert hvis det bærer galt av sted...).

Vår personlige coach gav forøvrig noen hint om at vi burde heve kriteriene ift hva som er bra nok utgangsstilling.

Enhver klikkertrent hund har jo en perfekt utgangsstilling uten at fører trenger å vri på kroppen, flytte på bena e.l.!!


Min BC skal fra nå av ha en utgangsstilling der han sitter stille!

I tida framover skal jeg sørge for å være streng med meg selv mhp:

-at Tam skal sitte helt stille med frambena i utgangsstilling hver gang både når jeg klikker og mens jeg belønner

-at han skal sitte helt paralelt med meg og ha sin høyre skulder inntil og på høyde med mitt -venstre kne

-at han ikke skal lene seg bort fra min venstre fot med overkroppen mens han venter på leka som _kan_ komme etter klikket (av og til kommer det en godis i stedet for en leke - eller omvendt)

-at bakparten hans ikke forsvinner inn bak min venstre fot

Til slutt i dag trente vi litt fri ved fot. Dette kunne gått bedre... Tam trippet og var "het".

Jeg tror jeg skal belønne mest med godis på fri ved foten framover. Dette sammen med høy frekvens og tidlige klikk og belønning bør gjøre susen. Samtidig er det viktig å være nøye med godbitavleveringa. Enten så bør Tam få belønninga mens han fremdeles holder riktig posisjon (”treat for position”) eller så bør jeg ”bryte helt” etter klikket og gå bakover mens jeg gir han belønninga.

Melding inne og ute + spor

Første økta i dag gikk utelukkende med til meldingstrening inne. Vi har nå komplett, balengskjeda melding! Kjeden er på ingen måte stabil og jeg skal ta selvkritikk for at jeg har vært litt utålmodig. Jeg må ta meg selv i nakken for å stille like strenge krav på utførelsen av delmomentene i meldinga som jeg normalt gjør på lydighetsøvelser. Hold fast er noe det definitivt ikke bør slurves med (jeg har ikke tenkt å dra med meg en dårlig hold fast noen steder).

Uansett. Tam finner Marthe gjemt bak soffaen. Tar løsbittet som ho holder helt nede ved golvet, kommer tilbake til meg, holder til jeg sier "takk", sitter stille mens jeg kobler på lina og løper tilbake til Marthe for belønning på min "vis"-kommando.

Framover må jeg sørge for å ha spesielt fokus på skikkelig hold fast (han tygger ikke, men holder litt løst etter at han har satt seg i utgangsstilling noen ganger) og at han sitter helt til han får beskjed om å vise (han har veldig lett for å tjuvstarte foreløbig - noe jeg forsåvidt ikke synes er kritisk så lenge det skjer etter at jeg har fått på lina : ).

På økt nr to var det også meldingstrening som stod på programmet, men nå ute. Marthe var som vanlig figurant og jeg fikk kjeft for slurv :). Fint med coach som ikke lar meg slurve! Jeg fikk kjeft for å kjøre for mange repetisjoner selv om jeg tok tre (!) pauser før jeg hadde kjeda hele meldinga. Jeg er likevel fornøyd med økta. Det går framover og vi har nå (så godt som) hel melding ute i skogen (separat - altså ikke sammen med søk). Jeg skal prøve å prioritere meldinga framover - gleder meg til å få tatt den i bruk på ordentlig.

Etter meldingstreninga ble det en times pause i bilen mens vi gikk spor med Enya og Nova. Deretter var det et ca 40 meter langt, rett pinnespor i skogsterreng som Marthe hadde lagt til oss som stod på programmet. Alder ca 1,5 time. Vi gikk igjen over 1 av 5 pinner :(

Jeg synes han både sporer og plukker pinner veldig bra, men noe er vi definitivt ikke flinke nok til når vi går over pinner. Jeg er ikke helt sikker på hva det er...

Jeg kunne si nøyaktig hvor vi gikk over pinnen utifra Tams oppførsel, men det hjelper ikke når den ble liggende igjen. Når jeg lærer Tam litt bedre å kjenne tror jeg ikke dette blir noen problem, men denne gange ble jeg litt narra. Ytterligere skjerping på neste pinnespor!

Innetrenig + sportrening

I dag har vi hatt to inneøkter.

Den første økta (før frukost : ), var det meldingstrening. Marthe var figurant.

Vi har delt meldinga opp i følgende deler:

1) Ta bittet i kjeften ute hos figurant
2) Komme i utgangsstilling med bittet i kjeften (uten å tygge)
3) Avlevering av (løs-)bitt på min "takk"-kommando når han sitter i utgangsstilling
4) Klipse på påvisningslina mens Tam sitter i utgangsstilling
5) På "vis"-kommando skal Tam løpe ut til figurant

Foreløbig har vi bare trent meldinga separat fra søket (Tam får så langt altså belønning "på direkten" ute hos figuranten når vi trener rundering).

Alle delmomentene i meldinga trenes separat før de baklengskjedes. Så langt har vi trent og kjeda sammen alle momentene utenom det jeg over har lista som punkt 1. Dette er det siste leddet når man baklengskjeder. Det var dette leddet som stod på programmet på dagens trening.

Planen for dagens økt var å trene på det jeg over har lista som punkt 1 og 2. I praksis blir disse til sammen ett delmoment.

Jeg startet med å repetere hold fast i utgangsstilling og å komme i utgangsstilling uten løsbitt. Deretter repterte vi å komme i utgangsstilling med løsbittet. Først da var vi klare til å trene på det som var dagens mål.

Jeg gav bittet til Marthe så Tam så det. Dette førte selvsagt til at han løp bort til henne (3 m). Marthe tok han i halsbåndet og ga han bittet når han hadde fokus mot meg. Tam løp rett inn i utgangsstilling hos meg og avleverte på "takk" på første forsøk. Flink bisk!

Vi repterte dette noen ganger med økende vanskelighetsgrad ute hos figurant. Målet var at han skulle ta bittet fra bakken foran føttene til Marthe, men da prøvde han å lure seg inn i utgangsstilling hos Marthe i stedet. Vi senket kriteriene litt for å komme i boks med den siste repetisjonen (ho gav han bittet i stedet for å legge det ned).

Selv om vi ikke kom riktig så langt som planlagt på denne økta, så begynner meldinga å ta form. Inne... På neste økt sitter det nok. Det neste skrittet blir da å flytte meldinga ut i skogen og deretter å sette den sammen med søket. Målet er å rekke det før vinteren!

I den andre inneøkta var det sit i front når jeg stod i ro og når jeg rygget. Dette begynner å gå veldig bra og vi har så smått begynt å sette på kommando. Kjappe, beine sitter :)

Jeg veksler mellom å belønne mens han sitter og å kaste godbiten over hodet på han. Slik kan jeg trene både å "sette seg" og "bli sittende" uten at jeg blander kortene.

Fra sitt-treninga gikk vi rett over på stå i front. Dette ble litt av en overgang (sitt var selvsagt veldig lett tilgjengelig), men med noen "tidlige" klikk fikk noen skikkelig fine stå'er.

Til slutt var det obligatorisk frivedfoten-trening. Inne går dette nå veldig bra. Han følger fint i all gangarter og vendinger. På det meste drøyer jeg det litt over fem skritt før jeg klikker. Det eneste vi mangler HELT nå er holdter. Disse må vi snart begynne å trene på!

I ettermiddag hadde vi ei sporøkt på tur hjem fra handletur på Orkanger. Tam gikk et pinnespor på ca 30 meter. Fem pinner. Marthe var sporlegger.Rett spor i motvind.

Vi gikk over den første pinnen, de fire siste gikk utmerket. Føreren skal ta på seg all skyld for at vi gikk over den første. Tam plukker veldig sikkert!

Problemet var motvinden og en fører som ikke var helt klar når den første pinne dukket opp 1 m etter start-merkebåndet.

Skal begynne å bruke Marthe som sporlegger mere framover. Må være ekstra konsa da.

Planen er å veksle mellom å gå pinnespor og godbitspor framover. Kanskje kommer jeg også til å gå mix-spor (både pinner og godbiter).