Det jeg har blog'et om de siste 2-3 gangene startet med et sitat av Susan Garrett, hvor hun sier at vi kan måle kvaliteten på treninga utifra vårt humør.
Og jeg startet egentlig med å si at jeg mener dette er fornuftig :)
Men via noen kommentarer endte jeg med å argumentere for at jeg mener at man fint kan trene selv om man er i dårlig humør før man starter treninga.
Her finnes det selvsagt 1000 nyanser, men poenget mitt var at en god trener ikke skal la seg påvirke av sitt eget (dårlige) humør.
Heidi mener at en hund ikke lar seg "lure", uansett vilken metode vi bruker!
Det en hund virkelig vet forskjell på er bra belønning og middels bra belønning, og den vet også forskjell på ubehag og ikke ubehag.
Og utfordringen med å trene uansett hvilket humør man er i ligger nok her. Dersom hunden får erfaring med at når farsjan/morsan er i akkurat det humøret så belønner han/hun slik eller slik, så vil det påvirke treninga. Kanskje humøret også kan kobles med at vi belønner litt sjeldnere enn vanlig etc?
Alt dette spiller inn på kvaliteten på treninga, og humøret er nok helt klart med på å variere våre trenerprestasjoner.
Hovedpoenget mitt var uansett det som Heidi sier i sin kommentar:
En bra trener klarer å holde et minstenivå på treningen, slik at det går å trene selv om man er på dårlig humör!
2. februar 2009
Hva er ditt minstenivå?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
4 kommentarer:
Når vi trener så ofte som vi gjør ( forhåpentligvis....) så skal det noe til å være i like topp humør hver dag. Det jeg merker best er energinivået mitt, hvis jeg er trøtt og sliten etter en lang dag på jobb, er det vanskelig å gi like mye "jernet" i belønningene. Da må jeg rett og slett velge øvelser som ikke krever så mye energi fra min side, og heller ikke fra hunden- lavt energinivå er "smittsomt!!" Men legger man treningen fornuftig opp er det fullt mulig å trene selv om man er "pottesur" Og lykkes man er man kanskje i bedre humør etterpå :D
hei og hopp!! Artig å lese på bloggen din! SEr du er instruktør og har derfor et par spørsmål til deg.. ENDELIG noen som kanskje kan gi meg noen gode råd...?
Jeg har en jamthundvalp på fire og en halv måned. HUn har den siste tiden blitt ivrig på å bjeffe når det går folk forbi huset, og andre ganger vet jeg ikke helt hva hun bjeffer på. Dette skjer når hunden er utenfor huset alene. Hun er sterk psykisk så jeg tror ikke det har noe med at hun kan være redd. Hun er fryktelig sosial og kanskje vil hun bare bort å hilse på dem som går forbi.. jeg vet ikke helt. Men syns det er utidig med en hund som bjeffer på forbipasserende. Hun er ikke likedan når vi er sammen med henne ute på tur. Da kan hun være stille selv om hun ser både folk, biler osv.
Har prøvd å distrahere henne med å kakke i vinduet til henne, eller åpne ytterdøren når står ute, bare for så å lukke den igjen. Og andre ganger har jeg rett og slett tatt henne inn igjen. Men jeg syns ikke denne bjeffingen gir seg. Har du noen tips? HUn er stille innomhus, og i bil, og ellers.
Dette med "humør" synes jeg er interessant, Håkon, men hva menes med humør? Har akkurat filosofert litt rundt dette i egen blogg. Tror vi bør klare å overstyre et "dårlig humør", gjøre rett overfor hunden så lenge vi er i økta. Særlig hvis dårlig humør betyr hissig, sint og utålmodig. Klarer vi ikke å skjerpe oss, bør hunden få slippe oss. Vi må ikke la sinne og kort lunte (hvis det er dårlig humør) ødelegge for hunden (eller andre). Er vi "bare pottesure", er det kanskje en sjans for at en runde med hunden gjør oss glade igjen? Er jeg sliten, nedfor, med lite energi er min erfaring at innendørs shapingøkter med små knallforsterkere virkelig kan redde dagen og er bedre enn ikke noe. Ha med oss hodet, ikke la følelser styre økta så går det bra uansett humør. Tenker jeg.
Mye fint lesestoff her. Når det gjelder humør og trening så har jeg også en mening å "slenge inn" her. Koble ut det sure. Legg konsentrsjonen på det du skal trene på. Etterpå har du glemt at du var sur. Jeg sto på en parkeringplass med bikkja mi før jul. Hver ettermiddag! For å trene inn en god "sitt". Har en vill boxer hann på 40 kg som "tilter" når han ser andre hunder. Ikke sint, bare helt gal. Jeg begynte å få problemer med å holde ham, så derfor trening på korrigering. Kun meg og bikkja. Nå er det en fryd å gå tur med ham.
Skal love deg det ikke var like motiverende å kjøre ut, dag etter dag. Men det ga resultater og jeg var blid "som ei lerke" etter hver trening. Nå kan jeg delta på Boxertreff, samtidig som jeg får trent litt. Det gikk ikke for noen måneder siden.
Ha en fortsatt flott meningsfyllt hundemandag i snøværet!!
Legg inn en kommentar