23. desember 2006

Lyttepost

På onsdag var vi på trening med hundetroppen igjen. For Tams del var det lyttepost som sto på programmet.

Treneren visste ikke noen ting om lyttepost før han plutselig fikk høre at det var det som sto på programmet. Skeptisk. Det verste jeg vet er å trene på noe jeg ikke har fått satt meg inn i først. God trening krever en del tankevirksomhet i forkant (think, plan, do)! I dette tilfellet var vi prisgitt instrukser fra andre, og det gikk egentlig nokså bra, etter litt kalibrering.

Lyttepost går helt enkelt ut på at hunden skal markere lyd (og deretter oppsøke lydkilden). Dette er med andre ord nokså likt rundering med lydpåvirkning. I og med at settingen var veldig forskjellig fra det Tam forbinder med rundering, koblet han på ingen måte i forhold til dette.

Hovedpoenget er altså at hunden skal markere lyd. Det stilles ingen krav til type markering - det er tilstrekkelig at fører klarer å se at hunden reagerer. I tillegg, er det selfølgelig en stor fordel hvis man klarer å skjønne hvilken retning lyden kommer fra, utifra hundens reaksjon.

Hvis jeg skal klare å basere treninga mi på Bob Baileys "be a splitter not a lumper", må jeg starte med å liste/definere alle delene den ferdige "øvelsen" består av:

1. Plassere hunden på post
2. Få kommando "pass på" el.l.
3. Sitte på post
4. Lytte
5. Markere lyd
6. Påvise lydkilden

God trening omfatter, etter min klare mening, at man ved innlæring deler opp dette slik at man trener på så få deler om gangen som mulig.

Tams første økt med trening på lyttepost ble i stor grad lumping og i liten grad splitting.

Lumping = trene på alle punktene samtidig (ved innlæring)
Splitting = trene på så små/få deler som mulig (ved innlæring)

På de siste repetisjonene ble det forøvrig trening som er mer i tråd med slik jeg ellers trener:
- Tam kom frivillig i utgangsstilling
- Jeg trekte meg et par skritt tilbake og lot han sitte "alene"
- Etter få sekunder kom det svak lyd fra figurant på noen få meters avstand
- Når Tam hadde lokalisert lydkilda fikk han "vis"-kommando

Jeg mener at man ved innlæring bør splitte dette enda mere:

Man kan isolere punkt 5, og punkt 6 kan benyttes som belønning.

For at man skal kunne bruke punkt 6 som effektiv belønning alt ved tidlig innlæring, må også punkt 6 læres grundig.

Dette betyr at jeg ser for meg følgende framgsmåte:

1) Lære hunden å bli belønnet av figurant (dette kan Tam, men ny situasjon krever likevel trening på dette punktet, slik at Tam ikke er det minste i tvil)

2) Trene på punkt 5 (over) slik:

- Gå tur med hunden
- Ved stedet det figuranten er utplassert tar man ei pause
- Lydstimuli kommer
- Hunden får springe ut til figurant og får belønning så snart lyden markeres

Fokus under denne dele av treninga bør være at hunden blir belønnet "på direkten" hos figurant, så snart lyden registreres. Etterhvert må tida fra hunden settes på post til lyden registreres økes gradvis. Tida fra hunden registrerer lyden til den får belønning må også økes etterhvert.

Du har sikkert hørt om bli-liggende-trening? Dette er bli-lyttende-trening :) Høy forsterkningsfrekvens i starten - lavere etterhvert.

Ingen kommentarer:

Blogglisten