Overvær og lydighet

Onsdag var det ny økt med hundetroppen. Det ble ei økt med overværsarbeid og ei økt med lydighet.

Når vi trente overvær kasta vi gjenstander ut fra en vei som vi brukte som "patruljesti" (pga mye snø). Tam fik to reps med tre gjenstander og markerte to av tre på begge repetisjonene. Dårlig lys under treninga gjorde at jeg var litt usikker på hvilke gjenstander han tok på syn og hvem han tok på vær. Dårlig/lite vind gjorde at jeg også på denne økta valgte å legge de fleste gjenstandene synlige. En av gjenstandene var ikke synlig, og den tok han fint på vær. Vi er på riktig vei her, men vi må prøve å få satt av tid i dagslys og å få trent når det er gode vindforhold.

Ellers så ble følgende problemstilling tatt opp: Hva bør man gjøre når hunden ikke markerer en gjenstand?

Vi er vel alle enige om at man ikke under noen omstendighet skal hjelpe hunden, men bare gå rett forbi.

Men hva gjør man hvis hunden markerer på tur tilbake?

Jeg mener bestemt at man må la hunden påvise når han utfører riktig adferd. Etter min mening vil det være ren avlæring å ikke belønne hunden ved riktig adferd. Hvis man mener at dette er å gi hunden "ett forsøk til", bør man i tilfelle legge opp treninga slik at hunden ikke får sjansen til å markere gjenstander feks. på tur tilbake til bilen. Dette kan man gjøre ved å ha en hjelper som plukker om gjenstander som ikke blir funnet, eller å legge opp trening slik at man ikke må gå fram og tilbake etter samme sti/vei.

På lydighetsøkta trente Tam og jeg på tungapport, hals, fri ved fot, avstandsdirigering og fellesdekk.

Det går framover med tungapporten, og vi er på samme nivå ute som inne. Han holder fint og kan nå plukke opp i front (1 m avstand) og komme inn og avlevere. Med denne vekta (laveste vekt på en slik apportbukk), kan vi nok på neste økt få med oss en hjelper og kjøre innkomst fra hjelper på lang avstand.

Pga. det veldig glatte underlaget ble det vanselig å få trent bra fri ved fot, men vi fant oss ei stripe hvor det var grusa. Hovedfokus var på helomvendinger og disse begynner å bli bra. Ikke minst pga. at jeg nå har bestemt meg for hvordan jeg beveger bena, så det blir likt for Tam på hver repetisjon :)

På fellesdekken trente vi med veldig lave kriterier: En rottis-hanne på 6-7 meters avstand på den ene sida, og en schæfer-hanne på tilsvarende på andre sida. Jeg holdt høy frekvens og trente kun med synlig fører. Max 45 sek mellom hver belønning. Tam lå støtt uten en lyd og med bra fokus.

Halsen sitter like løst ute som inne og han halser høyt og tydelig så snart jeg holder en godbit framfor han. Som jeg tidligere har skrevet, synes jeg det er greit å ha full stimuluskontroll på dette fra starten (ved å alltid holde en godbit synlig når halsing vil bli belønna). Jeg har derfor også testa litt "fading" av godbit for å se at den synlige godbiten ikke "fester seg for godt".