Status/plan for Bill

Hmmm…. Noen år siden jeg har blogget (faktisk over fem år siden!) J

Men det betyr ikke at jeg har lagt opp!

Dvs, jeg har i alle fall gutset igjen på treningssiden nå de siste to årene.

Jeg har nå en ny BC som heter Bill og som er ca to og et halvt år (fikk opprykk til elite LP i august).

Tam lever i beste velgående, men har nå nettopp blitt 11 og han er nå kun med på trening når Bill og jeg trenger han.

Selvsagt går han tur og er familiehund og trives med det, men elsker fremdeles all slags trening og kunne nok tenkte seg at han fremdeles var førstesatsningen.

Denne posten er om status og kort om plan videre, og det er et eksempel på hva jeg tenker/skriver med jevne mellomrom for egen del, for å ta en fot i bakken og å stake ut kursen for videre trening.

Denne gangen fikk jeg plutselig det innfallet at jeg, mot normalt, skulle poste det i bloggen.

Det som følger er derfor veldig knapt og mest for egen del, men det viser forhåpentligvis både litt av hvor vi står og hva vi tenker om veien videre på en slik måte at kanskje andre også kan ha nytte av det.

Jeg har her ramset opp status og plan for alle øvelser, og i januar har jeg tenkt å fordele fokus jevnt på alle øvelsene slik at jeg i februar igjen kan plukke ut de delene der jeg føler det er størst behov.

Om det blir mer blogging i tiden som kommer, gjenstår å se...

Status og plan videre, 21.12.2015;

1) Felles

Status:

Virker veldig trygg, men samtidig mye fokus på hudene ved siden av når førere går tilbake/står inntil (noe som utgår i den nye øvelsen).

Legger seg tregt på avstand i disse situsjosnene.

Virker som han har fin fokus ved start av øvelse, men jeg anser dette som mindre viktig nå når neddekk ikke skal skje fra utgangsstilling.

Plan:

Unngå å gå inntil (pt. bygger vi i feil retning når vi gjør dette).

Belønn heller i front og ta han ut av dekken etter belønning i front dersom det ikke kalles inn.

Ikke trene sitt/dekk med ekvipasjer som trenger høy frekvens eller som ønsker å belønne på en måte som er for spennende for Bill (han skal tåle det bedre enn nå før det skjer).

Trene med hunder der det er ok å trene neddekk fra sitt på avstand etter 1-3 min med fellessitt.

Bruke Tam mye til denne treningen slik at Bill blir kjent med øvelse/begynner å kjenne seg igjen i hva som skal skje når.

Det skal belønnes med så høy kvalitet som mulig (uten at det går utover de andre).

2)

      Også felles (øvelse 1 er sitt, øvelse 2 er dekk, men de er slått sammen…)

3) Fvf

Status:

Tåler forstyrrelser mye bedre enn for 3 mnd siden, men trenger fremdeles å få større forventninger, særlig med forstyrrelser.

Med høy frekvens og lite forstyrrelser begynner det å se bra ut.

Vi mangler mest på rygging, holdter og vendinger på stedet (ofte skeiv og det varierer om han sitter inn bak eller ut på siden).

Plan:

Baklengskjede lange, enkle strekker.

Trene rygging, både med og uten hjelp.

Rett fram, venstre og høyre holdt.

Vendinger på stedet.

Det som er vanskelig skal isoleres og trenes med høy frekvens.

Pirking skal skje uten forstyrrelser, først! Og det skal trenes med forstyrrelser!

4) Z

Status:

Stå trenger å bli mer spontan/ikke flytting av føtter rett etter at momentene er utført

Plan:

Fokusere på stå;

Ved baklengskjeding av flere momenter så skal stå være det siste oftest.

Trenger også å trene stå/bråstopp isolert.

5) Innkalling

Status:

Har trent lite bevisst på denne øvelsen i lang tid.

Kjører av og til direkte innkallinger som belønnes med leke bakover/ved siden, uten hel innkomst.

Stort sett ikke helt tilfreds med momenter når jeg tester dem, men treningen har vært mer preget av testing av status enn av trening.

Ikke spontan nok, verken i stå eller dekk enda.

Plan:

Kjøre direkte innkallinger med stor fart som blir belønnet direkte/bakover.

Legge en strategi for å trene momentene på en slik møte at vi begge begynner å like og trene på det.

6) Ruta

Status:

Har trent «fram» til synlig musematte i det siste, med fin lyst og fart.

Vekslet mellom  «ja» med direkte belønning (kaster ball rett på han/på matta), «ja» med omvent lokking før kaste ball rett mot han på ruta og i noen tilfeller har jeg sagt «ja» før matta.

Han har fin fart til ruta, men skal bli flinkere til å finne midten (dypt) på første forsøk.

Plan:

Fortsette å fokusere på matte/fremadsending og rute hver for seg;

Fremmadsending skal trenes med musematte med gradvis mer fokus på å kunne sende med gradvis mindre hjelp og med fokus på kjapp reakjson på «jan»

For ruta skal det fokuseres på å finne midten dypt på første forsøk.

Hel øvelse haster ikke!

7) App

Status:

Har trent lite på vanskelig dirrigeing, men han kan kjøre hel øvelse med kon + apport veldig fint dersom det gjøres enkelt (for eksempel at han får en repp med bare app fra kjegle til v, før vi kjører hel øvelse med app til venstre).

Plan:

Trene en og en side pr økt.

Baklengskjede, men repetere både app og kon, før øvelsen kjedes for en side.

Fremdeles hovedfokus på å belønne opptak for å få stor forventning inne umiddelbart fra opptak.

Innkomst trenes separat/enkelt.

8) Rundt

Status:

Dette begynner å ta form, men det er en del igjen før vi har ferdig øvelse.

Virker som han begynner å bli veldig flink på alle enkeltdelene, men hovedfokus bør nok ligge på…;

Plan:

1)      Opptak + hopp og inntil selv om jeg står plassert lang til siden for apport/hinder.

2)      Mange repetisjoner rett inn/belønning inne hos meg etter runding (med belønningssignal rett etter runding eller på tur inn).

3)      Av og til avstandbelønning ut til venstre rett etter runding (han runder fra venstre til høyre).

4)      Når vi setter sammen skal det fortrinnsvis være med venstre apport (for å forsterke at han legger seg inntil kjegla ved runding)

5)      Rundt og tilbake til meg skal kjøres mye når vi har med noen til å legge ut apporter

6)      Momentene (stå/sitt/ligg) skal trenes fortrinnsvis med direkte belønning (ball i fanget på direkten etter tidlig belønningssignal).

9) Neseprøve

Status:

Begynner å se veldig bra ut når vi trener med lite forstyrrelser og lavintensitetsbelønninger.

I det siste har jeg også sett at forstyrrelser og lek som belønning ikke umiddelbart fører til at han panikkplukker den første pinnen.

Plan:

Fortsette som vi har gjort det i det siste; hel øvelse men gjøre det så enkelt som mulig slik at vi får et par trygge gode repetisjoner med god margin på hver økt.

Deretter 1-2 reps hvor vi tøyer strikken (litt mer forstyrrelse, litt mer intensitet i belønning – lek i stedet for godis).

10) Avstand

Status:

Vi har i det siste fokusert nesten bare på sitt fra stå og har vært mest opptatt av at han skal tenke bakover framfor å ha null bevegelse i bakbena.

Har også trent veldig mye frivillig og det har gått opp et lys slik at han nå er veldig bevisst på at han skal bakover.

Skal fortsette å fokusere på sitt fra stå også videre, siden det er denne stillingsforandringen som er den desidert vanskeligste for oss, men skal også få med helhet/konkurransefokus/avstand for de delene av øvelsen som nå er enkle.

Plan:

Fortsette å trene frivillg sitt fra stå (si «sitt» samtidig med at han setter seg)

Belønne hver rep som er innafor og la lista ligge veldig lavt så vi ligger langt unna frustrasjon.

Ha fokus på å øke avstand og å trene det andre steder enn hjemme slik at vi får tøyd oss mot konkurranse-setting.

Haster ikke med å trene helhet, men han kan få litt trening med å vente på kommando + forstyrrelser/kommandant, konkurransemessig avstand etc innimellom, men kun på de delene av øvelsen som vi har kontroll på.

Solid utvidelse av verktøykassa for trening av feltsøk

I helga har Maria Hagstrøm vært hos oss i Buvika og holdt feltsøk-kurs.

Jeg har tidligere skrevet om å låne fra andres ryggsekk, og det er nettopp dette vi gjør når vi går på kurs - eller rettere sagt, vi prøver å ta noen snarveier ved å fylle vår egen verktøykasse med verktøy som andre har erfart er gode verktøy.

Maria har gjennom flere tidligere kurs bevist at hun har en veldig solid verktøykasse når det gjelder lydighetstrening, så jeg var spent på hvor mye hun hadde mhp. feltsøk. Og Maria skuffet ikke! :-)

Det var faktisk nettopp mangfoldet hennes som imponerte meg i helga. Jeg skal ikke prøve meg på noen oppsummering av helga, for det har allerede Trine og Agnete gjort veldig bra i denne, denne, denne og denne posten! Anbefalt lesning!

Det jeg derimot må skrive noen ord om er noe som skjer noen få ganger i løpet av et år - at man virkerlig blir satt ut av smådetaljer i andres trening. Jeg blir ofte imponert både av andres trening og av å se virkelig gode ekvipasjer i konkurranseringen, men jeg snakker nå om slike øyeblikk der du virkelig blir stående og måpe og nesten blir sentimental :)

Maria bydde på et slik øyeblikk i helga. Trine og Vilja har trent mye på å få Vilja til å komme tilbake med lekene i stedet for å bli stående (eller å stikke avgårde). Og de er definitivt på rett vei, men altså, Maria viste en bitteliten sak som tok kaka for meg denne helga (vanskelig å forklare med få ord):

Trine har gjennom flere pass i helga trent hold fast ved at Trine drar i en gjenstand mens Vilja holder i mot. Veldig bevisst bruk av belønningssignalet "ja", null skravling før belønningssignalet gis og veldig gode belønninger gjorde at vi så fin framgang for Viljas hold-fast (jeg kunne skrevet mange skjermhøyder om akkurat denne bruken av belønningssignal og fravær av støy før belønningssignalet - noe som gjør belønningssignalet til et knviskarpt treningsverktøy, men det får bli en annen gang).

Så var det dette med å komme tilbake med gjenstanden da: Trine fyrer opp Vilja med sin rosa Kong Wubba, og i det Trine avslutter leken tilbyr Maria Vilja en gjenstand som hun holder tak i med begge hendene (kort avstand fra Trine!). I det Vilja griper lyder belønningssignalet fra Trine momentant "JA!", og Vilja slipper og snur seg på direkten og hugger tak i kongen. Slik fortsetter de, mens de øker både avstanden mellom Trine og Maria og lengden på hvor lenge Vilja må holde før belønningssignalet kommer. Magisk effekt i løpet av noen veldig få treningsminutter! Når Maria slipper gjenstanden uten at belønningssignalet har kommet, snur selvsagt Vilja og løper mot Trine (eller rettere sagt kongen!) mens ho holder gjenstanden hardt fast, uten å tygge!

Jeg har gjort mye som ligner på dette, både i feltet og under meldingstrening i rundering, og dette ligner mye på den slipp-treninga som en del oppegående ipo-folk bruker for å trene slipp fra figuranten, men likevel :) Ved å sette sammen de riktige treningsverktøy kan man få den magiske effekten som gjør at noen får superresultater i løpet av kort tid, mens andre trener og trener og trener og trener og... :-)

Opprykk til A rundering

Det er gull verdt å ha en ryggsekk full av gode treningsverktøy! En slik ryggsekk er noe man opparbeider seg over tid, og innimellom ser man at de eldste er eldst, og at det kan være gull verdt med erfaring. Derfor er det av og til lønnsomt å kunne låne fra andres ryggsekk (ja jeg har alltid sagt at man skal trene med mange forskjellige, fra ulike miljøer!).

Siste høst lånte vi fra Cecilie Køstes ryggsekk:

Jeg synes det har vært en kamp å få Tam til å vise den store lysten i feltsøket. Han har lært alt det grunnleggende nokså godt, men det har liksom manglet litt på "lysten", selv om jeg synes jeg har hatt superfokus på gode belønninger.

Vi kunne helt sikkert ha løst dette med mye god trening over tid, men i høst tok Cecilie Køste tak i nakken min og sa: Prøv med gjenstander i snor! Hun mente at dette kanskje kunne trigge Tam det lille ekstra. Som sagt så gjort, vi tok tak i det på direkten. Morten og Cecilie som snordragere og Tam og meg som feltsøkere.

Vi brukte sporline i gjenstanden og la den ut på "normal måte". I det Tam slo på gjenstanden og var på tur til å gripe, forsvant den! Tam måtte ta opp jakten og innhente gjenstanden for å få tak i den. Og da ble det selfølgelig en real drakamp.

Denne måten å belønne gjenstandene/funnene på har vært brukt kanskje på opp mot 15 gjenstander, siden i høst (kombinert med vanlige gjenstander uten snor), og i helga fikk vi gjort opp status: 10 poeng på feltsøket begge dager! Opprykket ble sikret søndag :-)

Tilbake til start - kryp...!

De fleste av oss tar fra tid til annen snarveier i treninga. Noen gjør det bevisst på enkelte øvelser, andre gjør det ubevisst på stort og smått. Uansett om man tar snarveier bevisst eller ikke, så havner man ofte i etterkant i den situasjonen at man vil rykke tilbake til start og rette opp i problemer man har fått som følge av snarveier.

Jeg har sikkert flere øvelser der noen vil hevde at jeg har tatt snarveier (kommer an på øyet som ser og hvor høye mål man setter seg), men en øvelse hvor jeg definitivt har tatt en snarvei er bruksøvelsen kryp.

Mitt idealbilde på den krypende hunden er ca slik: En hund som ligger tungt nede med framparten (bryst og albuer skal berøre bakken) og som beveger ett og ett bakben diagonalt med tilsvarende frambensbevegelser. Hunden skal være så lav som mulig med kroppen og relativt lav med hodet. Hunden skal ikke stresse, og den skal være stille under krypen. Den skal forøvrig følge førers retning og tempo, akkurat som vi ønsker under fri ved foten.

Tam og jeg har vært på etterskudd med krypen helt siden vi stilte til start i C (neste nederste bruksklassen, som er den første klassen med kryp på programmet). Dette har ført til at vi har tatt opptil flere snarveie for at øvelsen ikke skulle forhindre oss fra opprykk til neste klasse. Etter sist sesong bestemte vi oss forøvrig for at nok er nok.

Det var først og fremst parallelle bakbensbevegelser vi ville til livs. Det har vi nå brukt mange økter på å prøve å lære inn på nytt. Det er en gang slik at desto flere ganger hunden har blitt belønnet for en adferd, desto vanskeligere blir det å erstatte denne adferden med en ny/annen adferd som ligner. Vi rykket derfor HELT tilbake til start og har hatt fokus på følgende under treninga, for nå å få krypen slik vi vil ha den:

1) Klikket og belønnet for å ligge helt i ro med "lav intensitet" (feks uten å logre)

2) Beveget meg forsiktig bakover med hunden liggende framfor meg med fronten mot meg og klikket så snart hunen beveget ETT bakben. Etter mange klikk for parallelle bakben var dette så vanskelig å få til at jeg lokket hunden med en godbit fra side til side for å få den til å flytte på ett og ett bakben.

3) Etterhvert har jeg øket vanskelighetsgraden veldig sakte slik at jeg etterhvert kan klikke etter å ha fått flere bevegelser med ett og ett ben.

Filmen under viser hvordan en trening midt på dagen i dag, med hunden i front, så ut.

4) Etterhvert som vi har begynt å få frem ønskede bakbensbevegelser med hunden i front, har vi igjen begynt å trene med hunden ved siden. Dette vises i klippet under.

Det som nå er spennende er om vi klarer å ha god nok treningsdisiplin til at vi ikke igjen(!) må slurve for å være klare til neste konkurranse, som er senest i mai :)

Blir vi bedre?

Vi har allerede kommet langt inn i det nye året og selv om vinteren er off season, så ligger vi ikke på latsida!

Jeg synes vi har fått trent veldig bra den siste tida, ikke minst på det vi vanligvis er alt for dårlige til: konkurransetrening og trening sammen med andre.

Tam er på alle måter en veldig artig hund å trene, og nå virkelig føler jeg på at han bare blir mer og mer "moden" for hver uke som går. Sagt på en litt mer konkret måte så synes jeg at vi blir bedre!

De første årene jeg hadde Tam syntes jeg at det var en utfordring å få han til å løpe så fort som jeg ville, å ha den intensiteten i øvelsene som jeg ville ha etc, men med beinhardt fokus på dette over tid, så synes jeg nå virkelig at vi begynner å se resultater. Han er fremdeles ikke en border collie av typen som løper alt han klarer i alle situasjoner, men vi er på vei dit :-)

Vi har fremdeles et godt stykke vei å gå før vi har alle lydighets- og bruksøvelser godt nok på plass til at vi kan hevde oss i A spor/rundering og elite lydighet, men for tida er det veldig artig å trene Tam, og det synes på han at han også synes det er artig på trening! Ikke bare av og til, men på hver trening!

Vi har i helga igjen hatt besøk av Maria Hagstrøm og ho holder beinhardt fokus på hvor viktig det er med helhetstanker og konkurransetrening, men det som i alle situasjoner er det aller viktigste for å få en god konkurransehund er at hunden trives i konkurransesettting.

Det store målet for vinteren er og blir nettopp dette: Å lære Tam å virkelig like å trene sammen med andre, å virkelig like å trene med konkurransemessige forstyrrelser.

Dette er spesielt viktig for oss å holde fokus på dette da akkurat den biten med andre hunder er en av de aller største utfordringene med Tam (men joda - jeg vet at jeg har meg selv å takke!).

Vi har nå planer om elitedebut i april (ikke mindre enn to år etter at vi fikk oppryket!), debut i A-spor senest i mai og ikke minst å få tatt det siste opprykket i rundering også helt først på sesongen.

Det er noen konkrete øvelser som gjenstår, men de er det liksom bare å fortsette å trene på. Det som virkelig gjenstår er å få trent mye konkurransemessig, med andre hunder tilstede. Det er ikke noe man får til i ridehuset før jobb eller på kjøkkengulvet etter at ungene har lagt seg...

Feltsøkkurs med Maria Hagstrøm

Ikke gå glipp av dette kurset!

Helga 31. juli og 1. august arrangerer vi feltsøkkurs med en av våre absolutte favorittinstruktører, Maria Hagstrøm, i Trondheim.

Som vanlig holder vi knallhardt fokus på det praktiske, så det blir ei helg med mye hundetrening! :-)

Pris for deltagere med hund er 2500,-

Pris for deltagere uten hund er 1000,-

Send epost til hakon@canis.no hvis du er interessert.

Si fra om du vil delta med hund eller ikke.

Annica har blogga om kurs med Maria Hagstrøm

Annica har blogga om kurs med Maria Hagstrøm. Absolutt verdt å lese!

Tjuveri!

Jeg har stjålet følgende fra Linas blog:

Jag har bland annat fått jobba otroligt mycket med Pejlas inställning till tävlingssituationen. Så ett delmål var att få henne trygg i situationen. Nästa mål blev att få henne att tycka om situationen - att trivas och ha roligt i tävlingslika miljöer. Detta har varit vårt stora jobb iår, och det känns betydligt mer tillfredställande att känna att det målet är i hamn. Att titta tillbaka på hur jag lyckats vända hennes rädslor till något positivt. Det är häftigt.

En av de største begrensningene Tam og jeg pr nå har ift. å lykkes på konkurranser (foruten det å alltid trene mer og bedre : ) er nettopp det Lina skriver om.

Veldig vanskelig, men samtidig veldig enkelt. Og omvendt :-)