Har neste konkurranse fasiten?

Etter oppfordring fra Morten og Fanny har jeg nå tenkt å bruke noen økter på å trene frivillige stillingsforandringer for å se om dette kan løse problemet med at Tam av og til ikke reagerer på dekk-kommando under avstandsdirrigeringa.

I dag har vi derfor trent avstandsdirrigering med fokus på frivillige stillingsforandringer. Som forventet, gjør Tam dette som den mest naturlige ting i verden. Vi har riktignok gjort det veldig enkelt og klikket/belønnet hver stillingsforandring. Vi vekslet også mellom å trene med og uten kommando. Dette gikk også fint.

Se dagens innlegg i Mortens blog, som går akkurat på dette temaet.

Jeg kjøper veldig mye av det Morten sier og gjør (faktisk nesten alt), og jeg kjøper også dette. En ting jeg likevel kommer til å tvinge meg selv til, er å tenke mer på resultater enn på veien til målet. Forhåpentligvis går det an å finne den gylne middelvei her (akkurat her tror jeg det kan være lurt å være en såkalt middelveifanatiker :)

Alle trenere er veldig avhengige av forsterkninger på veien mot målet, og jeg tror derfor at det er veldig farlig for en konkurranseekvipasje å ikke få påfyll med opprykk og gode resultater hele veien. Jeg mener derfor at man er på feil spor hvis man er så redd for å havne i problemer at man hele tida velger den trygge løsninga.

Jeg kommer til å trene på en slik måte at jeg _tror_ at jag kan håndtere alle problemer konstruktivt når de måtte oppstå, og ikke på en slik måte at jeg vet at jeg aldri vil møte problemer.

Hvis man trener for trygt, vil man aldri komme til målet. Mulig dette høres ut som selvforsvar, og det er det kanskje, men jeg vet at neste konkurranse alltid vil vise meg fasiten - i alle fall på kort sikt :)