Noen tanker om avstandsdirigering

Den siste tida har vi slitt en del med avstandsdirigering LP2, noe som egentlig har overraska meg. Dette burde jo være den enkleste øvelse i verden! Som jeg tidligere har sagt, har vi hatt null problem med en og en stillingsforandring, men to og to, tre og tre etc har bydd på problemer.

Jeg har hatt mange teorier selv og fått innspill fra flere om hva jeg burde gjøre/ikke gjøre. Både Marthe, Heidi, Morten, Cecilie og Fanny har vært gode som rådgivere, og jeg tror summen av det dem har sagt har gitt meg svaret (for Tam).

Svaret kan konkretiseres i følgende punkter for videre trening:
1. Trene mye på en og en stillingsforandring, både med og uten kommando.

Tam har aldri hatt problemer med en og en forandring, og særlig ut i fra det Heidi har sagt er det typisk at "låsing" kommer når man går over til VR (variabel forsterkning) før hunden er klar for det. For Tam tror jeg dette er viktigere enn å fokusere på frivillig adferd, men det ene behøver selfølgelig ikke å utelukke det andre.

2. Trene få repetisjoner i hvert pass, men gjerne flere pass i løpet av ei økt.

Min erfaring viser at antall feil øker eksponensielt(?) med lengda på hvert pass. Dette kjenner jeg også igjen fra Storm og Nova, i tillegg til enkelte med rutine kan bekrefte at dette er veldig typisk for avtstandsdirigering.

3. Generalisere kommandoene/adferdene slik at Tam kan sitt og ligg også i andre situasjoner en i "typisk øvelse".

Varg (den eldste elghunden) kan/kunne noen få kommandoer godt. Til gjengjeld kunne han dem veldig godt. "Sitt" betydde sitt uansett om jeg var ute av syne, om jeg var på kort eller lang avstand, foran eller bak etc. Dette kan ikke Tam! Jeg vil tro at god generalisering ikke vil være negativt under noen omstendigheter :)

4. Øke tida fra stilliingsforandring til klikk veldig sakte.

Jeg har en mistanke om at mye trening på å vente lenge etter stillingsforandring og fram til klikket har vært med å forverre låsingsproblematikken. Det er jo en nødvendighet at Tam lærer å vente på kommando, men også her lønner det seg nok å skyndte seg sakte. Går man for fort fram så blir det krøll før eller siden.

5. Sette sammen to forandringer en sjelden gang, når jeg er sikker på å lykkes.

Jeg har aldri lagt sjela mi i å gå fort fram, men å trene bra. Dette er det lett å slurve med når man har konkurransedatoer å forholde seg til. I LP2 og LP3 skal jeg virkelig prøve å være kynisk og trene i små deler også inn mot konkurranser. Gode stabile kjeder kan jeg bygge når vi skal begynne å konsentrere oss om å slå de aller beste :) Kjedet avstandsdirigering er dessuten noe man har bruk for kun i LP2 (i LP3 og elite er jo ikke rekkefølgen på momentene forutsigbar).

Vi fikk riktignok 10 på avstandsdirigeringa i helga, men jeg tror nok de korte "ventetidene" mellom hver stillingsforandring kan få æren for det. Hvis Tam hadde måttet vente like lenge som regerlverket sier (3 sek), tror jeg ikke at det hadde gått så bra.

Jeg har også noen tanker om kjeding vs. ikke-kjeding av LP2-øvelser:

Hvorfor kjede ut til kon? Jeg skal jo aldri (etter LP2) kalle han inn fra kon! Fra nå av blir det kun belønning ved kon. Jeg får bare gjøre litt enkel kjeding innimellom for å forsikre meg om at han ikke får sjokk på konnkurranse når jeg plutselig kaller han inn fra kon :)

Hvorfor kjede innkalling fra stå? Jeg skal jo aldri (etter LP2) kalle han helt inn fra stå! Begrunnelsen er selfølgelig som for "ut til kon".

Skikkelig kjeding hvor fokus ligger på at Tam skal forvente julekveld inne hos meg og ikke ute på delmomentene, må jeg selfølgelig gjøre på de øvelsene som skal være med oss når vi skal slå de beste i verden :) Men jeg tror det er ting som tyder på at det ikke blir før litt senere...

Noen av disse øvelsene har vi jo allerede begynt med og der er det viktig: Hopp over hinder med sitt (for bruks) og apportering (både bruks og lydighet) er eksempler på øvelser hvor seriøs kjeding nok må til alt nå.

Så kan man kanskje spørre seg om jeg da mener at det er negativt å kjede der man strengt tatt ikke trenger det? Det mener jeg selvfølgelig ikke, men treningstida er dyrebar, og jeg prøver bare å bruke mest tid der jeg får mest igjen for det (og da tenker jeg poeng i elite). Hvis jeg taper et poeng i LP2 pga av dårlig fart inn fra kon får det bare gå, hvis det resulterer i at jeg får en desto bedre start+fart+stopp/stå (første del som jeg selfølgelig kjeder allerede nå).

Sagt på en annen måte: Tidsmessig er det et lengre treningsprosjekt å få god fart både ut til kon og inn igjen, enn å få god fart bare ut. Derfor fokus kun på den delen vi skal ha med oss til elite.