28. januar 2009

Kan latter kompensere for dårlig trening?

Kari-Anne har lagt inn en kommentar på min forrige post der hun spør om det ikke er en grunnregel at man aldri skal trene hund når man er i dårlig humør.

Det er sikkert delte meninger om dette, men jeg har en klar oppfatning - som vanlig :)

Hvorfor i all verden skal man ikke kunne trene hund når man er i dårlig humør?

Hvis man er prestasjonsbevisst og har høye mål, ser jeg ingen problemer med dette. Men det krever SELVDISIPLIN!

I mitt hode er det hovedsaklig en faktor som bestemmer om man har forutsetninger for å trene bra eller ikke:

FORSTERKNINGSKVALITET!

Klarer man ikke å belønne hunden sin bra nok, må ett eller annet justeres. Akkurat det er det ingen tvil om hvis man har tenkt å oppnå resultater basert på "belønningsbasert" trening.

Har man ikke disiplin til å belønne bra fordi om man selv er i dårlig humør eller i verste fall også lar irritasjon/dårlig humør gå utover hunden, da derimot... DA er jeg enig med Kari-Anne.

Men, de fleste er kanskje flinkere til å belønne når man er i godt humør enn når man er i dårlig humør. Og det er vel kanskje akkurat dette som er "regelens" opphav.

For ikke å snakke om tradisjonell trening der enkelte faktisk baserer treninga si på å "ta" hunden. Med slike metoder vet jeg selv (been there) at man balanserer på en mye kvassere egg mhp. eget humør. Men igjen - etter min mening bør heller ikke gode tradisjonelle trenere påvirkes av eget humør.

Trening er først og fremst en mekanisk ferdighet.

Og som svar på mitt forrige innlegg og kommentar på Susan Garretts sitat:

Latter og godt humør kan ikke kompensere for dårlig trening!

Hvis du føler behov for å le av hunden/din egen trening, så vær sikker på at dette ikke er noe du gjør for å dekke over trening med for høye kriterier/for lav frekvens!

Jeg synes faktisk at jeg både hos kursdeltagere og på en del filmer etc ser en tendens til at latteren sitter løsere når folk trener dårlig enn når de trener bra.

Lytt til deg selv og sjekk om du ofte ler før klikket -> det er ikke lov :)

25. januar 2009

Hva er målet for økta?

Jeg synes selv at jeg er relativt flink til å planlegge øktene mine. Jeg er også flink til å sette meg mål, men kanskje ikke pr. økt.

Før (nesten) alle økter tenker jeg gjennom hva jeg skal trene på, men jeg tenker sjelden gjennom hva som er _målet_ med økta. Kanskje det betyr at målet mitt er å trene på det jeg har planlagt - å følge planen? Jeg vet ikke.

Det jeg vet er at min "tilfredshet" etter ei økt avhenger av hvordan jeg var "til sinns" under økta, mer enn hvordan treninga faktisk gikk. Var jeg innbitt? Var jeg i godt humør? Var jeg sur?

Jeg tror jeg med 100% sikkerhet kan si at det er de øktkene der jeg er i skikkelig godt humør at jeg (og Tam) presterer best. Dette er de beste øktene! Så hvorfor ikke sette seg som mål at man alltid skal gå for den gode føelsen og det gode humøret?

Når jeg leser det jeg selv skriver nå, så synes jeg at dette høres selvsagt ut. Og det er det, når man holder (riktig) fokus!

Sitat Susan Garrett:
When I train my dogs I talk to them in a different way. I have so much fun and so do the dogs. I think if you could rank the amount of enjoyment you got out of a training session from 1 -10 and based it on how many times you were happy or proud and how many times your dog appeared to be happy or proud (if that is possible) and you set goals for your training not so much upon “teaching a dogwalk” but rather, hitting an 8 or higher on the quality-of-fun-for-training scale, you possibly would end up with the best trained dog you have ever owned.

13. januar 2009

Mere hals

Det ble smått med trening i går også, men vi fikk igjen til litt trening på hals ifm. foring.

Halsen har blitt bra, men jeg tar meg selv i å trene uten entydige kriterier. Eller sagt på en anne måte: Mange entydige kriterier.

I løpet av ei kort økt hadde jeg fokus på "alt": Stimuluskontroll, sitte stille med rompa i utg.stilling, strekke strikken, kraftige bjeff og høy frekvens på bjeffinga.

Men Tam gjør det bra til tross for dårlig planlagt trening :)

Veien videre nå blir å "gå tilbake", selv om jeg synes vi har tatt noen sjumilssteg de siste dagene. Særlig med tanke på stimuluskontroll.

Planen for de kommende øktene blir å trene med Tam i front og bare fokusere på selve halsen - kraftige bjeff med relativt høy frekvens. Strekking av strikk vil nok delvis inngå, men vi venter med stimuluskontroll og sitte stille med rompa. Når det gjelder det siste (sitte stille) kommer jeg til å plassere Tam sittende inntil en vegg, slik at feil adferd ikke forsterkes, inntil også rompa blir et kriterie i treninga igjen.

Hovedgrunnen til at jeg går litt tilbake er at jeg først vil ha en hals som er så god at vi begge kan begynne å fokusere på andre kriterier enn selve halsen. Hvis vi begynner å fokusere feks. på å sitte stille i utgangsstilling før dette er på plass, kan det lett bli vel mye å holde styr på, både for Tam og meg.

12. januar 2009

Mere hals og fremmadsending

Da har vi fått gjennomført enda noen økter med fokus på hals og fremmadsending. Det er ikke alltid like lett å få gjennomført så mye trening/den type trening som man håper på når været er slik som det har vært her den siste uka.

Hals:
Jeg tror vi har fått til tre eller fire økter med hals siden forrige post. Alle økter har vært i forbvindelse med mating om kvelden (Tam får ett måltid pr dag). Han er som regel veldig sulten, og glad i mat som han er halser han som en illsint schæfer for å få maten sin.

Vi har kommet såpass langt med halsen at vi i går baklengskjedet hals + stille. Hals-kommandoen har han begynt å få taket på de siste dagene, og i går la jeg på "vent". som vi allerede bruker til mye rart. For Tam betyr "vent" nettopp vent, men han har jo alltid sittet helt stille på "vent" så hvorfor ikke benytte det som stille-kommando? Eneste problemet med "vent" er at han kan speide litt rundt seg for å se om det er noe han skal løpe ut til/hente. Jeg har også vurdert å bruke "ja" som stille kommando, da dette også er en lignende kommando som han har lært godt. "Ja" bruker jeg som svar på dommerens "er du klar" (har bevisst betinga dette ja'et ved å klikke og belønne for kontakt etter "ja").

Baklengskjeding av halsen gjorde jeg slik:
1) I utg.stilling: sa "vent" -> klikk og belønning.
2) I utg.stilling: sa "vent" -> klikk og belønning.
3) I utg.stilling: sa "vent" -> klikk og belønning.
4) Tok Tam inn i utg.stilling og sa "hals". Etter 5-6 bjeff sa jeg "vent" -> klikk og belønning.

Repeterte så punkt 4 3 ganger og det satt helt fint.

Hovedfokus i videre halstrening:
1) Han skal sitte HELT stille med rompa (i utg.stilling) når han halser
2) Strekke strikken (flere bjeff før belønning)

Fremmadsending:
Det har blitt så som så med fremmadsendingstrening de siste dagene, men noen småøkter har det blitt. Senest i går inne på jobb hos Marthe. Vi har ikke kommet så langt som jeg hadde håpet på denne øvelsen, og jeg ser en bekymringsverdig tendens: Jeg har problemer med å trene dette bra -> Tam synes ikke det er artig! Og jeg ser at han på enkelte økter har lyst til å finne på noe annet enn å være med på min lek.

Dette er et tydelig tegn på at jeg har innslag av negativ forsterkning i treninga mi. Tam skal jo ikke bli med fordi jeg vil eller fordi jeg krever det - han skal være med fordi det å trene (å ha sjansen til å få belønning) skal være mere verdt enn å løpe rundt og gjøre andre ting. Så her er det bare å skjerpe seg og plassere lista der den alltid bør være: Holde fokus på de fire hemmelighetene.

Jeg har egentlig innsett fra "lenge" siden at jeg trener for lange økter med for lav forsterkningskvalitet på denne øvelsen. Hovedmålet framover blir å snu denne øvelsen til noe Tam virkelig har lyst til å være med på!

8. januar 2009

Fremmadsending og hals, økt 1/7

Vi fikk gjennomført vår første økt i sju-dager-på-rad-planen (inspirert av Siv), i går.

Vi var på trening i hundetroppen og brukte hele kvelden på lydighetstrening og ingen tjenestehund-momenter.

P-plassen var dårlig brøyta og Tam var ikke helt på nett, selv om vi trente bare en og en hund. Han var snusete og ukonsentrert, og jeg var heller ikke helt på høyden.

Vi fikk likevel trent litt på både hals og fremmadsending (blant annet).

Hals: Det er tydelig at jeg må være flink til å følge planen (se forrige post). Jeg får lett fram god frivillig hals i front, men den sitter litt lenger inne i utgangsstilling. Med en eller noen få reps i front først, går det greit også i utg.stilling. Jeg skal tvinge meg selv til å "starte" med et par reps i front på de kommende øktene, slik at vi kan fokusere på å strekke strikken + stimuluskontroll i utgangsstilling, så fort som mulig. På slutten av sju-dagers-planen regner jeg uansett med at halsen vil sitte veldig løst i utgangsstilling, også uten forberedende reps i front.

Fremmadsending: Denne treninga ble rett og slett veldig dårlig. Tam syntes ikke det var gøy, og jeg trente direkte dårlig (henger ofte sammen det der)... Dårlig timing og høye kriterier førte til at vi i beste fall stod på samme sted etter økta som før.

Tam er med på jobb i dag (ligger i bilen), så jeg håper jeg får til en økt ifm. lunsj. Hjemme er det i alle fall helt umulig å få trent fremmadsending for tida (snø! snø! snø!).

7. januar 2009

Fremmadsending og hals

De kommende sju dager har vi som mål å gjennomføre en økt med hals og en økt med fremmadsending hver dag. Og det skal blogges!

Planen for fremmadsending er slik, for de første øktene:

1. Kjøre noen reps med skritt/trav hvor jeg godbitbelønner inne hos meg (varierende lengde før klikk)
2. Hekte på det første leddet (galopp fra utgstilling) og la han galoppere helt til ha slår ned i trav -> da kommer klikket (og godbitbelønning inne hos meg)

Planen for hals er slik, for de første øktene:

1. En rep frivillig hals i front
2. Noen reps hals i utg.stilling hvor jeg kommanderer "hals" samtidig som/rett før han halser

Målet vi håper å nå ila. de sju dagene:

Hals: Minst ti solide, kraftige bjeff i god tak, sittende i utgangsstilling, på første repetisjon.

Fremmadsending: Kunne kommandere fra utg.stilling på første rep. og at han slår over i trav senest etter 25 m og at han da kan trave/skritte 10 m, på første rep.

Han skal på sikt slå ned før 25 meter, men med baklengskjeding av galopp + trav, håper jeg at han er smart nok til å slå over gradvis tidligere. I tilfelle vil det være min timing som på sikt skal bestemme hvor langt han galopperer før han slår ned farten.

Hvis du lurer på hvordan halsen og fremmadsendinga skal være i ferdig øvelse, kan du se NBF-reglene her.

Blogglisten