Må jeg virkelig ligge på 100%?

Nå har vi for en gang skyld tatt oss en fridag (i går : ). Mye trening i det siste har gjort at både Tam og jeg gikk for halv maskin.

På trening i dag var det nok av sprut, men så var det den avstandsdirrigeringa da... Jeg blir rett og slett ikke klok på den. På enkelte økter venter han i sju breie og sju lange på kommando, mens på andre økter har han liksom ikke ro i rompa.

Det virker som at _en_ feil gjør at hele verden raser sammen for han. Og siden han av og til flytter på rompa på oppsitten, er det veldig vanskelig å ligge på 100%...

Tror jeg skal prøve å belønne hver stillingsforrandring på trening i morgen og attpåtil stå på veldig kort avstand (2-3 m) for å gjøre det ekstra lett.

Også var det hinderet. Her skjer det også mye rart for tida... Veldig vanskelig å få øvelsen så stabil at vi kan begynne med konkurransemessig gjennomføring, men nå tyder det i alle fall på at sitten på andre siden ikke rotes sammen med stå ved kjegla. Det som er problemet nå er først å fremst å få han til å gå ut etter en feil. Hvis jeg feks feiler han for en tjuvstart, får det han til å bråstoppe gang på gang etter hoppkommando fra utgangsstilling, etterpå. Det virker også her som at han er veldig var for å bli feilet. Tror konklusjonen må bli den samme her som for avstandsdirrigeringa: senke kriteriene nok til at vi kan ligge tett opp mot 100% på neste økt.

De andre øvelsene begynner å bli bra, men VR og generalisering gjenstår. Og ikke minst: trening med andre hunder :| Forstyrrelser blir nok den største utfrodringa i helgen også, som de var det i LP1-debuten.