Tam har fått jevn påfyll med avstandsdirrigering den siste tida. Dessverre så synes jeg på ingen måte at vi har framgang :|
Problemet er isolert til følgende: Innimellom så reagerer han ikke på dekk-kommando (fra sitt).
Så er spørsmålet: Hvorfor?
En ikke ukjent hundetrener beskylder meg for å ha trent for mye med kommando og for lite frivillig, og at dette er et klassisk problem. Hmmm... Skal tro om de som ikke vet hva vi klikkertrenere legger i frivillig adferd _alltid_ har/får dette problemet fra tid til annen....?
Noe jeg uansett har registrert er at avstandsdirrigeringa (LP2) virker som en veldig "lang" øvelse. 50 meter fri ved fot, 3 min fellesdekk, stå og dekk under marsj etc virker veldig korte i forhold. Hva er det som gjør dette? Mulig jeg har vært for "flink" til å belønne hver stillingsforandring for lenge, før jeg gikk over til VR?
En anne teori jeg har er at jeg har vekslet for mye mellom kjeding og å belønne "uforutsigbart". Vi har aldri fått kjeda hele øvelsen og deretter klart å holde oss til hel øvelse. Det er åpenbart at Tam ikke vet hvordan hel øvelse ser ut. Kanskje det er her problemet ligger?
Jeg har uansett veldig lite lyst til å bruke siste uka før konkurranse på å trene frivillige stillingsforandringer. De kommende øktene skal jeg derfor se om jeg klarer å hjernevaske Tam på det siste/de to siste leddet/-ene i øvelsen ved å trene slik:
1. Gå fra Tam sittende
2. Snu opp på 4-5-6-7 meter
3. Kommandere neddekk
4. Gå tilbake, bak og inntil
5. Kommandere oppsitt
Hvis dette går bra, håper jeg det skal bli grei skuring å sette på en stillingsforandring til (oppsitt), slik at vi får en fullstendig øvelse, men med to i stedet for fire stillingsforandringer. Hvis dette går bra, får jeg deretter vurdere hvilken taktikk jeg skal bruke for at hel øvelse skal bli best mulig på konkurransen. En ting er i alle fall sikkert, og det er at jeg skal holde fokus på å trene bra de kommende øktene selv om det er vedlig fristende å prioritere snarveier.
3. januar 2007
Avstandsdirrigering til besvær
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
2 kommentarer:
Jag är helt enig med Morten om att det är frivilliga förflyttningar som löser problemet. Jag tränade massor med frivilligt sitt-ligg, även dagarna innan tävling. Och ja, det är ett problem som uppstår för väldigt många, oavsett om man klickertränar eller inte. Känner absolut igen det från min förra hund och vet många som har samma problem med orutinerade hundar.
OK! Jeg biter i det sure eplet :) Faktum er at jeg har trent en del frivillig, men kun på kort avstand. For Tam er dermed kort avstand et signal om at frivillig adferd vil bli forsterket, og omvendt på lang avstand. I morgen gjør jeg en prøveøkt med frivillige stillingsforandringer også på lang avstand (5 meter).
Legg inn en kommentar