De fleste av oss tar fra tid til annen snarveier i treninga. Noen gjør det bevisst på enkelte øvelser, andre gjør det ubevisst på stort og smått. Uansett om man tar snarveier bevisst eller ikke, så havner man ofte i etterkant i den situasjonen at man vil rykke tilbake til start og rette opp i problemer man har fått som følge av snarveier.
Jeg har sikkert flere øvelser der noen vil hevde at jeg har tatt snarveier (kommer an på øyet som ser og hvor høye mål man setter seg), men en øvelse hvor jeg definitivt har tatt en snarvei er bruksøvelsen kryp.
Mitt idealbilde på den krypende hunden er ca slik: En hund som ligger tungt nede med framparten (bryst og albuer skal berøre bakken) og som beveger ett og ett bakben diagonalt med tilsvarende frambensbevegelser. Hunden skal være så lav som mulig med kroppen og relativt lav med hodet. Hunden skal ikke stresse, og den skal være stille under krypen. Den skal forøvrig følge førers retning og tempo, akkurat som vi ønsker under fri ved foten.
Tam og jeg har vært på etterskudd med krypen helt siden vi stilte til start i C (neste nederste bruksklassen, som er den første klassen med kryp på programmet). Dette har ført til at vi har tatt opptil flere snarveie for at øvelsen ikke skulle forhindre oss fra opprykk til neste klasse. Etter sist sesong bestemte vi oss forøvrig for at nok er nok.
Det var først og fremst parallelle bakbensbevegelser vi ville til livs. Det har vi nå brukt mange økter på å prøve å lære inn på nytt. Det er en gang slik at desto flere ganger hunden har blitt belønnet for en adferd, desto vanskeligere blir det å erstatte denne adferden med en ny/annen adferd som ligner. Vi rykket derfor HELT tilbake til start og har hatt fokus på følgende under treninga, for nå å få krypen slik vi vil ha den:
1) Klikket og belønnet for å ligge helt i ro med "lav intensitet" (feks uten å logre)
2) Beveget meg forsiktig bakover med hunden liggende framfor meg med fronten mot meg og klikket så snart hunen beveget ETT bakben. Etter mange klikk for parallelle bakben var dette så vanskelig å få til at jeg lokket hunden med en godbit fra side til side for å få den til å flytte på ett og ett bakben.
3) Etterhvert har jeg øket vanskelighetsgraden veldig sakte slik at jeg etterhvert kan klikke etter å ha fått flere bevegelser med ett og ett ben.
Filmen under viser hvordan en trening midt på dagen i dag, med hunden i front, så ut.
4) Etterhvert som vi har begynt å få frem ønskede bakbensbevegelser med hunden i front, har vi igjen begynt å trene med hunden ved siden. Dette vises i klippet under.
Det som nå er spennende er om vi klarer å ha god nok treningsdisiplin til at vi ikke igjen(!) må slurve for å være klare til neste konkurranse, som er senest i mai :)
Innlegg
