Denne posten startet som en e-post, men jeg villet meg såpass ut på
vidda at jeg limer det inn i bloggen i stedet :)
Her følger e-posten, litt omskrevet.
En god trener trenger ikke konkurranseresultater for å bevise at han/hun er verdens beste.
Jeg har som mål å ikke ha det behovet, men det har jeg foreløbig.
En god trener lar seg ikke påvirke av den hunden man har mellom hendene
(da er det resultater og status og ikke hundetrening som er drivkraften).
Jeg har som mål å bli enda mer opptatt av å utvikle meg som trener og
ikke om å utvikle Tam som hund. Det siste kommer uansett som et resultat
av det første.
Her snakker vi om det de på Forsvarets hundeskole kaller indre og ytre
motivasjon :)
Men det er en litt annen sak enn diskusjonen om "gode vs. dårlige
hunder-mentaliteten".
Jeg har noen utfordringer med Tam (heldigvis) som det definitivt skal gå
an å løse (også heldigvis), uavhengig av hvor "bra" Tam er, men definitivt
avhengig av hvor god trener jeg er.
Når jeg klarer å løse en del av disse utfordringene så skal jeg slå meg
på brystet. Enda hardere enn jeg har for vane å gjøre nå.
En ting jeg misliker er når folk gjemmer seg bak at de ikke har like god
hund som andre, og noe som irriterer meg VELDIG er at jeg av og til
tenker den tanken selv.
Det jeg legger i Susan Garretts saying er at gode trenere får mer ut av
hundene sine enn mindre gode trenere.
At en god trener med gråstein-emne blir nr to og en dårlig trener med
diamant-emne blir nr en, er ikke interessant.
Dette framstår sikkert som litt usammenhegende, men det får du tåle.
E-posten dette er hentet fra var til Morten og var en del av en lengre diskusjon.
Mortens svar var som følger:
Jeg synes det er VELDIG viktig å skille BRA TRENING fra BRA HUNDER. Bra
trening er for meg mye vakrere å se på enn en bra hund. Og når en bra trener
en sjelden gang har vært så heldig å få tak i en bra hund blir det direkte
poetisk :-))
21. april 2009
God eller dårlig hund?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
6 kommentarer:
Jeg har som mål å utvikle hunden så mye som mulig, ikke om å utvikle meg selv som trener.
Det siste kommer uansett som et resultat av det første;)
Per, du lyver!
Hvis måler ditt var å få ENTEN Pax, Pavlov eller Pogue så bra som mulig, hadde du hatt bare en av dem.
Men joda, jeg er enig i at det er to sider av samme sak :)
Og bare så det er sagt, jeg kommer ikke til å slutte å konkurrere med Tam :)
Dette er noe jeg har hevdet hele tiden! Og som Morten så helt strålende sa det!Flott blogg idag!
Det val meg heidi Billkvam,som helt uten mening ble anonym!
Jeg fikk så lyst til å kommentere dette blogginnlegget, så jeg håper det er ok :)
Dersom noen hadde sagt til meg at det var JEG som gjorde hunden min god, ville jeg naturligvis blitt både smigret og glad - det har med min mestringsfølelse å gjøre. Det er moro å få til noe man har lagt mye arbeid og tankevirksomhet i.
Men når jeg ser på andre trene, må jeg innrømme at det som gir meg frysninger på ryggen, er de riktig, riktig talentfulle hundene! Det tror jeg er fordi min interesse for hundetrening har vokst ut fra en genuin interesse for hund, og jeg kan nesten få tårer i øynene de gangene jeg ser en hund som er et skikkelig naturtalent, være seg innenfor jakt, gjeting osv.
Det er jo ingen tvil om at en dyktig fører kan bidra til å gjøre et mindre godt hundemateriale bedre, og en dårlig hundetrener kan hindre et godt hundemateriale i å nå sitt fulle potensiale - dette tror jeg ingen er uenige i.
Poenget mitt er vel bare at jeg ikke skjønner hvorfor vi skal være så redde for å snakke om gode og dårlige hunder. Det er jo et faktum at de fins, akkurat slik det fins gode og dårlige hester innenfor hestesporten.
Järverud sa vel noe slik som at "Man har den hunden man har", og det synes jeg er en fin tankegang, men det er ikke meningen at man skal slite seg ut på alle hunder, og jeg synes heller ikke det er noen skam å være fascinert av de virkelig gode individene - om ikke annet som inspirasjon til arbeid med egen hund.
Grete :)
www.workingspirit.se
Jeg er helt enig i at det kan være veldig stor forskjell på en "god" og en "dårlig" hund, fra naturens side.
Poenget mitt er egentlig bare at alt for mange (sikkert inkludert meg selv) har en tendens til å fokusere på andre ting enn det vi faktisk kan gjøre noe med :)
Legg inn en kommentar