21. februar 2010

Tilbake til start - kryp...!

De fleste av oss tar fra tid til annen snarveier i treninga. Noen gjør det bevisst på enkelte øvelser, andre gjør det ubevisst på stort og smått. Uansett om man tar snarveier bevisst eller ikke, så havner man ofte i etterkant i den situasjonen at man vil rykke tilbake til start og rette opp i problemer man har fått som følge av snarveier.


Jeg har sikkert flere øvelser der noen vil hevde at jeg har tatt snarveier (kommer an på øyet som ser og hvor høye mål man setter seg), men en øvelse hvor jeg definitivt har tatt en snarvei er bruksøvelsen kryp.

Mitt idealbilde på den krypende hunden er ca slik: En hund som ligger tungt nede med framparten (bryst og albuer skal berøre bakken) og som beveger ett og ett bakben diagonalt med tilsvarende frambensbevegelser. Hunden skal være så lav som mulig med kroppen og relativt lav med hodet. Hunden skal ikke stresse, og den skal være stille under krypen. Den skal forøvrig følge førers retning og tempo, akkurat som vi ønsker under fri ved foten.

Tam og jeg har vært på etterskudd med krypen helt siden vi stilte til start i C (neste nederste bruksklassen, som er den første klassen med kryp på programmet). Dette har ført til at vi har tatt opptil flere snarveie for at øvelsen ikke skulle forhindre oss fra opprykk til neste klasse. Etter sist sesong bestemte vi oss forøvrig for at nok er nok.

Det var først og fremst parallelle bakbensbevegelser vi ville til livs. Det har vi nå brukt mange økter på å prøve å lære inn på nytt. Det er en gang slik at desto flere ganger hunden har blitt belønnet for en adferd, desto vanskeligere blir det å erstatte denne adferden med en ny/annen adferd som ligner. Vi rykket derfor HELT tilbake til start og har hatt fokus på følgende under treninga, for nå å få krypen slik vi vil ha den:

1) Klikket og belønnet for å ligge helt i ro med "lav intensitet" (feks uten å logre)
2) Beveget meg forsiktig bakover med hunden liggende framfor meg med fronten mot meg og klikket så snart hunen beveget ETT bakben. Etter mange klikk for parallelle bakben var dette så vanskelig å få til at jeg lokket hunden med en godbit fra side til side for å få den til å flytte på ett og ett bakben.
3) Etterhvert har jeg øket vanskelighetsgraden veldig sakte slik at jeg etterhvert kan klikke etter å ha fått flere bevegelser med ett og ett ben.

Filmen under viser hvordan en trening midt på dagen i dag, med hunden i front, så ut.


4) Etterhvert som vi har begynt å få frem ønskede bakbensbevegelser med hunden i front, har vi igjen begynt å trene med hunden ved siden. Dette vises i klippet under.


Det som nå er spennende er om vi klarer å ha god nok treningsdisiplin til at vi ikke igjen(!) må slurve for å være klare til neste konkurranse, som er senest i mai :)

17. februar 2010

Blir vi bedre?

Vi har allerede kommet langt inn i det nye året og selv om vinteren er off season, så ligger vi ikke på latsida!


Jeg synes vi har fått trent veldig bra den siste tida, ikke minst på det vi vanligvis er alt for dårlige til: konkurransetrening og trening sammen med andre.

Tam er på alle måter en veldig artig hund å trene, og nå virkelig føler jeg på at han bare blir mer og mer "moden" for hver uke som går. Sagt på en litt mer konkret måte så synes jeg at vi blir bedre!

De første årene jeg hadde Tam syntes jeg at det var en utfordring å få han til å løpe så fort som jeg ville, å ha den intensiteten i øvelsene som jeg ville ha etc, men med beinhardt fokus på dette over tid, så synes jeg nå virkelig at vi begynner å se resultater. Han er fremdeles ikke en border collie av typen som løper alt han klarer i alle situasjoner, men vi er på vei dit :-)

Vi har fremdeles et godt stykke vei å gå før vi har alle lydighets- og bruksøvelser godt nok på plass til at vi kan hevde oss i A spor/rundering og elite lydighet, men for tida er det veldig artig å trene Tam, og det synes på han at han også synes det er artig på trening! Ikke bare av og til, men på hver trening!

Vi har i helga igjen hatt besøk av Maria Hagstrøm og ho holder beinhardt fokus på hvor viktig det er med helhetstanker og konkurransetrening, men det som i alle situasjoner er det aller viktigste for å få en god konkurransehund er at hunden trives i konkurransesettting.

Det store målet for vinteren er og blir nettopp dette: Å lære Tam å virkelig like å trene sammen med andre, å virkelig like å trene med konkurransemessige forstyrrelser.

Dette er spesielt viktig for oss å holde fokus på dette da akkurat den biten med andre hunder er en av de aller største utfordringene med Tam (men joda - jeg vet at jeg har meg selv å takke!).

Vi har nå planer om elitedebut i april (ikke mindre enn to år etter at vi fikk oppryket!), debut i A-spor senest i mai og ikke minst å få tatt det siste opprykket i rundering også helt først på sesongen.

Det er noen konkrete øvelser som gjenstår, men de er det liksom bare å fortsette å trene på. Det som virkelig gjenstår er å få trent mye konkurransemessig, med andre hunder tilstede. Det er ikke noe man får til i ridehuset før jobb eller på kjøkkengulvet etter at ungene har lagt seg...

Blogglisten