23. april 2009

Plan for sportrening

Plan for sportrening fram til konkurranse 10. mai:

1) 15 sporøkter
2) klikke og belønne med lek for gode sporopptak (men det skal være tilnærmet direkte påsett på alle spor - uten hjelp)
3) liten økt pinnemarkering ved starten av hver økt
4) gå mix-spor, med varierende godbitfrekvens, pinner og av og til kong i slutten
5) variere lengde og vanskelighetsgrad og prøve å tune treninga slik at tam alltid får litt mer lyst til å gå neste spor
6) prioritere 2-3 spor framfor ett langt på de fleste økter, men ha som mål at jeg skal kunne strekke lengden opp mot 2 km innimellom, med godis
7) få morten til å legge en ukjent oppgave 2 ganger før 10. mai

21. april 2009

God eller dårlig hund?

Denne posten startet som en e-post, men jeg villet meg såpass ut på
vidda at jeg limer det inn i bloggen i stedet :)

Her følger e-posten, litt omskrevet.

En god trener trenger ikke konkurranseresultater for å bevise at han/hun er verdens beste.

Jeg har som mål å ikke ha det behovet, men det har jeg foreløbig.

En god trener lar seg ikke påvirke av den hunden man har mellom hendene
(da er det resultater og status og ikke hundetrening som er drivkraften).

Jeg har som mål å bli enda mer opptatt av å utvikle meg som trener og
ikke om å utvikle Tam som hund. Det siste kommer uansett som et resultat
av det første.

Her snakker vi om det de på Forsvarets hundeskole kaller indre og ytre
motivasjon :)

Men det er en litt annen sak enn diskusjonen om "gode vs. dårlige
hunder-mentaliteten".

Jeg har noen utfordringer med Tam (heldigvis) som det definitivt skal gå
an å løse (også heldigvis), uavhengig av hvor "bra" Tam er, men definitivt
avhengig av hvor god trener jeg er.

Når jeg klarer å løse en del av disse utfordringene så skal jeg slå meg
på brystet. Enda hardere enn jeg har for vane å gjøre nå.

En ting jeg misliker er når folk gjemmer seg bak at de ikke har like god
hund som andre, og noe som irriterer meg VELDIG er at jeg av og til
tenker den tanken selv.

Det jeg legger i Susan Garretts saying er at gode trenere får mer ut av
hundene sine enn mindre gode trenere.

At en god trener med gråstein-emne blir nr to og en dårlig trener med
diamant-emne blir nr en, er ikke interessant.

Dette framstår sikkert som litt usammenhegende, men det får du tåle.

E-posten dette er hentet fra var til Morten og var en del av en lengre diskusjon.

Mortens svar var som følger:

Jeg synes det er VELDIG viktig å skille BRA TRENING fra BRA HUNDER. Bra
trening er for meg mye vakrere å se på enn en bra hund. Og når en bra trener
en sjelden gang har vært så heldig å få tak i en bra hund blir det direkte
poetisk :-))

Potensielle konkurranser for Tam

Potensielle konkurransedatoer for Tam, resten av 2009

LP Stavsøra 21. juni
LP Trondheim 27. juni (NKK)
LP Steinkjer 5. sept
LP Gauldal 19. sept
LP Trondheim 20. sept
LP Fosen 31. okt

Spor Trondheim 10. mai.
Spor Bjugn 29. aug
Spor Bjugn 30. aug
Spor Trondheim 5. sept
Spor Trondheim 13. sept

Rundering Trondheim 6. sept
Rundering Trondheim 12. sept
Rundering Bjugn 7. nov
Rundering Bjugn 8. nov

17. april 2009

Utsatt elitedebut

Etter påska har det blitt null trening på oss.

Vi avslutta påska med to dager a både lydighet og runderingstrening + en tur langs elva med mye ballkasting og svømming. Dette gjorde at Tam våknet dagen etter med veldig stiv bakpart...

Etter at Tam hadde hvilt og bare spasert litt i bånd noen dager syntes jeg fremdeles at han var såpass dårlig at jeg tok han med til vet'en. Tydelig dårlige bakbensbevegelser, spesielt på høyre fot, gjorde at vi tok en helsjekk.

Røntgen av hofter, rygg og knær viste heldigvis at ingen ting var galt (bortsett fra at han har litt mer forkalkning i hoftene nå en da han sist var røntet, for to år siden).

Rimadyl og ro ytterligere to dager har ført til at han nå begynner å oppføre seg normalt igjen.

I dag tror han i det minste at han er sjefen i hundegården igjen - så det går da rette veien :)

Men noen elitedebut på søndag blir det ikke.

5. april 2009

Tvinge hunden til å leke?

I dag har Ola, Tam og jeg vært på banen til schæferhundklubben i Trondheim og trent (vi er medlemmer der pga av deres fantastiske treningsanlegg, som ligger ti min fra der vi bor).

Vi jobbet med noen elitemomenter (mannekengen og avstandsdirigering), men hovedfokuset mitt ligger faktisk andre steder for tida - vi er inne i en periode der jeg føler at jeg ikke får med Tam skikkelig i treninga...

Dette gjør at jeg føler ting går trått, med det resultat at trening ikke er spesielt stas om dagen.

Fart og intensitet har alltid vært en utfordring for meg med Tam (og er det fremdeles), men nå i det siste føler jeg at jeg også har kommet til kort mhp. kvalitet på belønningene. Slik har det ikke vært før. Jeg føler rett og slett at jeg ikke får belønnet han bra nok verken med lek eller godis.

Bedre blir det kanskje ikke av at Thomas og Fanny har satt griller i hodet på meg mhp hvordan vi bør leke og ikke :)

Mye "ny" lek påvirker nok ikke kvaliteten på leken i positiv retning, på kort sikt (vi får håpe at det gjør det på litt lengre sikt).

Jeg merker at det er flere ting som antageligvis blir feil slik jeg gjør det nå:

1) Jeg skal lære Tam å leke på en ny måte, samtidig med at han ikke er helt på hugget (nå er i det minste løpetida på våre tisper over, så jeg håper på snarlig bedring)

2) Jeg skal lære Tam å leke på en ny måte, samtidig med at jeg har bestemt meg for å lære han å like lek i gradvis vanskeligere situasjoner (tettere på andre hunder)

Det jeg har gjort annerledes nå enn før er følgende:

1) Jeg bruker mere drakamp og mindre jakt (kasting) enn jeg har gjort tidligere.

2) Jeg utfordrer han med å ta fram godis eller leke 2 mens han er i lek (drakamp) med leke 1. Målet er at han ikke skal slippe leke 1 før jeg sier "bra" eller "takk". Jeg vil også at jeg skal kunne være passiv et sekund eller to (men ikke tre :), uten at han slipper frivillig.

3) Dersom han avbryter leken frivillig pga en eller annen form for forstyrrelse, så fortsetter jeg leken og "insisterer" på at han også skal fortsette. Når jeg gjør dette får jeg en skikkelig dårlig følelse - liksom at han tvinges til å leke (hvor går grensen til negativ forsterkning her? - skal jeg bare bite sammen tennene og fortsette og la observasjon over et par uker/resultatet få bestemme om dette er ok eller ikke?).

Jeg kjenner at det ikke er helt riktig å flytte dette inn i treninga enda, og at jeg nok burde trene på dette som en "egen" adferd, og det har jeg delvis også gjort, men ikke 100%... Meningen er jo ikke at innlæring av bedre lek skal gå på bekostning av kvaliteten på treninga, men tvert i mot.

Hmmm... Frustrerende nok å ikke å klare å få fram riktig intensitet og lyst hos Tam om jeg ikke også skal føle at jeg gir han semi-optimal/dårlig belønning.

Inntil videre tror jeg at vi fortsetter i samme gata, men at vi er veldig flinke med å kjøre korte treningspass, slik at jeg i det minste legger til rette for ønsket (høy) intensitet.

Hadde det vært slik at vi hadde trent veldig mye i det siste, så hadde det kanskje vært på sin plass med en liten treningspause, men mye trening har det faktisk ikke vært i det siste...

Heldigvis er det noen som mener at det er når det butter i mot at læringa skyter fart - jeg som alltid har trodd at veien til riktig adferd går gjennom belønning og ikke via straff :D

4. april 2009

Forsterkningsfrekvens

Jeg har ikke greie på Agility, men til og med jeg kan se at karen på videoen har forstått betydningen av forsterkningsfrekvens :)

3. april 2009

Susan får hjelp av Bob

Når Susan Garrett får hjelp av Bob Bailey (eller omvendt?) behøver det ikke å bli så ille. Les dette innlegget i Susans blog.

1. april 2009

Hvordan lære inn slipp?

Dette er en oppfølger til denne posten.

Det finnes helt sikkert mange veier også til dette målet.

Tam har lært å slippe leken gjennom tre varianter:

1) Bytte med godbit, hvor jeg i starten har sagt "takk" samtidig med at jeg presenterer godbiten
2) Ved passivitet, hvor jeg i starten har sagt "takk" samtidig med at han slipper frivillig
3) Bytte med en anne leke, hvor leke 1 blir passiv samtidig med at jeg sier "takk" og presenterer leke 2.

Jeg har forøvrig aldri lagt vekt på å få så god stimuluskontroll på dette at han bare slipper på kommando.

Status på Tams slipp pr. i dag:
- Han slipper momentant dersom han tilbys en godbit (med eller uten slippkommando)
- Han slipper nokså raskt ved "takk" + passivitet
- Han står en stund + river og sliter litt før han slipper ved kun passivitet
- Bytte mellom to leker er uproblematisk
- Dersom det er riktige (feil) forstyrrelser kan han finne på å slippe midt i leken (løpetid og/eller kort avstand til andre hannhunder er klassikeren)
. Jeg kan ikke komme på at han har sluppet leken frivillig hos figurant, med unntak av et par ganger hos figuranter som har hatt høyløpske tisper (jeg tror aldri han har _forlatt_ en figurant midt i belønningen)

Førstepri er alltid at hunden er glad i å leke, men det går fort på bekostning av både det ene og det andre dersom det er vanskelig for en figurant å få hunden til å slippe. Dette er etter min mening ildprøven for om du har en god slipp eller ikke (gjelder selvsagt for de hundene som skal belønnes av figuranter).

Dersom figurantene ikke får hunden din til å slippe, så er det etter min mening en solid ulempe. I mine øyne så er det en myte at hunder som ikke kan å slippe er hetere i leken. Jeg har i alle fall tilgode å se en sammenheng mellom dårlig slipp og intensitet i leken.

Det jeg derimot har sett mange eksempler på er at hunder (ekvipasjer) med dårlig slipp har en del "unoter" som går utover kvaliteten på treningen. Dette gjelder særlig ved bruk av figuranter, da fører selv ofte har lært seg små-triks som gjør at hunden slipper ok.

Så til det jeg egentlig hadde tenkt å skrive om - Hvordan de på Forsvarets Hundeskole i dag trener slipp, eller det de kaller "utkalling":

Når hunden henger fast i figuranten går fører tett opp til hunden og presenterer en bitepølse samtidig som slippsignalet (utkallingssignalet) kommer. I praksis så betyr altså slipp-signalet "bit her i stedet!".

Så snart slippen er momentan på en gitt avstand, begynner de å strekke strikken mhp. avstand.

I mitt hode, ingen dum metode :)

Wow!

Noen ganger begynner man å lure på seg selv...

Jeg sliter for tida med å få Tam til å bevege en og en bakfot (og ikke samtidig) når han kryper.

Dette opptaket er fra 1950! Skal tro om denne treneren hadde klart å få hundene sine til å krype med en og en bakfot :D

Blogglisten