Dette er en oppfølger til denne posten.
Det finnes helt sikkert mange veier også til dette målet.
Tam har lært å slippe leken gjennom tre varianter:
1) Bytte med godbit, hvor jeg i starten har sagt "takk" samtidig med at jeg presenterer godbiten
2) Ved passivitet, hvor jeg i starten har sagt "takk" samtidig med at han slipper frivillig
3) Bytte med en anne leke, hvor leke 1 blir passiv samtidig med at jeg sier "takk" og presenterer leke 2.
Jeg har forøvrig aldri lagt vekt på å få så god stimuluskontroll på dette at han bare slipper på kommando.
Status på Tams slipp pr. i dag:
- Han slipper momentant dersom han tilbys en godbit (med eller uten slippkommando)
- Han slipper nokså raskt ved "takk" + passivitet
- Han står en stund + river og sliter litt før han slipper ved kun passivitet
- Bytte mellom to leker er uproblematisk
- Dersom det er riktige (feil) forstyrrelser kan han finne på å slippe midt i leken (løpetid og/eller kort avstand til andre hannhunder er klassikeren)
. Jeg kan ikke komme på at han har sluppet leken frivillig hos figurant, med unntak av et par ganger hos figuranter som har hatt høyløpske tisper (jeg tror aldri han har _forlatt_ en figurant midt i belønningen)
Førstepri er alltid at hunden er glad i å leke, men det går fort på bekostning av både det ene og det andre dersom det er vanskelig for en figurant å få hunden til å slippe. Dette er etter min mening ildprøven for om du har en god slipp eller ikke (gjelder selvsagt for de hundene som skal belønnes av figuranter).
Dersom figurantene ikke får hunden din til å slippe, så er det etter min mening en solid ulempe. I mine øyne så er det en myte at hunder som ikke kan å slippe er hetere i leken. Jeg har i alle fall tilgode å se en sammenheng mellom dårlig slipp og intensitet i leken.
Det jeg derimot har sett mange eksempler på er at hunder (ekvipasjer) med dårlig slipp har en del "unoter" som går utover kvaliteten på treningen. Dette gjelder særlig ved bruk av figuranter, da fører selv ofte har lært seg små-triks som gjør at hunden slipper ok.
Så til det jeg egentlig hadde tenkt å skrive om - Hvordan de på Forsvarets Hundeskole i dag trener slipp, eller det de kaller "utkalling":
Når hunden henger fast i figuranten går fører tett opp til hunden og presenterer en bitepølse samtidig som slippsignalet (utkallingssignalet) kommer. I praksis så betyr altså slipp-signalet "bit her i stedet!".
Så snart slippen er momentan på en gitt avstand, begynner de å strekke strikken mhp. avstand.
I mitt hode, ingen dum metode :)
1. april 2009
Hvordan lære inn slipp?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Jag tror inte att det viktigaste är hur man lär in släpp-kommandot, det viktigaste är hur man upprätthåller det. Missy har ett väldigt bra "tack". Jag belönar det ofta med ny lek (ofta lite häftigare lek än innan) och om hon någon gång inte skulle släppa avslutas leken direkt.
Enig med Fanny! Susi har hatt en utrolig bra slippkommando (vel for mange mange måneder siden) og nå får jeg det bare ikke til, med mindre jeg presenterer godbit eller tar hånden mot lomma (eller har en bedre leke enn den hun har i kjeften)
Blir ikke kvitt problemet... De få ekstra sekundene hun får dratt i den leken betyr tydeligvis veldig mye for henne.
Kan du forklare den siste metoden du nevnte trinn for trinn, klarte ikke helt å se den for meg!
Enig med deg Fanny - det er nok det å opprettholde en god slipp som er utfordringen.
Svar til Lene Kristin:
Metoden benyttes under bitearbeid, der det nok for de fleste er vanskeligere å få til en god slipp enn under "vanlig lek".
De gjør noe ala dette:
1) De presenterer noe som hunden vil ha (minst) like mye som det den har i munnen, helt opptil munnen på hunden, samtidig med at de sier slipp.
2) I det hunden slipper er det full belønnning.
3) Dette gjentas til hunden har en skikkelig god slipp på gitt avstand
4) Avstanden økes gradvis og man følger etterhvert "vanlig framgangsmåte" ift. variabel belønning, konkurransetrening etc for å få "slippen" konkurranseklar/klar til bruk i praksis.
Legg inn en kommentar