De første "sporene" med passiv markering

I dag gikk vi fire 10-meters "spor" i snøen på jordet nedenfor hytta.

Ettar at vi hadde trent litt liggmarkering på en synlig hanske, la jeg ut et ti meter langt spor mens Tam så på (han fikk beskjed om å sitte og vente). Sporet ble gått med en gang.

På første gjenstand ble det noe midt mellom plukk- og dekkmarkering. Vi kjørte da noen reps dekkmarkering på denne gjenstanden før vi fortsatte de få metrene til neste gjenstand. Det samme gjentok seg også på denne gjenstanden.

Vi gjorde akkurat det samme i tre korte spor til, og i disse sporene hadde vi klokkeren dekkmarkering på hver gjenstand. Dvs. han legger seg med snuta på gjenstanden, men det får så være. Det tar vi etterhvert! Det ble flere reps med dekkmarkering på hver gjenstand før vi fortsatte.

Planen framover blir å gå noen slike korte spor kombinert med rene markeringsøkter. Cluet er å gjøre overgangen fra tørrtrening på apellplass til skikkelige spor så gradvis som mulig.

De jeg her omtaler som spor kan like godt være ei tråkka rute som hunden får søke i. Poenget er egentlig bare at hunden skal begynne å lete etter gjenstanden med nesa og ikke med synet. Nesa må på før vi kan vurdere å flytte dekkmarkeringa ut i normale spor.