Hvorfor unngår jeg ubehag og tvang i treninga mi?

Bruk av ubehag og tvang vs. belønningsbasert trening er et evig tilbakevendende tema. Denne gangen i form av et spørsmål jeg fikk via Canis' ekspertpanel.

Jeg tror mye av det jeg svarer på dette spørsmålet (se under), kan overføres til våre daglige, mellommenneskelige situasjoner, men at vi pga (dårlige) vaner ofte oppfører oss som usedvanlig dårlige trenere, når vi trener mennesker :)

Originalen av det som er gjengitt under kan du finner her.

[Spørsmål]
hei;) jeg er ei jente på 13 år, som har ei labradortispe. hun er 1 1/2 år nå.
og jeg lurer på; hvorfor er det galt å " ta " hunden når den gjør noe galt??
hundene stammer jo fra ulvene, og ulvetispene " tar " eller biter ungene når de gjør noe galt. og han Cesar fra hundehviskeren gjør jo på en måte det samme. og hundene reagerer ikke " nervøst " på det. så Hvorfor ser dere fra canis og sånt NED PÅ CESAR OG HUNDEHVISKEREN??
jeg sier IKKE at jeg synest at "canismetoden" ( ikke kjefte og sånt på hunden, men klikke ) er en dårlig ting. for jeg ser jo opp til canis...
men jeg ser like mye opp til hundehviskeren. og herligland hvor jeg skriver!!!
ja det er en hel veldig stor haug med spørsmål jeg skulle ønsket å stille, men nei:)
håper jeg får svar;)

[Mitt svar]
Hei! Interessante og alltid aktuelle spørsmål du stiller.

Jeg prøver å svare på dette ved å si hvordan jeg tenker om egen trening og eget hundehold, og hvorfor :)

Jeg prøver i så stor grad som mulig å unngå å bruke ubehag både under trening og ellers (jeg forklarer hvorfor etterhvert).

Det meste av det jeg lærer hundene mine er det relativt lett å lære dem. Det som begrenser hvor flinke de blir er som regel hvor mye treningstid jeg legger ned.

Når jeg føler at jeg har problemer, selv om jeg legger ned mye tid, så søker jeg råd hos andre, enten ved å gå på kurs, lese bøker eller snakke med hundevenner etc. Etter litt er det da som regel min treningsinnsats som igjen er begrensninga.

Alt av det jeg driver med med mine hunder er noe jeg selv vil karakterisere som lek, eller noe jeg driver med utelukkende fordi jeg selv synes det er artig (hvis jeg deltar på en leteaksjon, så er det litt mer alvor enn lek, men for hunden vil jeg at det skal være en lek).

Nettopp fordi jeg ser på dette som en lek for meg selv, synes jeg det er en absolutt forutsetning at jeg driver med dette på hundens premisser - jeg vil at hunden skal trives minst like godt som meg, og jeg vil at hunden skal være så trygg på meg som mulig, i alle situasjoner.

Det at mange mener at man må bruke ubehag og tvang for å lære hundene enkelte ting, tror jeg først og fremst bygger på våre egne vaner, mer enn på fakta.

Vi ser rett som det er at trenere som kun bruker belønning kan få til ting andre ikke får til ved bruk av ubehag, men absolutt også omvendt :)

For meg er altså vaner et stikkord, og der kommer jeg også inn på det som ofte omtales som "naturmetoden". Det at ulvemor håndterer valpene sine på en bestemt måte er ikke for meg noe "bevis" på at dette er den beste måten drive hundetrening på for meg.

Husk at ulvemor sjelden har behov for å lære valpene slike ting som vi ønsker å lære våre hunder, og husk også at ulvemor er utstyrt med veldig begrensende ressurser, både når det gjelder intelligens, mat, lek etc, noe som vi selv har tilnærmet ubegrenset tilgang på.

Jeg håper og tror at jeg er en smartere hundetrener enn en ulvemor når det gjelder å lære mine hunder fri ved fot, sitt, ligg, innkalling, hoppe inn i bilen osv :)

Når det er sagt så synes ikke jeg det fy fy å bruke ubehag eller tvang. Jeg gjør det ofte også selv(!), men jeg prøver i så stor grad som mulig å unngå det da jeg vet at jeg kan lære hundene like mye (MER!) uten dette. For meg er det en utfordring å gjøre det meste så artig for hundene som mulig.

Vi bør alltid være klar over at selv om bruk av ubehag og tvang kan være veldig effektivt, så vil det av og til resultere i at vi får med bivirkninger på kjøpet. Disse bivirkningene behøver riktignok ikke å være/bli synlige der og da.

Dette er bivirkninger som vi som mennesker også kan kjenne oss igjen - for eksempel når vi har en sjef, en kollega eller en venn/veninne etc som gjør noe mot oss som vi ikke liker. Dette kan skape utrygghet, mistrivsel, at vi heller vil gjøre noe annet enn å være sammen med denne personen etc.

Når det gjelder hundeviskeren er det litt vanskelig for meg å kommentere han, da jeg ikke har sett veldig mye av han. Jeg er sikker på at han kan få gode resultater (uansett om han bruker ubehag eller belønning), men det jeg synes det er viktig å minne seg selv på, er at dersom vi bruker ubehag/tvang, så må vi forvente å få enkelte uønskede bivirkninger med på kjøpet.

Lykke til med treninga - jeg er sikker på at du klarer å balansere dette helt fint, slik at du både får gode resultater av treninga di, og at du samtidig får en trygg og glad hund :)