13. juni 2008

3. kurshelg på trenerkurset

Sist helg hadde vi tredje kurshelg på trenerkurset.

Tema for helga var stimuluskontroll, og det ble mye praktisk trening på dette.

Vi starta helga med en gjennomgang av grunnferdigheter, og akkurat som forrige helg sitter jeg igjen med et inntrykk av at treninga går fort framover. Det er likevel tydelig å se at enkelte grunnferdigheter krever mer arbeid enn andre (hold fast og utgangsstilling vs. sitt og ligg feks.).

Vi hadde også en kjapp teorileksjon der vi repeterte hovedpunktene for hvordan vi får en adferd under stimuluskontroll:

1) Si kommandoen samtidig med at hunden utfører adferden
2) Si kommandoen i det hunden er på tur til å utføre adferden
3) Si kommandoen gradvis tidligere, slik at du etterhvert kan si kommandoen før hunden utfører adferden
4) Belønn adferden bare viss kommandoen er gitt på forhånd
5) Si tullekommandoer og belønn kun når hunden utfører adferden etter at riktig kommando er gitt

En forutsetning for å starte på punkt 1 her, er at man har lært hunden adferden frivillig først.

Jeg synes også at hunden bør utføre adferden tett opp mot det nivået du vil ha på ferdig adferd og at latenstida før ny repetsisjon er realtivt lav. Det siste synes jeg personlig er veldig viktig.

Tam fikk være med som demohund inne, og vi viste først hvordan vi setter kommando på dekk mens fører rygger. Her viste Tam alle de fem stegene over.

Deretter viste vi hvordan man kan veksle mellom frivillig og kommando i samme treningsøkt (stå-dekk-stå på avstand).

Det skal til en del stimuluskontroll-trening før hunden blir god på dette, men hovedpoenget er først og fremst at man ikke bør slutte å trene frivillige grunnferdigheter etter at man har fått dem under stimuluskontroll. Det å kunne variere mellom trening med og uten kommando i samme økt, er vel kanskje uansett for spesielt interesserte, som har kommet et godt stykke på vei.

Det ble mye trening på stimuluskontroll gjennom hele helga.

Søndag hadde vi en teorileksjon om Pavlov som alltid sitter på skulderen vår. Det vi legger i dette "begrepet" er at klassisk betinging spiller en (viktig) rolle i treninga vår selv om det hovedsaklig er operant trening vi driver med.

Operante adferder er det vi kaller viljestyrte adferder (alle grunnferdighetene er gode eksempler på dette).

Klassisk betingede adferder er ikke viljestyrte (blunkerefleksen er ett eksempel).

Noen eksempler på at Pavlov alltid sitter på skulderen vår:

1) Hvis du legger valpen i buret sitt hver gang den blir trøtt så vil den etterhvert blir trøtt når den selvstendig går inn i buret

2) Hvis du trener fellesdekk på slutten av økta (når hunden er rolig) og belønner rolig på stedet med godis, så vil hunden etterhvert få et lavt stressnivå på fellesdekk

3) Hvis vi starter treninga med en eller to repetisjoner apportering og belønner disse med høy intensitets lek, så vil vi etterhvert få høyere intensitet i apporteringa enn om vi trener det slik som beskrevet i eksemplet med fellesdekk (eksempel 2).

I løpet av søndagen ble det også en del trening på bakpartskontroll på kasse. Denne treninga går ut på at hunden først lærer å stille seg med forbena oppå ei kasse. Deretter shaper vi fram at hunden beveger bakbena sidelengs mens frambena står i ro. Denne øvelsen er veldig nyttig både for å få ei god utgangsstilling og for å få fine bakpartsbevegelser feks. under fri ved fot.

Jeg må innrømme at jeg ikke har trent veldig mye på dette selv, men jeg ble imponert over hvor fort en del av hundene tok dette. I løpet av noen småøkter var det flere av hundene som kunne bevege seg fint begge veier, selv om føreren sto helt i ro.

En av mine favoritt-grunnferdigheter har lenge vært hold fast fordi treneren her virkelig blir satt på prøve på alle de fire hemmelighetene (timing, kriterier, forsterkningskvalitet og forsterkningsfrekvens), samtidig som man har en veldig lite sammensatt/komplisert adferd å trene på.

Bakpartskontroll-trening med boks seiler nå opp som en solid utfordrer til hold fast :)

Også under denne treninga er det lett for treneren å fokusere bare på det man er ute etter, og man blir tvinga til å tenke og planlegge før man trener. Under treninga blir man også her arrestert tvert hvis man ikke er helt på høyden med hemmelighetene.

Hovedtema siste helga blir baklengskjeding, selve juvelen for oss som er glad i trening uten bruk av ubehag (visste du ikke at baklengskjeding har begrenset verdi hvis du av og til bruker ubehag i treninga di?).

Siden deltagerne på kurset skal levere inn en hjemmeeksamen før siste helg, må de faktisk selvstendig (selvstendighet er viktig : ) sette seg godt inn i teorien bak baklengskjeding, fordi de må ha med litt om dette på svarene på et par av spørsmålene, for å få til fullgode besvarelser. Urettferdig? Ja litt, men forhåpentligvis veldig lærerikt :)

12. juni 2008

Tam er helten min!

I går hadde vi den såkalte kont'en på kryssaspor/spor.

Oppgaven var tre kryssaspor på en brei, hard grusvei.

Den første kryssinga var knapt en halvtime gammel.

Den andre var ca 1.5 time (?).

Den tredje var vel tre timer.

Den første kryssinga gikk han over, mens de to siste tok han klokkerent med riktig retning :)

På den siste kryssinga fikk vi beskjed om å gå sporet.

Dette sporet skal ha minst tre timer liggetid, skal ha tre gjenstander og gå på vekslende underlag. Lengde minst 1200 meter.

Og omtrent akkurat slik var det. Og jeg synes Tam gikk sporet veldig bra!

Føreren gir han i overkant med line, så jeg henger ikke helt med ved en bekk (jeg slipper Tam over, men sporet går langs med bekken uten å krysse). Her sliter vi litt, men ellers synes jeg det gikk bra.

Tam går blant annet 50 meter på en steinvoll veldig bra (sliter riktignok med å følge sporet godt opp og ned fra vollen). Dette partiet er i samme kategori som asfaltspor, så akkurat det er jeg veldig godt tilfreds med!

Jeg vet at vi fremdeles har mye trening igjen før vi blir en god sporekvipasje (heldigvis :), men slik Tam presterte i går er uansett veldig artig! Det viser at treninga tar oss i riktig retning, og at Tam begynner å bli en bra sporhund (i skogen). Vi trenger forøvrig mer "praktisk" erfaring med varierte spor på varierende underlag.

Fokus fram til godkjenninga om tre uker (blir kun ei uke til med trening pga bryllup og bryllupsreise) blir å fortsette å gå kryssaspor, men nå blir belønninga gjenstander som han må markere passivt. Paralelt med trening på kryssaspor, må vi derfor trene passiv markering.

6. juni 2008

Frystarget

Artikkelen jeg skrev i siste Canis:

Frystarget
Tekst: Håkon Groven

Targeting er et treningsverktøy som er veldig nyttig å ha i verktøykassa. For noen år siden var det stort sett bare de ivrigste klikkertrenerne og trenere av servicehunder som brukte dette verktøyet, men nå blir det benyttet av stadig flere. I denne artikkelen skal jeg beskrive innlæring av såkalt frystarget.

Den typiske bruken av targeting har vært å lære hunden å berøre en gjenstand (for eksempel en musematte eller en post it-lapp) med enten snute eller forlabb. Når hunden har lært dette kan man bruke targeting for å lære hunden for eksempel å lukke skapdører, gå inn i buret sitt, løpe ut til en kjegle eller markere en bestemt lukt.

Frystarget er en variant av targeting som kanskje er ukjent for mange. Det ligger i ordet – hunden skal ”fryse” posisjonen, altså holde labben/snuten på target over lengre tid. Dette kan brukes på forskjellige måter. Dekkmarkering i sporet, innlæring av luktdiskriminering i lydighet, kontaktfelt i agility og syns- og luktdiskriminering for service- og tjenestehunder, er noen eksempler.

Hvis du ikke har trent targeting i det hele tatt, foreslår jeg at du leser om dette i for eksempel "Klikkertrening for din hund", før du leser resten av denne artikkelen (særlig før du setter i gang med treningen som er beskrevet).

Innlæring
Frystarget er en videreutvikling av den type targeting som de fleste kjenner til (for eksempel å trampe på musematte), akkurat som at det å bli liggende er en slags videreutvikling av det å legge seg.

Du kan selv velge hvilken kroppsdel hunden skal benytte ved frystarget, men jeg tar her for meg bruk av snute. Å lære hunden å bruke labben, å stå, å sitte eller å ligge på target kan også være nyttig. Prinsippene for innlæring er mer eller mindre helt like.

Jeg liker å bruke post it-lapper ved innlæring av både "vanlig" targeting og frystarget, fordi disse er lette å klebe rundt omkring både på gulv, vegger, gjenstander også videre. Hva du bruker i begynnelsen er mindre viktig, men det er viktig at du etter hvert varierer hva du bruker som targetgjenstand. En post-it lapp, en musematte, et grytelokk, en femkroning, en skinnbit og en sokk er eksempler på hva du kan bruke.

Du kan fint trene på de samme gjenstandene når du trener frystarget som du gjør når du trener "vanlig" targeting. Det er faktisk bare en fordel at hunden lærer å skifte mellom ulike adferder ettersom hva som lønner seg, og ikke bare etter situasjon. Ofte er det slik at gjenstanden man bruker bestemmer hvilken adferd man får. Hvis du trener vanlig target kun på musematte og frystarget kun på pinner så er det situasjonene (diskr. stimuli) som bestemmer hvilken adferd du får. Ved å variere hvilken gjenstand du bruker er det du som trener som bestemmer hva du får. Dette gjør du ved å klikke og belønne for å gi hunden hint om hva du er ute etter, og det er ikke bare situasjon/gjenstand som bestemmer.

Når du for eksempel flytter gjenstandene ut i sporet, så vil du derimot at forsterkningshistorikken (i den gitte situasjonen) skal sørge for at du bare får frys og ikke tramp. "Situasjonen" er som en kommando og skal bestemme adferden først senere i treninga.

Bruk et belønningssignal
Når du skal lære hunden din frystarget er det viktig at du har et godt innlært belønningssignal (også kalt en betinget forsterker). Husk at god timing på belønninga alltid er bedre enn dårlig timing når du trener hund, uansett hvordan du trener og hva du trener på!

Klikkeren er ett eksempel på et slik belønningssignal, men du kan godt bruke "ja", "bra" eller lignende (men husk at et belønningssignal alltid bør etterfølges av belønning for at det skal være skikkelig virkningsfullt). Når jeg skriver klikk eller lignende senere i denne artikkelen, mener jeg belønningssignalet, uansett hvilket signal du bruker.

De første øktene
Hunden din bør allerede kunne berøre gjenstanden dere trener på med snuta, for å få belønning.

Det neste skrittet i treninga blir nå å lære hunden at snuta skal holdes på gjenstanden helt til den hører belønningssignalet. For å få til dette tøyer vi rett og slett tiden litt etter litt. Akkurat som vi gjør når vi skal lære hunden å bli liggende.

Under innlæringa bør du ha fokus på følgende:
1) Klikk av og til med en gang hunden berører gjenstanden
2) Klikk av og til rett før hunden berører gjenstanden

Varier mellom disse to punktene hele den første økta. Vær spesielt opptatt av at hunden skal ha fokus på targetgjenstanden helt fram til klikket, uansett om du klikker før eller samtidig med berøring. Hvis hunden rekker å se på deg etter berøring, men før du har klikket, så er du for sent ute. Det er (foreløpig) ikke viktig hvor/hvordan du leverer belønninga eller hva du belønner med.

Strekk strikken gradvis
Når både du og hunden har blitt flinke til å variere mellom de to punktene over, kan du etter hvert begynne å klikke gradvis senere. Hvis hunden stopper bevegelsen rett før berøring av gjenstanden, klikker du også for dette (men husk at hunden skal ha fokus på gjenstanden helt fram til klikket).

Det å øke tida opp til et drøyt sekund er faktisk den vanskeligste delen ved innlæringen av frystarget. Når hunden kan holde snuta i ro, med fokus på gjenstanden i et par sekunder, er målet egentlig nådd. Da er det bare opp til deg å bestemme hvor lenge du vil at hunden skal kunne holde markeringen. Klarer du å lære den å holde posisjonen et par sekunder blir det lettere og lettere å øke tiden gradvis.

Belønningsplassering
Jeg skrev tidligere at du ikke trenger å ha fokus på hvor/hvordan du leverer belønninga i starten. Dette er en sannhet med litt modifikasjoner. Du kan fint komme i mål uten å tenke på belønningsplassering, men du kan effektivisere treningen din mange hakk ved å være litt lur.

Effektivisering kan du oppnå for eksempel ved å lede hunden bort fra targetgjenstanden mens du belønner, for så å gi godbiten først når du har fått stilt opp hunden med fronten mot targetgjenstanden. Da er hunden klar for en ny repetisjon så snart godbiten er svelget.

Hvis du har tenkt å videreutvikle frystarget til passiv markering, for eksempel dekkmarkering av gjenstander i sporet, kan det være en fordel å levere belønningen ved gjenstanden. Dette for at hunden skal lære å holde fokus på gjenstanden helt til belønningen kommer. Hunden forventer at belønningen dukker opp like ved gjenstanden og det blir lettere for hunden å holde fokus i den retning. Klikk når hunden ser på gjenstanden og lever belønningen ved gjenstanden! Med lur belønningsplassering unngår man også en del testing som man ellers lett kan få.

Valg av belønning
Innlæringen går lettest for de fleste hvis man bruker godbiter, men du som kjenner hunden din best må vurdere dette selv. Jeg begynte med godbiter og gikk etter hvert over til å belønne med lek da jeg ikke var så opptatt av å få til mange repetisjoner på kort tid lengre. Med godbiter får man mange repetisjoner, med lek får man gjerne høy intensitet i adferden. Du må selv finne ut hva du vil ha og hvordan du lettest får det (lær hunden din å kjenne!).

Generalisering
Jeg anbefaler at du starter treninga inne, for eksempel på kjøkkengulvet. Øk vanskelighetsgraden ved å flytte deg til andre steder først når hunden kan markere et par sekunder eller mer innendørs.

Praktisk bruk
Jeg vil kort beskrive hvordan jeg selv har brukt frystarget ved innlæring av henholdsvis luktdiskriminering (en øvelse i lydighetsprogrammet) og dekkmarkering av gjenstander i sporet.

Luktdiskriminering
Da vi brukte frystarget for å lære luktdiskriminering (plukke ut en pinne med min fert på, blant pinner med andre sin fert), lærte vi først inn frystarget slik som beskrevet tidligere i denne artikkelen. Da dette var på plass begynte jeg å trene bevisst med slike pinner som brukes i lydighetskonkurransene som targetgjenstand. Jeg lærte rett og slett hunden å holde snuta tett inntil pinnen, med fokus på pinnen, i opp til 4-5 sekunder (dette er mer enn lenge nok).

Hovedgrunnen til at jeg valgte å bruke frysmarkering var for senere å unngå "prøvesmaking" for å finne riktig pinne. Ved «prøvesmaking» av feil pinne får man faktisk null i denne øvelsen, selv om hunden plukker riktig pinne etterpå. Derfor kan det være lurt å lære hunden markeringa (luktdiskrimineringa) skikkelig før man i det hele tatt introduserer det å plukke riktig pinne.

Etter at man har lært hunden frysmarkering av riktig pinne, må man etter hvert gå over til å plukke riktig pinne. Overgangen fra frysmarkering til plukking går veldig lett - mye lettere enn de fleste tror. Etter at man har lært hunden å markere riktig pinne (av flere) med frystargeting, går man «tilbake» og trener plukking med bare en pinne.

Litt forenklet, kan jeg forklare denne overgangen slik: Etter å ha belønnet for frysmarkering på én pinne noen ganger, lar man så plutselig være å belønne. Det resulterer som regel i at hunden plukker i stedet for å holde markeringen i det uendelige. I det hunden plukker kommer naturligvis klikket og belønningen med en gang!

Passiv markering av gjenstander i sporet
Da jeg lærte inn markering av gjenstander i sporet så lærte jeg faktisk inn plukking først. På grunn av regler for patruljehunder i forsvaret, har jeg senere måttet gå over til passiv markering (ikke berøre gjenstanden). Den grundige innlæringa av frystarget kom da virkelig til sin rett.

Innlæringen av passiv markering foregikk slik: Jeg startet med noen repetisjoner med frivillig dekk i front, som jeg belønnet. Da jeg så at hunden var klar for å legge seg på nytt, tok jeg fram en gjenstand og la den ned mellom meg og hunden. Dette er baklengskjeding av to ledd: "lokalisere gjenstand på syn" + dekk, og hunden legger seg da raskt på/ved gjenstanden. Ved å kombinere dette med trening av frystarget som beksrevet over, fikk jeg raskt ei fin dekkmarkering med frystarget.

For å unngå plukking holdt jeg de første gangene hånda delvis framfor gjenstanden og klikket for at hunden la seg. Dette videreutviklet vi kjapt til dekk med frysmarkering på alle slags gjenstander.

En av de store fordelene med å bruke frystarget til dette formålet er at man får veldig bra fokus på gjenstanden. Dette gjør lokalisering av små gjenstander i dårlig lys, tett vegetasjon også videre til en lek. Dette er særlig viktig for tjenestehunder, men også for konkurransehunder.

Utvid verktøykassa di!
Jeg har i denne artikkelen forklart hvordan jeg har lært inn frystarget på min hund, og hvordan jeg har brukt frystarget "i praksis". Det finnes helt sikkert flere alternativer til innlæringsvei, og ikke minst praktisk bruk, men nå har du kanskje fått noen innspill som gjør at du kan komme fort i gang. Ikke nøl med å utvide verktøykassa di!

Kryssaspor

Onsdag kveld gikk vi ei patrulje med åtte kryssaspor. Liggetid snaue 30 min. Skogsunderlag. Hvis Tam ikke hadde fått hjelp, hadde han gått over alle!

Konklusjonen er enkel: Spornesa er ikke på i patruljen! Dette er rett og slett en blunder fra mi side. I patruljen så er det tre momenter som alle må være "vekta" like tungt:
- overvær
- lyd
- spor

Tam har kun to av dem...

Hva gjør jeg så for å få skrudd på spornesa?

For det første så kommer jeg i ei periode til å trene kun spor og ikke lyd/overvær.

For det andre så tror jeg at det er veldig viktig å få opp antall repetisjoner, slik at han så fort som mulig begynner å tenke spor i patrulje.

Etter forslag fra Morten, kjørte vi i kveld (natt) et prøveprosjekt med godbiter i kryssingene, bare for å få han til å få fokus ned.

Underlag var grus, med relativt høy vegetasjon på sidene. Liggetid fra en til en og en halv time.

Tam fikk med seg rubb og rake (gikk ett bakspor).

Jeg beit nok en gang i det sure eplet ift. markering og la leker som belønning i sporet, selv om jeg vet at han ikke har kommet langt nok til å legge seg på dem (jeg lot han altså plukke ball, kong etc som belønning på åtte kryssaspor).

Oppskrifta fungerte altså som jeg håpa og forventa på første gjennomføring. Det som er spennende er å se om vi klarer å beholde spornesa på når vi fjerner godbitene.

På neste økt kommer vi til å legge 5 krysninger der vi bruker godis på annenhvert spor.

5. juni 2008

Treningsplan for kryssaspor

Torsdag
-------
6-8 kryssaspor med godbiter i veien. Belønning med kong/ball direkte i sporet etter ca 30 m. Bruk sporsele og sporline. Ingen arbeidstegn. Liggetid ca en time. Underlag skog. Patruljesti der man kan forvente at det har vært trafikk tidligere samme dag.

Fredag
------
5 kryssaspor med godbiter i veien på annenhver kryssing. Belønning med kong/ball direkte i sporet etter ca 30 m. Bruk sporsele og sporline. Arbeidstegn før kryssinger med godbiter. Liggetid ca en time. Underlag grus i vei, skog ved siden av. Patruljesti der man kan forvente at det har vært trafikk tidligere samme dag.

Lørdag
------
5 kryssaspor med godbiter i veien på annenhver kryssing. Belønning med kong/ball direkte i sporet etter ca 30 m. Bruk patruljeline. Arbeidstegn før kryssinger med godibter. Underlag grus i vei, skog ved siden av. Liggetid 1,5 t. Patruljesti der det har vært trafikk 2-3 timer tidligere.

Søndag
------
5 kryssaspor uten godbiter. Belønning som tidligere økter. Bruk patruljeline og arbeidstegn. Grus/skog underlag. Liggetid minst en time.

Mandag
------
3 kryssaspor uten godbiter med 50-200 m spor på skiftende underlag. Ingen gjenstander - kun ball, kong el.l som sluttbelønning. Bruk sporline og sporsele. Ingen arbeidstegn. Forventa trafikk tidligere på dagen.

Tirsdag
-------
4 kryssasspor med et par godbiter i krysning, på grusvei. Liggetid 2 timer. Trafikk i patruljesti samtidig med krysninger.

4. juni 2008

Spor vs. gjenstander

Nina og jeg prøver å filosofere litt rundt dette med gjenstander vs. spor under sportrening. Sjekk kommentarene til dette innlegget og la oss høre hva du mener!

Kryssaspor og sporoppsøk

I går kveld gikk vi seks kryssaspor på grusveien ovenfor hos oss. Det første var ca 15 min, og det siste var ca 45 min.

Treninga gikk forsåvidt greit, men jeg ser at det er viktig å legge denne treninga til veier der det er lite vegetasjon på sidene, dersom poenget er å trene kryssinger på grus - det ble veldig mye overværsarbeid ut mot skogen.

I dag tidlig la vi to 40 m-spor på grusbana rett ved barnehagen (fint å kombinere med levering av Ola). Skuffende nok går Tam over begge. På det første så bare snur jeg og gir han ei ny sjanse (i motvind), noe som går helt fint. På det andre så krysser jeg fram og tilbake tre ganger uten at han tar det, og jeg ender med å peke spor. Da går han det fint. Økta i dag var derfor en liten nedtur.

Planen for kvelden blir å gå 5-8 kryssaspor på grusvei der det er lite vegetasjon på sidene. Jeg håper også at vi får til ei økt med trening på dekk med skudd.

3. juni 2008

Spontanspor på grusbane

Siden testen lørdag har vi nå rukket fire økter med spontanspor på grusbane. Jeg tipper at vi har hatt ca 15 reps.

Planen var slik:

Spontanspor på grusbane, hvor vi spaserer vinkelrett på med vinden i ryggen. Dekkmarkering på gjenstander som ikke kan tas på syn, etter 20-30 m. I starten helt fersk, for så å øke alder gradvis.

De oppsøkene vi har gjort så langt har vært helt ferske (noen få min), der vi bare har gått tur i vanlig halsbånd på diverse grusbaner. Etter fire økter forbinder han nå grusbaner med sporoppsøk, og han slår på nesa så snart han er ute av bilen.

På de første repetisjonene gikk han over innimellom, men det har han ikke gjort på den siste halvdelen. Av ca 15 oppsøk har han gått bakspor på 3. Da har jeg bare stoppa etter noen meter og lat han snu og fortsette å spore i riktig retning.

På alle spor har jeg lagt tre veldig små gjenstander (tøybiter og biter av ei musematte) etter hverandre med 2-3 m mellomrom, som belønning. Med et par unntak har han lagt seg perfekt på første gjenstand (tror han har gått over første gjenstand et par ganger, men da har han lagt seg på neste).

Jeg synes også at jeg har klart å belønne veldig bra. Tam synes helt klart at dette er artig trening!

I kveld håper jeg å få tid til 5 kryssaspor på veien som går videre til skogs ovenfor der vi bor (ikke si det til Marthe - jeg lurer meg ut etter at ho har sovna). Grusen her er ikke veldig hard, men det er ikke gress, så jeg tror det er fornuftige kriterier for oss.

Liggetida blir 10-20 min. På noen av oppsøkene/krysningene kommer jeg til å legge gjenstanden ute i skogen, men jeg kommer også til å la noen av oppsøkene gå kun på veien. Vi får da ikke vinkelrett påsett, men vi får fordelen med å belønne på veien (mange hevder at det er veldig viktig å belønne på det underlaget man trener på/skal bli bedre på - riktig forsterkningshistorikk er viktig).

I kveld starter vi altså på punkt 2 på kriterieplanen, selv om vi ikke har strekt tida på punkt 1 enda.

2. juni 2008

Sporoppsøk, grusspor, kryssaspor

Lørdag hadde vi den såkalte oppmeldingsprøva som vi må bestå for å få gå opp til godkjenning som militær patruljehund. Det gikk bare så der...

Dvs. Tam var bra på lyd og overvær men gikk over de to kryssaspora vi fikk. Hard grusvei kamuflerte vel ikke akkurat vårt svakeste moment.

For at det skal bli godkjenning på oss i sommer må vi bestå følgende om ei og ei halv uke:

200 m lang patrulje på (hard) grusvei med tre kryssaspor (fra 30 min til 3 t gamle). Vi må detektere og bestemme riktig retning på alle tre for å få bestå. I tillegg, må vi gå det 1200 m lange sporet som går fra en av krysningene.

Det kommende dagene vet vi altså hva vi har å gjøre, og planen er som følger:

1) Spontanspor på grusbane, hvor vi spaserer vinkelrett på med vinden i ryggen. Dekkmarkering på gjenstander som ikke kan tas på syn, etter 20-30 m. I starten helt fersk, for så å øke alder gradvis.

2) Det samme som punkt en men spor som krysser grusvei (spontanoppsøk i veien).

3) Det samme som punkt to, men trening på beferda vei.

Hvis vi får til tre økter på hvert punkt og 3-5 reps på hver økt, vil det si at vi kan håpe å få gjennomført minst 10-15 reps på hvert punkt før vi skal i ilden...

Og bare så det er sagt - dette var til pass. Jeg har visst at dette var det svakeste momentet vårt, men jeg har likevel prioritert andre ting...

Det fine er at Tam neppe blir noen dårligere sporhund fordi om vi nå blir tvunget til å trene på dette :)

Blogglisten