26. mai 2008

Mer om sportrening

Jeg har nå hatt noen dager med sporkurs på Sølen, i regi av Flateby hundeklubb. Og som vanlig når jeg går på kurs, synes jeg at jeg har lært en drøss!

For det første må jeg bukke veldig dypt for instruktøren jeg har hatt. Tor Paulsen, en trønder med mye erfaring fra hundetjenesten i oslopolitiet tok tak i meg, snudde meg på hodet og rista meg skikkelig, før han satte meg ned igjen og klappa meg på skuldra. Ikke bare en gang. Og ikke bare i ett spor. Men mange ganger. I mange spor! Jeg er fremdeles ør, men skal prøve å oppsummere en del ting :)

Eller sagt på en annen måte: Det er veldig lenge mellom hver gang jeg synes jeg lærer så mye på så kort tid!

Innlæring
---------
Tor legger vekt på søksutvikling og miljøtrening det første året og begynner ikke å trene spor før hunden er ca et år gammel. Søksutviklinga går hovedsaklig ut på godbitsøk i forskjellige varianter på forskjellig underlag. I tillegg til dette bruker han mye tid på å innarbeide en god forsterker og stor gjenstandsinteresse.

Når han starter å trene spor, benytter han spontanspor med forsterker (feks. kong) liggende i slutten. Han legger flere 50 m lange rette spor i lav vegetasjon. Han passerer sporet/-ene med vinden i ryggen og 90 grader på.

Hvis hunden etter noen forsøk fremdeles ikke tar poenget bruker han "peking" i den grad han må for å komme til forsterkeren.

Han baserer seg videre på at hunden til enhver tid skal kunne ett nivå så bra at han begynner å bli overmodig før han går videre. Når hunden er komfortabel med ett nivå legger han på vanskeligheter slik at hodet og nesa må være med.

På denne måten sørger han alltid for å "flytte intensiteten" fra bena til nesa så snart hunden begynner å stabilisere seg på nytt nivå.

Tor er veldig opptatt av at strikken skal strekkes så gradvis at man har en solid plattform under seg: 50 m - 100 m - 50 m - 150 m - 100 m - 200 m - 100 m - 250 m - 50 m - 50 m etc.

Sporoppsøk
----------
Tor setter alltid hunden 90 grader på eller starter med direkte påsett i fertgrop. Når han setter 90 grader på, starter han så nærme han klarer, med vinden i ryggen. Deretter øker han avstand gradvis slik som jeg skisserte med sporet over. Først når hunden begynner å bli skikkelig god begynner han med sporoppsøk i sidevind og motvind.

Hvis hunden velger feil vei, lar Tor hunden gå ei linelengde før han rolig forteller hunden at det er feil vei. Hvis hunden da ikke snur selv, stopper han den med lina.

Spor på hardt underlag
----------------------
Belønn på det underlaget du skal lære hunden å gå på. Dvs. at hvis du skal lære hunden å gå på grus eller asfalt så belønn på dette underlaget. Ikke avslutt sporet feks i skog og belønn der. Hvis hunden har erfaring fra skog og skal begynne å spore grus, så tren på en stor grusbane el.l der det ikke er trær. Tor anbefaler også å gå de første sporene på hardt underlag uten sporutstyr. Desto mer eraring hunden har fra skogen desto viktigere er det å fjerne alt som setter hunden i innarbeidet spormodus.

Om kryssinger av vei
--------------------
Kryss aldri en vei rett over. Hvis hunden ikke kan følge veien noen titalls meter så vinkle (eller avslutt) før veien. Tors erfaring er at det bare skal noen få reps med kryssing rett over før hunden skrur av nesa og fyker rett over på andre sida. Legg vinkel midt i veien og "smyg" hunden ut på veien mens du selv står med føttene solid planta i kanten der du er sikker på at du har sporet. Ta inn lina i forkant og slipp sakte ut når du er sikker på at hunden faktisk sporer.

Gjenstander i sporet
--------------------
Tors anbefaling er at hunden skal kunne gå 2 km spor før man introduserer gjenstander i sporet (altså i sterk kontrast til min forrige post i bloggen). Selv om han legger gjenstander i sporet så legger han nesten alltid kong el.l i sporslutten. Ideelt sett skal man drive gjenstandsmarkering og oppbygging av gjenstandsinteresse utenfor sporet slik at en gjenstand får like stor betydning som forsterkeren i sporet, men Tors erfaring er at dette er veldig vanskelig å få til. Siden han i tjenestesammenheng også er avhengig av "stor motivasjon for å gå selve sporet" så prioriteres sporinga først.

Skal man gå veldig lange km spor (Tors krav i skog/mykt underlag var 15 km), så er det naturlig at innlæringsveien blir annerledes enn når man skal gå noen få hundre meter på et jorde (ala IPO). Tors erfaring er likevel at han med får med seg det som er av gjenstander hvis man trener mye på gjenstandsmarkering ved siden av sporet.

Observasjon av hunden
---------------------
Vi klikkertrene liker å si at vi analyserer adferd og ikke beveger oss inn i hodet på hunden. Og det stemmer nok. Jeg har likevel innsett at jeg er flink til å observere de fire konsekvensene, men at jeg faktisk er minst like opptatt av hundefører som av hunden. Dette fikk jeg en skikkelig vekker på. Tor viste et helt annet detaljnivå når det gjelder observasjon av hund enn det jeg er vant med. Veldig lærerikt å få et spark mhp dette. Nå har jeg et helt nytt syn på hva det vil si å observere hunden :)


Så var det mine refleksjoner ift. min egen hund og egen trening....

Tor klare anbefaling var at jeg måtte se på sporing og gjenstander adskilt. Jeg kunne ikke forvente å få en bedre sporhund samtidig som jeg skal bytte fra apportering til passiv markering. Jeg ble derfor kommandert tilbake til start og fikk beskjed om å legge forsterker rett i sporet hvis målet var å strekke strikken.

Siden jeg er relativt komfortabel med gjenstandsbiten (selv om vi ikke er helt i mål med passiv markering), valgte jeg å bruke Tor til det jeg tror han er best på - sportrening og ikke gjenstandsmarkering.

Tam har derfor gått mange småspor av veldig varierende lengde. Fra 50 til 1000 m. Og han har definitivt gått bedre enn han gjør når jeg legger mange gjenstander. Da har han en tendes til å falle i intensitet utover i sporet, det har han ikke gjort på de siste ti sporene nå og det er veldig gledelig.

Jeg har noen teorier om hvorfor dette er slik, men jeg må sortere tanker og teorier før jeg blogger om dette.

Nina posta en kommentar på mitt forrige innlegg, som ho dessverre har sletta. Jeg tror det er mye mulig at Tam er i samme båt som det ho beskrev om sin hund.

Post gjerne kommentaren din på nytt Nina, så har vi et utgangspunkt for en diskusjon :)

Som du forstår beit jeg i det sure eplet og nedprioriterte markeringstreninga på Sølen, selv om dette blir veldig viktig for oss de kommende ukene. På kort sikt nå blir det derfor på nytt superfokus på passiv markering i sporet.

Jeg må også kommentere at jeg har fått et nytt "målbilde" på hva en god sporhund er. Ei grepa spordame fra Gausdal viste virkelig gruppa mi hva det vil si å gå bra spor :)

4 kommentarer:

Nina sa...

Hei Håkon!
Spennende å se det er flere enn meg som til stadighet får utbrodert sin egen praksisteori! Når det gjelder innlegget mitt må du gjerne gjengi dette om du ønsker.. Husker ikke HELT hva jeg skrev. Jeg har derimot opparbeidet en fast tro på at det ikke alltid nødvendigvis lønner seg med like stor grad av momenttrening i forhold til markeringer i sporet. For de hundene som ser på sporgangen som forsterkende i seg selv KAN mange hyppige markeringer etter hverandre gå utover verdi på funnene- forsterkningen gjennom leken med gjenstanden eller godbitene som følger markeringen. Skal en få en hund som aktivs SØKER gjenstander har jeg tro på gjennomtenkt markeringstrening utenfor sporet og heller få markeringer i sporet en periode der det heller fikuseres på det at hunden virkelig setter pris på funn! Gjennom det å øke samt bibeholde funnenes/gjenstandenes verdi øker sansynligheten for at hunden velger å søke etter gjenstander framfor det å søke sporet i seg selv.

Håkon Groven sa...

Det høres fornuftig ut det du sier.

Med Tam så har jeg hele tida lagt relativt tett med gjenstander (sjelden mer enn 2-300 m mellom hver gjenstand).

Resultatet er en veldig spornøye hund som aldri går over en gjenstand hvis han kjenner ferten av den.

På den andre sida, varierer prestasjonene en del. Stort sett går han veldig bra spor, men innimellom så virker det som han ikke synes sporing er spesielt stas.

Om det er måten jeg har lagt gjenstander på, om det er måten jeg har belønna gjenstandene på (for dårlig kvalitet?), om der er innlæringa med godbitspor eller hva det er vet jeg ikke.

Men ift. det du sier, så synes jeg at spor nr. 2 alltid er bedre hvis spor nr 1. har få gjenstander (feks. 1-2). Med det mener jeg at det virker som han har mer lyst til å gå spor nr 2.

Dette er interessant, men jeg har ikke noe fasitsvar på hvorfor det er slik. Slettes ikke usannsynlig at du er inne på det...

Nina sa...

Hva med å gjøre et lite forsøk?
I utgangspunktet ønker vi at hunden skal strebe etter å få fatt på gjenstandene i sporet, ikke kun markere de gjenstander den tilfeldigvis får vittring av underveis. Dette må være målbildet!
For å få til dette må markeringen, funn av gjenstander, være et høydepunkt i seg selv... og ikke preges av å være en lydighetsøvelse. (ikke det at jeg tror du bevisst har gjort dette)
Hva med derfor å skifte noe fokus en periode, og se om du får ønsket resultat?
Begrens tilgangen på gjenstandene (mulighetene for belønning) og legg et SKIKKELIG arbeid ned i å belønne de dere finner. Skal du momenttrene markering så gjør dette UTENFOR sporet, men pass på at det ikke går "inflasjon" i belønningene dine også her!! (korte, artige økter med høy forventning og engasjement!)
Gjør så som du pleier, observer hunden din i belønningssituasjonen, se etter framsteg i forhold til entusiasmen hunden din har for sporet og noter deg hvor aktivt hunden din søker gjenstandene. (kanskje skjule disse noe- under mose eller kvist) Skriv ned observasjonene dine for å sammenlikne disse senere.
Dersom verdien på belønningene av gjenstandene er problemet ditt regner jeg med at du relativt raskt vil se framgang i treningen, dersom dette ikke er problemet har du hvertfall fått anledning til å utelukke dette!

Håkon Groven sa...

Jeg tror dette du sier om at det ikke må gå inflasjon i belønningene er veldig viktig.

Mange repetisjoner på kort tid er vel og bra, for å få flyt, men det er lett at det går på bekostning av forsterkningskvalitet - slik at man får feil pavlov (intensitet) i adferden.

Det du sier om å svi mesteparten av kruttet ift. trening på gjenstander utenfor sporet, tror jeg også er lurt. For min del pr nå har det seg forøvrig slik at det er det å få stabil markering i sporet som er utfordringa (siden vi driver og skifter fra apportering til dekkmarkering).

Blogglisten