I går kveld hadde vi ei halvtimes økt inne på kjøkkengulvet. Belønninga var (som vanlig på kjøkkengulv-treningene) dagens rasjon med tørrfor. Tam er riktignok en annen utgave når det belønnes med tørrfor enn når det belønnes med ball, men jeg er imponert over at han kan ofre livet for ei forkule. Og ikken nok med det. Han ofrer like gjerne livet for kule nummer 150 som for kule nr 1! Men nok om det, det er vel treninga og ikke forkulene som er det interessante :)
Det ble trening på dekkmarkering, bakoverligg (stå-ligg) og bakpartskontroll (og litt burtrening mellom hvert pass).
Dekkmarkeringa begynner å bli veldig bra! Siden vi fremdeles bare driver med "tørrtrening", vet vi at det er et godt stykke igjen før den kan brukes i sporet, men det begynner å ligne. I går ble det sikkert 30-40 reps i løpet av 5-10 minutters trening. Og ikke en eneste plukk!
På tidligere treninger har dette vært kriteriene:
1. Legge seg ved gjenstand
2. Fokus på gjenstand fram til klikk (frysmarkering med snuta hvor det har vært ok med berøring av gjenstanden)
3. Ikke plukke
I går innførte vi i starten ett nytt kriterie:
4. Legge seg raskt
Legge-seg-raskt-treninga ble gjennomført rett og slett ved at jeg klikka veldig tidlig. Dvs. med en gang han kom ned i dekk (og av og til nesten før han var helt nede). Dette er klassiks "flyttrening", hvor jeg har også har fokus på lav latenstid (les: så mange reps som mulig på kort tid).
Etterhvert innførte vi enda et kriterium (men da var vi ikke lenger så opptatt av kriterie nr 4):
5. Frysmarkering uten å berøre gjenstanden
Allerede ved trening på kriterie fire begynte jeg å se tendenser til at avstand til gjenstanden økte. Dette er naturlig når Tam "skjønner" at det er raske dekker som teller. Da vil han teste om det går an å legge seg gradvis tidligere, og når jeg klikker denne testinga så fortsetter han selvsagt å legge seg tidlig (og dermed får vi større avstand til gjenstanden).
Under treninga på kriterie fem hadde jeg forøvrig to konkrete tiltak (som begge er hjelp som må fjernes raskt): Innimellom la jeg hånda på gjenstanden og innimellom la jeg ei forkule oppå gjenstanden (DZ). Begge tiltakene førte umiddelbart til at avstanden økte.
Treninga på bakoverligg går også framover. Her er vi såpass godt på vei i riktig retning at løsninga bare er å få gjennomført nok antall reps med riktige kriterier (så vi holder lav feilprosent).
Siste pass i går ble ei ny runde med frishaping av å plassere bakbena oppå en fotskammel. Nok en gang hadde jeg veldig fokus på belønningsplassering for å få fram ønsket adferd raskt. Grunnen til at jeg gjør dette er at jeg prioriterer å få mange reps med flytting av bakben i stedet for mange reps for å få fram riktig adferd. Dette er alltid en avveining ift. hva man ønsker å trene på.
Med fokus på belønningsplassering vil man nok i mange tilfeller få formet fram ønsket adferd raskere enn om man driver med pietistisk frishaping. På den andre siden, så vil antageligvis en hund som har mye erfaring med frishaping ha fått med seg en del andre "goder" underveis (jeg stopper her så dagen ikke går : ).
7. mars 2008
Hvor mye er ei forkule verdt?
Etiketter:
avstandsdirigering,
bakpartskontroll,
passiv markering
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Helt konkret, hvor plasserer du belønningene når du jobber med å shape bakbeina opp på en fotskammel?
Legg inn en kommentar